Do you trust this computer?

[Anonym bruker]

An inconvenient truth, Before the flood, Lo and behold. 

Jeg klarer ikke å la være å se slike dokumentarer - gjerne flere ganger. Det jeg ser skje i dokumentarene, speiler den følelsen jeg har når jeg beveger meg rundt i verden. 

Npr jeg ser på serier og filmer, dras jeg også mot dystopi. 

Jeg kan ikke fatte at jeg valgte å få barn. Det er så meningsløst, sett i et litt lengre perspektiv, og jeg skulle ønske jeg så det klart før. Dette er en nagende følelse jeg kjenner nærmest konstant. 

Jeg har kun gitt barna mine en framtid de vil feile i, selv om de er fra rike Norge. Jeg er vel død før alt tipper over stupet, men ungene og evt. barnebarn vil betale prisen...

Flere som trekkes mot det dystopiske, og som tenker mye på dette? 

 

Anonymkode: 8bcb8...578

[Anonym bruker]

Å tenke så mye på dette mener jeg er en sykelig fokusering på det. Jeg synes du skal søke hjelp for det er tydelig at du ikke greier å la være gjøre ting som du vet påvirker deg veldig negativt, og det er klassisk for visse psykiske problemer.

Slik du er nå støtter du det negative og har gitt opp. Skaff deg hjelp og begynn heller å fokusere på hvordan du kan være en positiv motvekt mot det du frykter. Og slutt å se slike filmer og slutt å google ting du vet er skadelig for deg.

Anonymkode: adc73...178

[Anonym bruker]

Tenk på alt dette er filmer som har ett bestemt budskap, som vil FÅ deg til å føle akkurat dette. Med bestemte virkemidler som musikk, bilde og tekst. Og husk at virkeligheten er mye mye mer enn bare dystopien som det disse filmene formidler. Tenk bare på den økende bevisstheten om plast i havet som skjer Akkurat Nå. Dette var nesten ikke tema for 15-20 år siden. Og vi kan være en del av løsningen. Ja, det er mye fælt og mørkt i livet og mange fine og uskyldige mennesker dør i krig og sykdom. Slik har det alltid vært, men noen heldige overlevde og kjempet videre gjennom tider med fattigdom, krig, sult, undertrykkelse og nød. Det er disse vi er etterkommere av i dag.

Anonymkode: 92e64...9f1

[Anonym bruker]

Dette var ikke ment som et rop om hjelp, men et spørsmål om samhørighet. Om andre også følte på denne følelsen. Og om andre reflekterte over innholdet i filmene mtp artificial intelligence og miljøet. Hvor vi er på vei, og om det finnes en mening. 

Selvsagt tenkte de ikke like mye på AI for 25 år siden. Teknologien var jo en helt annen. Men det er mange av tidligere spekulasjoner som har blitt en sannhet. Ting som tidligere var sci-fi. 

Også miljøspørsmålet har eskalert, men større menneskelig belastning på økosystemene. Forurensning, overbefolkning, sult og krig. 

Hele eksistensen blir da så meningsløs, når vi lever, kun for å grave vår egen grav. Når intelligensen mennesker besitter, har blitt en belastning i stedet for en fordel. Fra et ateistisk ståsted er det hele tilfeldig og poengløst, og fra et religiøst ståsted, er det bare et ondt eksperiment fra skaperens side. 

Og ta det med ro. Jeg går til behandling. Jeg har diagnosen dystemi og angst, men er ikke suicidal eller dypt deprimert. Jeg har levd i 40 år, uten mål og mening, og uten å ha en positiv innstilling til livet. 

Anonymkode: 8bcb8...578

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette var ikke ment som et rop om hjelp, men et spørsmål om samhørighet. Om andre også følte på denne følelsen. Og om andre reflekterte over innholdet i filmene mtp artificial intelligence og miljøet. Hvor vi er på vei, og om det finnes en mening. 

Selvsagt tenkte de ikke like mye på AI for 25 år siden. Teknologien var jo en helt annen. Men det er mange av tidligere spekulasjoner som har blitt en sannhet. Ting som tidligere var sci-fi. 

Også miljøspørsmålet har eskalert, men større menneskelig belastning på økosystemene. Forurensning, overbefolkning, sult og krig. 

Hele eksistensen blir da så meningsløs, når vi lever, kun for å grave vår egen grav. Når intelligensen mennesker besitter, har blitt en belastning i stedet for en fordel. Fra et ateistisk ståsted er det hele tilfeldig og poengløst, og fra et religiøst ståsted, er det bare et ondt eksperiment fra skaperens side. 

Og ta det med ro. Jeg går til behandling. Jeg har diagnosen dystemi og angst, men er ikke suicidal eller dypt deprimert. Jeg har levd i 40 år, uten mål og mening, og uten å ha en positiv innstilling til livet. 

Anonymkode: 8bcb8...578

Har du fortalt psykologen din at du er så fokusert på dette temaet og at du søker på nettet etter å finne andre å føle samhørighet med for dette negative livssynet?

Hvis du ikke har det, vis denne tråden til psykologen din. Og igjen - slutt å google slike ting, slutt å se slike filmer.

Du velger selv hva du vil fokusere på, hva du selv vil formidle, hvilken forskjell du skal utgjøre i dette livet. Du velger tydeligvis bevisst å grave deg ned i dette negative. Det er sykt.

Bruk engasjementet ditt på noe som gjør en positiv forskjell. Du har barn, da har du et ansvar for hva du bringer videre til dem, hva du lærer dem å fokusere på. Det er utrolig slitsomt med foreldre som har et slikt livssyn som du har, og det blir mer tydelig jo eldre barna blir. Så snakk med psykologen din om det du har skrevet i denne tråden, vis den gjerne til terapeuten.

Anonymkode: adc73...178

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du fortalt psykologen din at du er så fokusert på dette temaet og at du søker på nettet etter å finne andre å føle samhørighet med for dette negative livssynet?

Hvis du ikke har det, vis denne tråden til psykologen din. Og igjen - slutt å google slike ting, slutt å se slike filmer.

Du velger selv hva du vil fokusere på, hva du selv vil formidle, hvilken forskjell du skal utgjøre i dette livet. Du velger tydeligvis bevisst å grave deg ned i dette negative. Det er sykt.

Bruk engasjementet ditt på noe som gjør en positiv forskjell. Du har barn, da har du et ansvar for hva du bringer videre til dem, hva du lærer dem å fokusere på. Det er utrolig slitsomt med foreldre som har et slikt livssyn som du har, og det blir mer tydelig jo eldre barna blir. Så snakk med psykologen din om det du har skrevet i denne tråden, vis den gjerne til terapeuten.

Anonymkode: adc73...178

Altså, nå er det ikke så mye min psykiske helse, og hvordan heg Jan bedre den, som er temaet her, men... 

Psykologen vet jo selvsagtom dette. Er en grunn til diagnosene jeg har (er noen flere). Vi blir født med ulike måter å se verden på, ulike mestringsstrategier og ulike måter å håndtere traumer på. Jeg har jobbet i mange år med å akseptere at jeg har et grunnleggende negativt verdensbilde.

Jeg drar ikke ungene ned i noen gjørme. De ser ikke på meg som dyster og negativ. Jeg snakker ikke om negative ting 24/7, men min alenetid er fylt med denne dysterheten. Følelsen er der uavhengig av hva jeg gjør, men jeg erstatter den med ytre stimuli som musikk, filmer og dokumentarer, for da skyldes på en måte følelsen en ytre faktor framfor en indre. Jeg har stor innsikt i egne problemer, og de er der på tross av kunnskap og behandling. 

Men nå det er mer interessant å høre om andre i samme båt, enn å analysere meg i grunn. 

Anonymkode: 8bcb8...578