Jenta på 9 år plutselig redd om kvelden

[Anonym bruker]

Jenta på 9 har de siste dagene fått det for seg at rommet henned er skummelt. For et par dager siden begynte hun å gråte 30 min etter leggetid fordi hun var redd noen var bak fotenden av senga hennes. Prøvde å trøste henne, men endte med at jeg lot henne gå inn til storebroren å legge seg. I kveld ble hun redd når jeg skulle legge henne. Prøvde fiske etter hvorfor hun er så redd, og det viser seg ungene på skolen har snakket om innbruddstyver og kidnapping. Så hun er redd noen skal komme å ta henne om natta. Lot henne gå på brorens rom igjen, men vi var enige at i morgen kan hun prøve ligge på eget rom. Hva gjør jeg? Hun har aldri vært redd før. Gått rett i seng og skrudd av lyset selv, sovnet innen 15 min. Jeg føler jo ikke jeg kan presse henne til å sove på eget rom når hun er sånn, og hun er genuint redd. Tips mottas med takknemlighet.

Anonymkode: 0271d...e3f

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jenta på 9 har de siste dagene fått det for seg at rommet henned er skummelt. For et par dager siden begynte hun å gråte 30 min etter leggetid fordi hun var redd noen var bak fotenden av senga hennes. Prøvde å trøste henne, men endte med at jeg lot henne gå inn til storebroren å legge seg. I kveld ble hun redd når jeg skulle legge henne. Prøvde fiske etter hvorfor hun er så redd, og det viser seg ungene på skolen har snakket om innbruddstyver og kidnapping. Så hun er redd noen skal komme å ta henne om natta. Lot henne gå på brorens rom igjen, men vi var enige at i morgen kan hun prøve ligge på eget rom. Hva gjør jeg? Hun har aldri vært redd før. Gått rett i seng og skrudd av lyset selv, sovnet innen 15 min. Jeg føler jo ikke jeg kan presse henne til å sove på eget rom når hun er sånn, og hun er genuint redd. Tips mottas med takknemlighet.

Anonymkode: 0271d...e3f

Dette er utenfor tema men bor dere i Bergen? Sønnen min på 6 år kom hjem å snakket om en skummel mann som hadde prøvd å kidnappe barn.

Anonymkode: ce715...bd7

[Kliko]

Sønnen min har vært litt sånn i perioder. Redd tyver, brann,spøkelser osv. Med brann gikk vi igjennom brannsikkerheten i huset, snakket om forsikring osv. Med tyver fikk han selv låse døra på kvelden. Spøkelser har vi snakket mye om og jeg har rett og slett sagt at det finnes ikke! Tror kanskje de bare er litt sånn i perioder? Min hadde forresten en periode han var redd døden også, at vi rundt han faktisk kunne dø! Men fortsett å trygge, Så går det nok over 🙂

[Anonym bruker]

Er ikke bare at de har snakket om noe, kan de ha sett på noe? Mange har tilganger til telefoner og YouTube. Ville snakket mer med henne om det, om det viser seg at de har sett på noe, må du se det samme. Og hvorfor sover hun hos broren og ikke deg/dere? 

Anonymkode: 243a6...70e

[Anonym bruker]

1 time siden, Kliko skrev:

Sønnen min har vært litt sånn i perioder. Redd tyver, brann,spøkelser osv. Med brann gikk vi igjennom brannsikkerheten i huset, snakket om forsikring osv. Med tyver fikk han selv låse døra på kvelden. Spøkelser har vi snakket mye om og jeg har rett og slett sagt at det finnes ikke! Tror kanskje de bare er litt sånn i perioder? Min hadde forresten en periode han var redd døden også, at vi rundt han faktisk kunne dø! Men fortsett å trygge, Så går det nok over 🙂

Helt enig. Det samme gjaldt oss i den alderen. Det tok litt tid, men gikk over med trygging og å ta hensyn til barnets frykt. Nå har jeg et trygt barn som ikke er redd noe omtrent :).

Anonymkode: 7f49c...5ba

[Anonym bruker]

Det er helt vanlig at barn har noen sånne faser, og så vidt jeg har forstått er det mest vanlig at det skjer i store utviklingshopp.

Første gangen det skjer er gjerne når barnet nærmer seg året og plutselig får seperasjonsangst eller blir redd fremmede

Andre gnagen det skjer er gjerne i slutten av barnehagen, da skjer det også et stort hopp i utviklingen (i hodet), og de forstår plutselig at verden ikke er bare lykke, enhjørninger og regbuer, de begynner tenke på brann, tyver, at noen kan dø osv.

Tredje gangen det skjer er gjerne før puberteten (det er der din jente er nå), hvor de igjen har et stort utviklingshopp og tankene kverner.

Jeg har en jente på 11 år og hun har helt klart hatt disse fasene, men mest merkbart var det i 3.klasse. Da ble hun plutselig redd for alt mulig, mest redd for å være uten meg. Ville ikke gå i bursdager, på trening, ikke engang besøke venner. Hun klarte ikke sette helt ord på hva hun var redd for, hun sa bare hun var redd "noe skulle skje" også var ikke jeg der. En seperasjonsangst rett og slett. Det gikk greit over, jeg presset henne, men trygget henne hele veien. Kjørte henne i bursdager og lovet at jeg bare skulle gå en tur i nærmiljøet mens hun var der, fulgte henne til trening og satt utenfor og ventet, kjøpte en liten veske til mobilen så hun alltid kunne ha den med og ringe meg om det skulle være noe osv. Eneste jeg ikke presset henne til var å overnatte borte, lot henne heller i denne perioden ha overnattinger her så mye hun ville. Men så plutselig gikk det over like fort som det kom, og hun var igjen den trygge jenta som uten problemer farter hit og dit, overnatter hos venner osv.

Anonymkode: a9a9b...b1b