Jeg får slike vonde tanker!

[Anonym bruker]

Er glad i barna mine. Setter dem først av alt. Bare så det er sagt. 

Men jeg får ofte tanker som "Hvorfor var jeg så dum og fikk barn?", "de har det bedre om jeg stikker av", "Jeg er ikke god nok for dem", "Jeg orker ikke mer". Sånne tanker. Jeg er utmattet.

Har både psykisk og somatisk sykdom, så ille at jeg ikke er i arbeid. Foreløpig greier ikke legene å hjelpe meg, er under utredning og de har såvidt begynt å prøve medisinering. Får time hver 3.mnd. maks, så går i sneglefart. 

Psykisk har jeg PTSD og går til psykolog, men har bytta pga sykdom hos den ene psykologen og den andre kan lite om PTSD, og mener jeg er ferdig der nå.

Begge barna går i bhg, og begge driver med testing av grenser og trass. Jeg har alt det oppå sykdommen, og jeg er redd (pga sykdommen), sliten og frustrert, og merker at jeg takler alt dette dårlig. Jeg presser meg selv så hardt at for å greie å være mamma en ettermiddag må jeg slappe av hele formiddagen. Pappaen jobber. Får høre at jeg er en god mor etc., men føler meg dårlig. 

Jeg så for meg meg, alene uten mann og barn, og tenkte at da hadde jeg ikke hatt noe ansvar. Kun meg selv og sykdommen min. Føler liksom jeg har gjort noe skikkelig dumt ved å få barn. 

Samtidig er jeg glad i dem, gjør alt for dem, presser meg til det ytterste for at de skal ha det bra. Men jeg er bare utmattet. 

 

Anonymkode: 3981a...5a2

[Anonym bruker]

 uff... søk hjelp. Kanskje det finnes noen form for avlastning du kan få... og mer/ bedre rettet terapi.

Anonymkode: 08040...e52

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

 uff... søk hjelp. Kanskje det finnes noen form for avlastning du kan få... og mer/ bedre rettet terapi.

Anonymkode: 08040...e52

De har besteforeldre, men er så redd for å spørre om pass. Føler det er en kvote der, som jeg tar av, og 2 av dem er i full jobb og slitne selv. Kunne trengt tid alene, men så er det sykdommen som gjør at jeg ikke bør være helt alene heller. Uff. 

Takk

Anonymkode: 3981a...5a2