Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #1 Skrevet 5. april 2018 For 10 år siden kysset jeg en annen mann. Jeg hadde også telefonkontakt med denne mannen, og det 1-år lange forholdet mellom meg og min mann skrantet veldig! Jeg kom til et punkt der jeg måtte ta et valg om å bli hos min mann, eller gå ut av forholdet. Jeg valgte mannen min! Vi giftet oss etterhvert og fikk to barn. Men selv om vi har pratet mye om dette gamle «forholdet på si» har han aldri kommet over det. Han har ingen grunn til å ikke stole på meg, men han blir rasende sjalu om jeg klemmer på en venn eller snakker for lenge med noen. Jeg er et ultrasosialt menneske som snakker med alle... Men hilser jeg på noen han ikke kjenner så er det 2-timers avhør etterpå! Jeg vet ikke om jeg orker mer... Når han drikker så tørner han og blir skikkelig ufin! Kaller meg ei hore og en løgner. Det var ett kyss... Jeg hadde ikke sex med han! Det var ett kyss på byen. Jeg elsker mannen min, men jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette 10 år etter? Hvor lenge skal jeg ha det slik? Anonymkode: d1f74...f29
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #2 Skrevet 5. april 2018 Han kommer aldri til å endre seg, så du må ha det sånn så lenge du velger å bli hos han Jeg hadde ikke orket tror jeg Han kan ikke straffe deg for dette lenger, han valgte å være sammen med deg og skal behandle deg med respekt Anonymkode: 7efb7...b4d
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #3 Skrevet 5. april 2018 Jeg tenker at forholdet deres ikke fikk en god start. 1 år er fortsatt bli kjent stadige. Kanskje han ikke klarer å tilgi fordi han er sjalu generelt. Og at sjalusien alltid har vært der. Men fikk grobunn i det kysset og av at du hadde kontakt med vedkommende. Bare du som vet eller må finne ut om forholdet er liv laga. Anonymkode: 4f03f...4d8
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #4 Skrevet 5. april 2018 Dere går til psykolog og får hjelp til å lage noen kjøreregler selvsagt. Han må slutte å være ufin og du må gi ham den bekreftelsen han behøver når han blir utrygg. Anonymkode: 9071b...b56
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #5 Skrevet 5. april 2018 Her er det gått 12 år og fortsatt klarer han ikke la det ligge. Vi har vært sammen i 15 år og har 2 nydelige barn sammen! Akkurat kjøpt hus og planlegger både oppussing og barn nr 3, men han drar altså opp dette gamle rusket litt vel ofte! Han sier at han ikke klarer å la være å tenke på det, at det er så ekkelt, og at han sliter med å stole på meg. Men jeg "får lov" til å snakke med andre, da. Problemet her er mer at han plutselig kan dra opp hendelsen som skjedde for 12 år siden og ber meg forklare alt på nytt... og når jeg sier at jeg ikke skjønner hvorfor det fortsatt er et problem blir han dritsur, for det var jo jeg som dreit meg ut og ødela alt. Jeg kjenner også veldig på hvor lenge jeg egentlig skal ha det slik! Orker snart ikke mer! Føler at han er ute etter å straffe meg, så lenge han sliter skal jammen jeg også slite.... Anonymkode: 2e18c...a97
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #6 Skrevet 5. april 2018 Problemet er faktisk hans og ikke ditt. Og det har aldri handlet om noe du gjør eller ikke gjør, men om hans selvfølelse. Du får ta ham fatt en skikkelig, skikkelig runde nå han er edru, spørre hvorfor han tror det er greit å kalle deg hore og hvorfor han føler han har rett til å "straffe" deg i alle uendelighet med sin mistillit. Si at han må skaffe seg hjelp til å takle det hab har inni seg, for det er der problemet sitter. Ikke i dine handlinger. Og vil han ikke det, så kan dere ikke være sammen. Anonymkode: a6c9e...29e
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #7 Skrevet 5. april 2018 Jeg hadde ikke holdt ut med han... Han valgte det han også, regner med du ikke var alene om å gifte deg. Her i hus har vi en litt annerledes situasjon som skjedde før jeg ble sammen med mannen min. Jeg hadde en affære med hans bestekompis, noe han visste veldig godt om! Dem var uadskillelige i ungdomsårene. Men fremdeles liker han ikke at jeg er i samme rom som han. Jeg respekterer det til en viss grad, men om han blir irritert grunnet dette, som skjedde for 10 år siden snart, da blir jeg rasende. Jeg har satt følgende at han visste veldig godt om min fortid når han ble sammen med meg. Og hans kompis tenker ikke på meg på den måten, han er tross alt vennen din! Da blir stille en stund, så han vet det nok selv innerst inne. Anonymkode: 7d431...100
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #8 Skrevet 5. april 2018 Det er fullstendig uakseptabelt av han å kalle deg for en hore eller andre stygge ting da. Så det syns jeg du bør sette ned foten på og kreve at han ikke gjør. Du kan si til han at om han er sur kan han ta det opp på en ordentlig måte, ellers får han slutte å sutre over ting som skjedde for ti år siden. Kan hende han bare trenger å bli satt ordentlig på plass. Anonymkode: be84f...642
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #9 Skrevet 5. april 2018 Dere var dumt det du gjorde, men han kunne valgt å gå da. Han valgte etter dette å gi deg tillit, gifte seg, få barn og leve et familieliv sammen med deg. Enten må han tilgi og gå videre, eller så må dere bryte. Anonymkode: 04457...e77
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #10 Skrevet 5. april 2018 Ikke enable denne oppførselen mer! Han holder på slik fordi det klarer å vekke dårlig samvittighetsfølelse hos deg, og han plasserer seg selv i martyrposisjonen...snedig. Men for at dette skal ta slutt må DU rett og slett bli ferdig med. Dvs at når han tar opp denne situasjonen må du svare rolig å likegyldig "dette har jeg ikke ikke tenkt å snakke mer om, det har jeg lagt bak meg". Om han fortsetter...så sier du "om du ikke kan komme forbi det får du gå fra meg eller snakke med en psykolog, for den dvelingen ved fortiden er usunn og ødelegger forholdet oss i mellom". Og om han ikke gir seg, forlat rommet o.l. Konfronter han når han spiller sur og latterliggjør det ved å si "sitter du alvorlig talt å surmuler over en slik bagatell? Ser du at det er DU som er i ferd med å ødelegge forholdet vårt ved denne juvenile adferden?" Gjør det til HANS problem! Og ikke få noen flere unger med han før dere har fikset opp i det her! Anonymkode: 461f1...6ce
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #11 Skrevet 5. april 2018 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ikke enable denne oppførselen mer! Han holder på slik fordi det klarer å vekke dårlig samvittighetsfølelse hos deg, og han plasserer seg selv i martyrposisjonen...snedig. Men for at dette skal ta slutt må DU rett og slett bli ferdig med. Dvs at når han tar opp denne situasjonen må du svare rolig å likegyldig "dette har jeg ikke ikke tenkt å snakke mer om, det har jeg lagt bak meg". Om han fortsetter...så sier du "om du ikke kan komme forbi det får du gå fra meg eller snakke med en psykolog, for den dvelingen ved fortiden er usunn og ødelegger forholdet oss i mellom". Og om han ikke gir seg, forlat rommet o.l. Konfronter han når han spiller sur og latterliggjør det ved å si "sitter du alvorlig talt å surmuler over en slik bagatell? Ser du at det er DU som er i ferd med å ødelegge forholdet vårt ved denne juvenile adferden?" Gjør det til HANS problem! Og ikke få noen flere unger med han før dere har fikset opp i det her! Anonymkode: 461f1...6ce Veldig enig i dette. Det er et generelt problem at folk tillater seg å dvele ved "gamle synder", og plage seg selv og de andre involverte med det når de får det for seg. Engod regel her i livet er å sette strek og komme seg videre, det er nok å konsentrere/bekymre seg over i det livet man lever her og nå. Anonymkode: 97b80...b1f
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #12 Skrevet 5. april 2018 Hadde ikke orket dette. Et kyss??!! Himmel og hav, det er jo galskap å holde på sånn for et kyss! Har selv kysset flere selv om jeg har vært i forhold. Jeg har også ligget med en, og det var langt over grensen selvsagt. Det ble oppvask med mannen da, noe som er helt forståelig. Holder han på å kalle deg hore for et kyss, da er han slem! Anonymkode: 6cfa3...fb4
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #13 Skrevet 5. april 2018 Takk for alle svar! Har sagt til han at nå må han legge dette fra seg, ellers så går jeg. Jeg er på randen... Prøver å trygge han når han får slike utbrudd, men det er som at han blir enda sintere av dette.. Familievernkontor og psykolog er helt uaktuelt for han, for han mener at det er jeg som trenger hjelp.. Jeg orker ikke mer, og tenker at det kanskje er best om vi tar en pause fra hverandre til han har funnet ut av følelsene sine... Hi Anonymkode: d1f74...f29
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #14 Skrevet 5. april 2018 10 minutter siden, Anonym bruker skrev: Takk for alle svar! Har sagt til han at nå må han legge dette fra seg, ellers så går jeg. Jeg er på randen... Prøver å trygge han når han får slike utbrudd, men det er som at han blir enda sintere av dette.. Familievernkontor og psykolog er helt uaktuelt for han, for han mener at det er jeg som trenger hjelp.. Jeg orker ikke mer, og tenker at det kanskje er best om vi tar en pause fra hverandre til han har funnet ut av følelsene sine... Hi Anonymkode: d1f74...f29 Det er ikke du som trenger hjelp, det er han! Det er så enkelt som det, og hvis han ikke forstår det og begynner å jobbe med seg selv så må du gå hvis du ikke ønsker å leve på denne måten lenger. Hadde jeg vært deg så hadde jeg sagt idag at han får 1 måned på å vise at han har ønske og vilje til å jobbe med seg selv, og i det så ligger det også at han bestiller tid på familievernkontoret for parterapi for dere to. Gjør han ikke det så må du vise at du mener alvor, og kreve separasjon etter den måneden. Gjør du ikke dette, men forsetter å prøve å trygge han mm så vil det aldri bli noen forandringer. Jeg hadde også fra idag tatt en "jeg bryr meg ikke holdning" hvis han drar opp temaet, og gitt beskjed at dette ligger 10 år tilbake i tid, dere ordnet opp og dette er ikke et tema lenger. Hvis han prøver å trigge deg for å gi deg dårlig samvittighet så må du bare gjenta deg selv og ikke gå inn i noen diskusjon rundt temaet. Det kan bli dårlig stemning mellom dere fremover, men hvis dere skal ha en mulighet til å holde sammen viderre må du begynne å bli tøff rundt dette temaet slik at han forstår at hvis han vil beholde deg så er det han som må forandre seg, og ikke du. Anonymkode: 97972...575
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #15 Skrevet 5. april 2018 At du kysset en annen mann for 100 år siden, er det minste problemet her. Han er sykelig sjalu og bruker bare hendelsen som unnskyldning for å kontrollere deg. Jeg ville ignorert han. Han hadde fått beskjed om å ta seg sammen og holde kjeft, eller stikke! Anonymkode: 26a64...e3f
nerdybirdy Skrevet 5. april 2018 #16 Skrevet 5. april 2018 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Takk for alle svar! Har sagt til han at nå må han legge dette fra seg, ellers så går jeg. Jeg er på randen... Prøver å trygge han når han får slike utbrudd, men det er som at han blir enda sintere av dette.. Familievernkontor og psykolog er helt uaktuelt for han, for han mener at det er jeg som trenger hjelp.. Jeg orker ikke mer, og tenker at det kanskje er best om vi tar en pause fra hverandre til han har funnet ut av følelsene sine... Hi Anonymkode: d1f74...f29 Den "tryggingen" du driver med er en faktor som bidrar til at dette fortsetter! Han er ikke et barn, men en voksen mann som oppfører seg helt urimelig. Og du svarer han som om du har noe å beklage/føle dårlig samvittighet rundt fortsatt. Så klart han fortsetter...han blir langt mer usikker av denne deggingen og dullingen med usikkerhetsissusene hans...Start med å ignorere dette fullstendig, ved å avfeie han med at dette er et problem HAN har, og sett hardt mot hardt ved å kreve at han stanser dette tøyset umiddelbart. Da stopper dette eller dere. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #17 Skrevet 5. april 2018 5 timer siden, Anonym bruker skrev: Takk for alle svar! Har sagt til han at nå må han legge dette fra seg, ellers så går jeg. Jeg er på randen... Prøver å trygge han når han får slike utbrudd, men det er som at han blir enda sintere av dette.. Familievernkontor og psykolog er helt uaktuelt for han, for han mener at det er jeg som trenger hjelp.. Jeg orker ikke mer, og tenker at det kanskje er best om vi tar en pause fra hverandre til han har funnet ut av følelsene sine... Hi Anonymkode: d1f74...f29 Men da har han jo selv latt et ti år gammelt kyss ødelegge familielivet sitt. Han har jo satt kroken på døra hvis han ikke engang vil ha hjelp, og du er med på å gi ham følelsen av å "ha rett" hvis du fortsetter å prøve å trygge ham. Anonymkode: a6c9e...29e
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #18 Skrevet 5. april 2018 Heldighvis klarte mannen min å tilgi meg etter at jeg snakket med en annen fyr. Jeg som tok det tyngst. Uff. Kanskje mannen min ikke er så verst . Anonymkode: b5415...355
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #19 Skrevet 5. april 2018 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Takk for alle svar! Har sagt til han at nå må han legge dette fra seg, ellers så går jeg. Jeg er på randen... Prøver å trygge han når han får slike utbrudd, men det er som at han blir enda sintere av dette.. Familievernkontor og psykolog er helt uaktuelt for han, for han mener at det er jeg som trenger hjelp.. Jeg orker ikke mer, og tenker at det kanskje er best om vi tar en pause fra hverandre til han har funnet ut av følelsene sine... Hi Anonymkode: d1f74...f29 Jeg har ikke lest tråden før nå, og hadde tenkt å skrive følgende: Jeg ville under tvil gitt denne mannen én eneste sjanse, og det er at han må gå med på følgende: - Parterapi for dere sammen. - Psykolog for ham slik at han kan legge fortiden bak seg og få hjelp til sine sinnemestringsproblemer og selvtillit. - At han ikke rører alkohol før han og dere har gått en god stund i behandling. Når han nekter fvk og psykolog så hadde jeg spurt ham én siste gang om han er villig til å bli med på fvk og til psykolog - og om han ikke er det, så hadde jeg rolig informert ham om at da ringer jeg fvk og bestiller mekling slik at dere kan skilles. Å ta en pause fra en slik mann - som nekter å se sin egen skyld i dette og sine egne problemer - det har ingen hensikt. Anonymkode: 53f66...73a
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #20 Skrevet 5. april 2018 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Takk for alle svar! Har sagt til han at nå må han legge dette fra seg, ellers så går jeg. Jeg er på randen... Prøver å trygge han når han får slike utbrudd, men det er som at han blir enda sintere av dette.. Familievernkontor og psykolog er helt uaktuelt for han, for han mener at det er jeg som trenger hjelp.. Jeg orker ikke mer, og tenker at det kanskje er best om vi tar en pause fra hverandre til han har funnet ut av følelsene sine... Hi Anonymkode: d1f74...f29 Men det er jo ikke han eller du som trenger hjelp. Det er dere sammen. Hva er det han mener du trenger hjelp til? Kan dere ikke gå sammen og snakke om både det han og du synes er viktig? Du må huske at selv om han har tilgitt deg så har det gjort det vanskelig for ham å stole på deg. Etter min mening bær ikke det du gjorde årlig alvorlig, men for ham var det viktig. Anonymkode: f6bb2...a3c
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #21 Skrevet 5. april 2018 Nei, det er egentlig bare ham. Anonymkode: 3794b...cdf
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #22 Skrevet 5. april 2018 39 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men det er jo ikke han eller du som trenger hjelp. Det er dere sammen. Hva er det han mener du trenger hjelp til? Kan dere ikke gå sammen og snakke om både det han og du synes er viktig? Du må huske at selv om han har tilgitt deg så har det gjort det vanskelig for ham å stole på deg. Etter min mening bær ikke det du gjorde årlig alvorlig, men for ham var det viktig. Anonymkode: f6bb2...a3c Dette er det reneste vås. Det er mannen som er helt urimelig og har et problem. HI bør absolutt ikke bidra til dette ved å forsøke å hverken trygge han eller innrømme at hun er årsaken til problemet. Det kan sikkert være fornuftig å gå i parterapi, men det bør understrekes at her er det mannen som oppfører seg helt urimelig og det påvirker parforholdet negativt! Anonymkode: 461f1...6ce
Anonym bruker Skrevet 5. april 2018 #23 Skrevet 5. april 2018 Klassisk eksempel på hvorfor man holder sånne ting for seg selv. Anonymkode: 76974...3a4
Anonym bruker Skrevet 6. april 2018 #24 Skrevet 6. april 2018 17 timer siden, Anonym bruker skrev: Heldighvis klarte mannen min å tilgi meg etter at jeg snakket med en annen fyr. Jeg som tok det tyngst. Uff. Kanskje mannen min ikke er så verst . Anonymkode: b5415...355 Tilgi deg etter å ha snakket med en annen fyr? Les hva du skriver - det er ille! Anonymkode: 6724b...f8d
Anonym bruker Skrevet 6. april 2018 #25 Skrevet 6. april 2018 16 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg har ikke lest tråden før nå, og hadde tenkt å skrive følgende: Jeg ville under tvil gitt denne mannen én eneste sjanse, og det er at han må gå med på følgende: - Parterapi for dere sammen. - Psykolog for ham slik at han kan legge fortiden bak seg og få hjelp til sine sinnemestringsproblemer og selvtillit. - At han ikke rører alkohol før han og dere har gått en god stund i behandling. Når han nekter fvk og psykolog så hadde jeg spurt ham én siste gang om han er villig til å bli med på fvk og til psykolog - og om han ikke er det, så hadde jeg rolig informert ham om at da ringer jeg fvk og bestiller mekling slik at dere kan skilles. Å ta en pause fra en slik mann - som nekter å se sin egen skyld i dette og sine egne problemer - det har ingen hensikt. Anonymkode: 53f66...73a D E T T E ! ! Under tvil. Anonymkode: 9a801...b5f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå