Burde jeg gå fra han?

[Anonym bruker]

Jeg er gift på tiende året med en relativt ubrukelig mann. Han har sikkert ikke så mye positivt å si om meg heller, men jeg tør påstå at av oss to, er jeg den mest oppegående.

Saken er at vi har fire barn på hhv 2, 4, 7 og 9 år. Vi bor i en enebolig, og har det bra økonomisk. Men. Han bidrar ikke med noe. Jeg gjør alt av rengjøring, barnestell, innkjøp, planlegging etc. I ferier og helger er han totalt borte - mentalt. Han kan finne på å lese bok i tre timer, mens jeg sysselsetter og passer på ungene. Jeg vasker klær, rydder, lager mat, rydder av bordet, osv. Han gjør nada. Eller dvs han sover på sofaen. Jeg må grave fram akebrettene/lekene eller hva nå de maser om, han tar null initiativ. Han kommer av og til med forslag med noe vi kan gjøre som familie, men han gjør aldri noen av forberedelsene - han bare setter seg i bilen og overlater alt til meg. 

Jeg har kommet dit hen at jeg tror det vil bli enklere at vi selger huset og går hvert til vårt. Jeg orker ikke å ta hensyn til et stort barn som han. 

Hva tror dere? Noen som har vært, eller er, i en lignende situasjon?

Anonymkode: 031b4...940

[Anonym bruker]

Som å lese om broren min. Aldri i livet om jeg hadde orket å være dørmatte resten av livet.

Anonymkode: 84c36...120

[Anonym bruker]

Har du tatt det opp med han da? Hva med å fordele oppgaver? familievernkontoret evt? 

Hadde i hvertfall ikke giddet å bli i et forhold som det om han ikke var villig til å dele på oppgavene fra nå av

Anonymkode: b499a...9c6

[Anonym bruker]

Gå fra han. Det der blir Ikke bedre. Beklager å si det

Anonymkode: e1522...38a

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er gift på tiende året med en relativt ubrukelig mann. Han har sikkert ikke så mye positivt å si om meg heller, men jeg tør påstå at av oss to, er jeg den mest oppegående.

Saken er at vi har fire barn på hhv 2, 4, 7 og 9 år. Vi bor i en enebolig, og har det bra økonomisk. Men. Han bidrar ikke med noe. Jeg gjør alt av rengjøring, barnestell, innkjøp, planlegging etc. I ferier og helger er han totalt borte - mentalt. Han kan finne på å lese bok i tre timer, mens jeg sysselsetter og passer på ungene. Jeg vasker klær, rydder, lager mat, rydder av bordet, osv. Han gjør nada. Eller dvs han sover på sofaen. Jeg må grave fram akebrettene/lekene eller hva nå de maser om, han tar null initiativ. Han kommer av og til med forslag med noe vi kan gjøre som familie, men han gjør aldri noen av forberedelsene - han bare setter seg i bilen og overlater alt til meg. 

Jeg har kommet dit hen at jeg tror det vil bli enklere at vi selger huset og går hvert til vårt. Jeg orker ikke å ta hensyn til et stort barn som han. 

Hva tror dere? Noen som har vært, eller er, i en lignende situasjon?

Anonymkode: 031b4...940

Du har rett - det blir lettere for deg om du ikke har 4 små og ett stort barn.

I første omgang kan du jo dra bort ei langhelg og si til ham at du er lei av å aldri ha fritid. 

Anonymkode: 044cd...ace

[Anonym bruker]

Ja, absolutt, noe må gjøres. Problemet er bare at når jeg tar det opp med han får jeg høre at Ja, for du er jo så perfekt. Gjør alt. Jeg er bare en lat dust. Hvorfor i h... skal det skje noe hele tiden?! Kan jeg ikke bare slappe av?!» Han er ikke enkel å kommunisere med...

HI

Anonymkode: 031b4...940

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, absolutt, noe må gjøres. Problemet er bare at når jeg tar det opp med han får jeg høre at Ja, for du er jo så perfekt. Gjør alt. Jeg er bare en lat dust. Hvorfor i h... skal det skje noe hele tiden?! Kan jeg ikke bare slappe av?!» Han er ikke enkel å kommunisere med...

HI

Anonymkode: 031b4...940

På måten han kommuniserer på så tror jeg dessverre ikke han kommer til å endre seg, selv med parterapi. Han argumenterer som en umoden og trassig tenåring. I så fall må han være motivert for den innsatsen det vil kreve av også ham.

Men gi ham en sjanse - si at nå orker du ikke mer av den dårlige kommunikasjonen dere har, orker ikke lenger å være den som alene tar ansvar for at ting blir gjort med hus, hjem og barn, og at hvis dere skal redde familien så må dere få hjelp av familievernkontoret. Si at du ringer dit første dag over påske, og at hvis han ønsker å beholde familien sin så regner du med at han blir med, men at han får tenke seg om de neste to dagene og se hva han ønsker. Vil han ikke være med i parterapi så sier du til ham mandag kveld at du dagen etter ringer fvk og bestiller mekling.

Har han vært slik hele tiden, eller har han blitt slik jo flere barn dere har fått? Dere har jo fått mange barn på forholdsvis få år.

Anonymkode: 7f68f...4a4

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

På måten han kommuniserer på så tror jeg dessverre ikke han kommer til å endre seg, selv med parterapi. Han argumenterer som en umoden og trassig tenåring. I så fall må han være motivert for den innsatsen det vil kreve av også ham.

Men gi ham en sjanse - si at nå orker du ikke mer av den dårlige kommunikasjonen dere har, orker ikke lenger å være den som alene tar ansvar for at ting blir gjort med hus, hjem og barn, og at hvis dere skal redde familien så må dere få hjelp av familievernkontoret. Si at du ringer dit første dag over påske, og at hvis han ønsker å beholde familien sin så regner du med at han blir med, men at han får tenke seg om de neste to dagene og se hva han ønsker. Vil han ikke være med i parterapi så sier du til ham mandag kveld at du dagen etter ringer fvk og bestiller mekling.

Har han vært slik hele tiden, eller har han blitt slik jo flere barn dere har fått? Dere har jo fått mange barn på forholdsvis få år.

Anonymkode: 7f68f...4a4

Takk. 

Han har alltid vært sær, men jeg tror kanskje at han innerst inne føler seg overveldet og redd, og at han ikke strekker til. Det blir for mye. Resultatet blir som nå, at han kapitulerer.

Det er mulig han er deprimert, men han kommer aldri til å innrømme det. (Jeg nevnte det for en stund tilbake, og da reiste han seg og gikk i sinne.) Jeg tror dessverre ikke det vil komme noe fornuftig ut av å «true» med fvk. 😕

HI

Anonymkode: 031b4...940

[Superdolly]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk. 

Han har alltid vært sær, men jeg tror kanskje at han innerst inne føler seg overveldet og redd, og at han ikke strekker til. Det blir for mye. Resultatet blir som nå, at han kapitulerer.

Det er mulig han er deprimert, men han kommer aldri til å innrømme det. (Jeg nevnte det for en stund tilbake, og da reiste han seg og gikk i sinne.) Jeg tror dessverre ikke det vil komme noe fornuftig ut av å «true» med fvk. 😕

HI

Anonymkode: 031b4...940

Du skal ikke "true med fvk", du skal informere ham om at nå har han et valg: Han kan enten bli med i terapi og jobbe for å redde forholdet, eller ikke. Det er ikke en trussel, det er en opplysning.

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk. 

Han har alltid vært sær, men jeg tror kanskje at han innerst inne føler seg overveldet og redd, og at han ikke strekker til. Det blir for mye. Resultatet blir som nå, at han kapitulerer.

Det er mulig han er deprimert, men han kommer aldri til å innrømme det. (Jeg nevnte det for en stund tilbake, og da reiste han seg og gikk i sinne.) Jeg tror dessverre ikke det vil komme noe fornuftig ut av å «true» med fvk. 😕

HI

Anonymkode: 031b4...940

Når jeg leste det du svarte meg her så skulle jeg til å skrive akkurat det Superdolly har skrevet.

Å si at dere må til familievernkontoret er ingen trussel. Forholdet og familien fungerer ikke slik det er i dag. For deres barns skyld så har dere en plikt å forsøkt å forbedre forholdet. Hvis en eller begge av dere enten ikke vil eller dere ikke får til en god nok endring, da bør dere ta ansvar for å gå fra hverandre, fordi det ikke er bra for hverken barna deres eller dere å ha det slik dere har det nå.

Å opplyse ham om dette er en real måte å gjøre det på. Han må ta ansvar for sitt liv og for familien han har vært like mye med på å skape som du. Han blir informert om at han har et valg - enten jobbe for forholdet sammen med fagfolk... eller miste familien sin. Det har ingenting å gjøre med trusler. Det er slik realiteten er - enten jobber dere for forholdet, eller dere går fra hverandre.

Det med at han er deprimert er noe annet han må ta tak i, han må ta ansvar for sin egen helse. Da vil han kanskje også kunne fungere som mann og far igjen også. Men vil han heller ikke ta tak i dette så er det ikke noe du kan gjøre.

Anonymkode: 7f68f...4a4

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk. 

Han har alltid vært sær, men jeg tror kanskje at han innerst inne føler seg overveldet og redd, og at han ikke strekker til. Det blir for mye. Resultatet blir som nå, at han kapitulerer.

Det er mulig han er deprimert, men han kommer aldri til å innrømme det. (Jeg nevnte det for en stund tilbake, og da reiste han seg og gikk i sinne.) Jeg tror dessverre ikke det vil komme noe fornuftig ut av å «true» med fvk. 😕

HI

Anonymkode: 031b4...940

Hvorfor unnskylder du ham? Han er LAT. 

Tipper du unnskylder han fordi han bruker deg som dørmatte og du lar det skje.

Selvsagt kommer det ingenting ut av å «true» med fvk. Det vet du. Fvk eksisterer ikke for å være en trussel mellom partnere. 

Jeg tviler på at det er noe håp for dere. Mannen utnytter deg grovt, da er det ingen kjærlighet igjen. Og du virker rett og slett litt tafatt.  

Anonymkode: a3fba...4fc

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor unnskylder du ham? Han er LAT. 

Tipper du unnskylder han fordi han bruker deg som dørmatte og du lar det skje.

Selvsagt kommer det ingenting ut av å «true» med fvk. Det vet du. Fvk eksisterer ikke for å være en trussel mellom partnere. 

Jeg tviler på at det er noe håp for dere. Mannen utnytter deg grovt, da er det ingen kjærlighet igjen. Og du virker rett og slett litt tafatt.  

Anonymkode: a3fba...4fc

Ikke hi her.

Men synes ikke at hi forsvarer han. Men hun tror hun vet hvorfor han gjør som han gjør. Hun synes fortsatt ikke at det er greit.

 

Hi. Jeg er enig med en over her. Si at han må tenke seg om til tirsdag morgen evt mandags kveld. Om han vil på famvkontoret for å prøve å redde forholdet eller om du skal bestille mekling og dere går hver til dere.

Anonymkode: b08ef...b10

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, absolutt, noe må gjøres. Problemet er bare at når jeg tar det opp med han får jeg høre at Ja, for du er jo så perfekt. Gjør alt. Jeg er bare en lat dust. Hvorfor i h... skal det skje noe hele tiden?! Kan jeg ikke bare slappe av?!» Han er ikke enkel å kommunisere med...

HI

Anonymkode: 031b4...940

"Jeg er bare en lat dust"

"Ja, sett fra mitt ståsted er du det. Men hvis du mener motsatt, så nevn 5 oppgaver på stående fot som du har gjort i huset siste uka?"

Anonymkode: 044cd...ace

[Anonym bruker]

Altså.... Når man har fått 4 barn sammen, så skulle det bare mangle at også han stiller opp!!!

Bestill time til fvk!! 

Syns også tipset om at du reiser bort en helg var bra. Men jeg er redd barna blir litt overlatt til seg selv hvis du ikke er der.....? Så vet ikke helt om jeg faktisk hadde turt å gjøre det...

Anonymkode: 468ad...b21

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Altså.... Når man har fått 4 barn sammen, så skulle det bare mangle at også han stiller opp!!!

Bestill time til fvk!! 

Syns også tipset om at du reiser bort en helg var bra. Men jeg er redd barna blir litt overlatt til seg selv hvis du ikke er der.....? Så vet ikke helt om jeg faktisk hadde turt å gjøre det...

Anonymkode: 468ad...b21

Hi her.

Nettopp, det tør jeg ikke. Han får ikke med seg noenting.

Anonymkode: 031b4...940

[Anonym bruker]

Hva tenker du å gjøre videre? Du synes å ha bestemt deg for å ikke forsøke parterapi.

Da har du to muligheter - enten godta at han er som han er og la barna dine vokse opp og se at en mann ikke trenger bidra, at far er en perifer person i familien, at en mann har rett til å behandle kona dårlig og utnytte henne, at en mann ikke trenger ta ansvar, at en mann kan være sur på andre uten grunn, at en kone skal finne seg i alt dette, og velger du dette så kan du ikke klage på ham, for da fortsetter du med ham med full bevissthet om hva du velger... eller du kan gå fra ham.

Anonymkode: 7f68f...4a4

[Anonym bruker]

Jeg lurer veldig på hvor skadelig dette er for barn.

Broren min er prikk lik. Omtrent som en forvokst storebror som tar null ansvar for noe med barna eller huset.

De har to døtre. Kommer til å bli dørmatter selv...? Huff

Anonymkode: 84c36...120

[Hjertefru]

Uff. Minner meg om en mann jeg kjenner. Som mest sannsynlig har en diagnose.

Tror du har rett i at din er deprimert, uten at dette på noe vis fritar ham for ansvar for situasjonen. Når ikke han tar grep, må du gjøre det. Hvis ikke er det ikke håp om bedring.

Klart du ikke kan ha det sånn resten av livet.

[Anonym bruker]

tror du vet selv hva du bør gjøre her

Anonymkode: e5ac3...ea5

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, absolutt, noe må gjøres. Problemet er bare at når jeg tar det opp med han får jeg høre at Ja, for du er jo så perfekt. Gjør alt. Jeg er bare en lat dust. Hvorfor i h... skal det skje noe hele tiden?! Kan jeg ikke bare slappe av?!» Han er ikke enkel å kommunisere med...

HI

Anonymkode: 031b4...940

Jeg har en mann som minner litt om denne, og min mening og erfaring er at du ikke kan diskutere og appellere til dem. Du må rett og slett si hvordan det skal være og dele ut ordre. Høres brutalt ut, og som et forhold der jeg behandler han dårlig. Men sannheten er at dette er nødvendig for at AS familien skal gå rundt, og jeg ikke skal slite meg ut. Ja, mannen min er lat, men han er også litt hjelpeløs i forhold til hva som trengs av han i forskjellige situasjoner. Så på mange måter tror jeg han også setter pris på at jeg tar kontroll og sier hva han skal gjøre. Men det er slitsomt, og egentlig ikke den dynamikken jeg ønsker i et forhold. Men nå har vi barn og familie, så hvis det er dette som er nødvendig for å få det til å gå rundt så tar jeg den rollen. For ordens skyld, på andre områder diskuterer vi og blir enige som likemenn.

Anonymkode: 9168d...ce8

[Anonym bruker]

Hi her.

Dere kommer med mye fornuftig. 

Jeg snakket med mannen i går, og som forventet var han ute med piggene umiddelbart. Fra hans ståsted måtte han kunne «slappe av en påskedag.» At det er jeg som ene og alene ender opp med alle ungene, ser han ikke. Det er klart han skal få ta seg en fridag, men da må han informere meg først, og ikke bare melde seg ut.

Nå er han sur og oppfører seg som en fjortis. Han skulle ihvertfall ikke stå opp og hjelpe til med morgenstellet, han var sliten. Så da sitter jeg her igjen - med alle ungene. Hvordan kommuniserer man med en sånn person?

 

Anonymkode: 031b4...940

[Superdolly]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her.

Dere kommer med mye fornuftig. 

Jeg snakket med mannen i går, og som forventet var han ute med piggene umiddelbart. Fra hans ståsted måtte han kunne «slappe av en påskedag.» At det er jeg som ene og alene ender opp med alle ungene, ser han ikke. Det er klart han skal få ta seg en fridag, men da må han informere meg først, og ikke bare melde seg ut.

Nå er han sur og oppfører seg som en fjortis. Han skulle ihvertfall ikke stå opp og hjelpe til med morgenstellet, han var sliten. Så da sitter jeg her igjen - med alle ungene. Hvordan kommuniserer man med en sånn person?

 

Anonymkode: 031b4...940

Vel, da hadde jeg bitt sur tilbake og så hadde jeg kort informert ham om at nå blir det mekling. Jeg ringer fvk på tirsdag og han får en sms med tidspunktet for time, for dette hadde var siste sjanse til å vise litt omsorg, siste sjanse til å vise at han brydde seg litt om meg også. Og ettersom han tydeligvis ikke bryr seg, er dette forholdet over.

Det hadde jeg sagt. Så fikk han se hva valgene hans førte til.

[Anonym bruker]

Du kan jo ikke finne deg i dette. En ting er at han ikke har sett det selv, men når han får det forklart må han jo se at det er du er med de når han slapper av. Hva med deg da? Skal ikke du bare kunne slappe av akkurat når det passer deg også? Det går jo ikke det.

Jobber dere forresten begge to? Kan jo hende at hvis han er den som jobber så føler han at du har mye fri ellers, siden han ikke veit hvor mye jobb det er med alt sammen

Anonymkode: b499a...9c6

[Anonym bruker]

Tror jeg hadde reist bort en langhelg for å slappe av litt...på veldig kort varsel. Sagt at nå er jeg sliten...og samtidig ringt fvk for time snarest etter det.

Anonymkode: 09eb2...254

[Anonym bruker]

Du tør ikke å reise bort en helg, men du skal gå fra han? Du vet at han kommer til å ha barna alene da? Og på sommeren noen uker i strekk?

Jeg ville sagt rett ut, at ting må endre seg, hvis ikke går du. Hadde bestilt time til familievern kontoret, og krevd at han ble med. Så hadde jeg reist på ferie en hel uke uten barna. For reiser du bort bare en helg, så trenger han egentlig ikke å gjøre så mye, han må gi barna noe mat, legge de, men ellers kan de jo bare se på tv, klare seg selv. Så må du fikse alt rotet når du kommer hjem. Er du borte en hel uke, må han faktisk gjøre noe. Og han ser hva du faktisk gjør hver uke. For det vet han jo ikke nå.

Anonymkode: 9fbfd...330