Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #1 Skrevet 31. mars 2018 Får ny kjøreste kort tid etter samlivsbrudd med barn i bildet. Så ny graviditet på begge sider. Har folk så dårlig tid? Anonymkode: 7a8e9...e88
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #2 Skrevet 31. mars 2018 «Alle» har dårlig tid i dagens samfunn. Tenker ikke bare på å få barn. De fleste søker etter noe mer, eller noe bedre. Det skal være spennende og gi status. Og aller helst skulle man hatt det i går. Jeg skal innrømme at jeg selv ofte higer etter noe mer, eller noe nytt. Kanskje ikke når det kommer til barn, men på enkelte andre områder i livet. Jeg tror det kanskje handler om å hevde seg som individ i mengden, fellesskapet. Anonymkode: eec08...abb
Nyttårs barn Skrevet 31. mars 2018 #3 Skrevet 31. mars 2018 Ja mange har for dårlig tid. Tidligere var det slik at folk holdt ut i dårlige forhold for enhver pris. I dag er det om å gjøre å finne lykken, realisere seg selv og barna henger etter som et slips. Jeg sier ikke at alt var bedre før, for det var det så klart ikke.
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #4 Skrevet 31. mars 2018 Graset er ikkje altid grønnere på andre siden. Anonymkode: 85f48...739
litekreativtbrukernavn Skrevet 31. mars 2018 #5 Skrevet 31. mars 2018 15 minutter siden, Nyttårs barn skrev: Ja mange har for dårlig tid. Tidligere var det slik at folk holdt ut i dårlige forhold for enhver pris. I dag er det om å gjøre å finne lykken, realisere seg selv og barna henger etter som et slips. Jeg sier ikke at alt var bedre før, for det var det så klart ikke. Enig med deg. Folk er mer selvsentrerte og på evig jakt...
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #6 Skrevet 31. mars 2018 15 minutter siden, Nyttårs barn skrev: Ja mange har for dårlig tid. Tidligere var det slik at folk holdt ut i dårlige forhold for enhver pris. I dag er det om å gjøre å finne lykken, realisere seg selv og barna henger etter som et slips. Jeg sier ikke at alt var bedre før, for det var det så klart ikke. Dette syns jeg blir litt unyansert. De gangene det opprettes tråder hvor det blir spurt om man hadde vært sammen med mannen om man ikke hadde hatt barn sammen så er det overraskende mange som sier nei. Mange blir i dårlige forhold. For barnas skyld, for økonomiene skyld/fasadens skyld, for enkelhetens skyld osv. Selv om tråder her inne ikke er representative for den norske befolkningen, så kan det hende det stemmer om man ser det i sammenheng med at skilsmissestatistikken endres... Anonymkode: eec08...abb
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #7 Skrevet 31. mars 2018 32 minutter siden, Anonym bruker skrev: Får ny kjøreste kort tid etter samlivsbrudd med barn i bildet. Så ny graviditet på begge sider. Har folk så dårlig tid? Anonymkode: 7a8e9...e88 Og så dårlig tid allerede før de er 25... Anonymkode: bb189...5dc
litekreativtbrukernavn Skrevet 31. mars 2018 #8 Skrevet 31. mars 2018 16 minutter siden, Anonym bruker skrev: Dette syns jeg blir litt unyansert. De gangene det opprettes tråder hvor det blir spurt om man hadde vært sammen med mannen om man ikke hadde hatt barn sammen så er det overraskende mange som sier nei. Mange blir i dårlige forhold. For barnas skyld, for økonomiene skyld/fasadens skyld, for enkelhetens skyld osv. Selv om tråder her inne ikke er representative for den norske befolkningen, så kan det hende det stemmer om man ser det i sammenheng med at skilsmissestatistikken endres... Anonymkode: eec08...abb Selv tror jeg alt for få er villige til å jobbe med (de dårlige) forholdene sine. (Satt på spissen) Jeg er en av de som kan med hånden på hjertet svare «nei» på spørsmålet om vi hadde vært sammen om vi ikke hadde barn. MEN når vi var på nippet til å bryte så gikk vi i parterapi i 6mnd, og fant tilbake til hverandre igjen. Nå er vi dynamitt sammen. Det er en teamfølelse og «oss mot verden», også fordi vi jobbet oss igjennom problemene. -Dette krever jo en enorm innsats og evne til å være raus fra begge parter da, og forhold krever jo kontinuerlig vedlikehold. På meg virker det som om folk ikke tar seg tid til det i dag? Og når vi er ærlige på at vi har gått i parterapi blir folk på en måte litt satt ut...litt «åh, er det mulig å gjøre det og?🤔» 🤷🏻♀️
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #9 Skrevet 31. mars 2018 Nei, men jeg ble gravid ved et uhell og hadde ingen intensjoner om å ta abort så da måtte vi gjøre det beste ut av det. Jeg flyttet fra barnefar pga en annen. Barnet var da halvannet år og gjorde ikke noe utav at jeg hadde kjæreste. Vi måtte jo bare flytte sammen siden jeg ble gravid så fort. Men jeg planla det ikke sånn Anonymkode: 23359...e59
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #10 Skrevet 31. mars 2018 Exn min regelrett løp rett inn i nytt samboerskap før babyen vår var året. Anonymkode: 7ead5...f90
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #11 Skrevet 31. mars 2018 Ja, jeg og legger merke til de, som løper inn i nye forhold, og flytter sammen alt for tidlig, forventer at barna skal være glade, for at man leker ny lykkelig familie. Her er det 12 år siden jeg og barnefar gikk fra hverandre, jeg har hatt 2 forhold på denne tiden, ene varte 3 år, og andre 1 år. Bodde ikke sammen med noen av de. Far giftet seg på nytt raskt etterpå, ble skilt, og er nå samboer igjen. Alt gått raskt. Skulle jo tro han lærte noe av skilsmisse nr. 2. Og den damen var ikke god heller, så han hadde ingen kontakt med barna på slutten. Ser ikke for meg, at jeg får samboer før barna er voksne. Nå er jo minste snart 13 år. Anonymkode: 6ff81...918
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #12 Skrevet 31. mars 2018 4 minutter siden, Anonym bruker skrev: Exn min regelrett løp rett inn i nytt samboerskap før babyen vår var året. Anonymkode: 7ead5...f90 Ser deg, og høyner med denne: Eksen min satte barn på en dame mens jeg fortsatt var gravid. Han prøvde å være i et forhold med henne, men det gikk ikke. Så da jeg trillet barnevogn rundt i byen her, møtte jeg henne med stor mage, og like single var vi begge to... Anonymkode: bb189...5dc
Nyttårs barn Skrevet 31. mars 2018 #13 Skrevet 31. mars 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Dette syns jeg blir litt unyansert. De gangene det opprettes tråder hvor det blir spurt om man hadde vært sammen med mannen om man ikke hadde hatt barn sammen så er det overraskende mange som sier nei. Mange blir i dårlige forhold. For barnas skyld, for økonomiene skyld/fasadens skyld, for enkelhetens skyld osv. Selv om tråder her inne ikke er representative for den norske befolkningen, så kan det hende det stemmer om man ser det i sammenheng med at skilsmissestatistikken endres... Anonymkode: eec08...abb Familien er en av grunnpilarene i samfunnet og det er er gode grunner til å holde fast. Men selvsagt ikke for enhver pris. Skilsmisser kan føre til at mange barn mistet kontakten med en av foreldrene (far) men klart at om forholdet ikke fungerer i det hele tatt så er det bedre å gå.
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #14 Skrevet 31. mars 2018 Dårlig tid? Om man møter den store kjærligheten da? Enig a hensyn til barna kommer først, men det er mange barn som raskt blir fortrolig med foreldres nye partnere også da. Jeg tenker at så lenge begge de voksne har barnas følelser som det viktigste så spiller det ingen rolle om det går fort, så lenge barna er tilfreds. Jeg må si jeg liker å være impulsiv. Jeg kunne lett giftet meg med samboeren min etter tre måneder. Vi gjorde det ikke, men alt var rett med oss. Jeg liker mennesker som følger hjertet. Min samboer hadde en datter som var ti da han møtte meg. Vi fikk umiddelbart tonen, fordi vi hadde samme hobby. Hun maste og maste om at jeg måtte flytte inn og at jeg måtte gifte meg med pappaen hennes. Vi fulgte de uskrevne reglene IG ventet to år. Nå er vi sammen på niende året og har en på fem sammen. Hos oss lå forholdene til rette for å bare kaste oss i det selvom vi ventet. Synes man ikke trenger dømme folk. Så lenge ALLE parter er tilfredse sammen, hvorfor bry seg? Anonymkode: c1cc7...fc8
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #15 Skrevet 31. mars 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Dårlig tid? Om man møter den store kjærligheten da? Enig a hensyn til barna kommer først, men det er mange barn som raskt blir fortrolig med foreldres nye partnere også da. Jeg tenker at så lenge begge de voksne har barnas følelser som det viktigste så spiller det ingen rolle om det går fort, så lenge barna er tilfreds. Jeg må si jeg liker å være impulsiv. Jeg kunne lett giftet meg med samboeren min etter tre måneder. Vi gjorde det ikke, men alt var rett med oss. Jeg liker mennesker som følger hjertet. Min samboer hadde en datter som var ti da han møtte meg. Vi fikk umiddelbart tonen, fordi vi hadde samme hobby. Hun maste og maste om at jeg måtte flytte inn og at jeg måtte gifte meg med pappaen hennes. Vi fulgte de uskrevne reglene IG ventet to år. Nå er vi sammen på niende året og har en på fem sammen. Hos oss lå forholdene til rette for å bare kaste oss i det selvom vi ventet. Synes man ikke trenger dømme folk. Så lenge ALLE parter er tilfredse sammen, hvorfor bry seg? Anonymkode: c1cc7...fc8 Men hva vet man om noen etter tre måneder i forelskelsens rus? Veldig naivt. Ja, en eller annen gang treffer man sikkert den rette. Men det er ingen grunn til å gifte seg etter tre måneder, altså. Anonymkode: eec08...abb
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #16 Skrevet 31. mars 2018 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Men hva vet man om noen etter tre måneder i forelskelsens rus? Veldig naivt. Ja, en eller annen gang treffer man sikkert den rette. Men det er ingen grunn til å gifte seg etter tre måneder, altså. Anonymkode: eec08...abb Greia er, dette kan ikke du vite noe om når det gjelder andre enn deg selv. La gå, du har kanskje ikke møtt den store kjærligheten. Jeg har det, da jeg møtte min samboer følte jeg ting jeg aldri har følt før. Jeg har vært hodestups forelsket, og ligget i senga og grått i 14 dager ved brudd tidligere. Likevel har jeg aldri følt det samme som med han. Det tok oss tre sekunder så var det gjort. Jeg følte meg trygg og at jeg hadde kommet hjem. Vi var sammen hver dag etter første møtet og jeg visste. Den dag i dag er jeg fortsatt forelsket i han, og han i meg. Så JO, vi kunne giftet oss, og du kan ikke fortelle meg at det var unødvendig å gjøre (om vi hadde gjort det) Dette er DIN mening og overbevisning, den er ikke fasit for andre. Så etterlev dine regler, men ikke pålegg andre å gjøre det. Så lenge eventuelle barn i dette er ivaretatt og kommer først så ser jeg ingen problemer med å være impulsiv. Anonymkode: c1cc7...fc8
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #17 Skrevet 31. mars 2018 «Den store kjærligheten» ... 😂🤣 Ah, ja den naive smellen ser jeg at mange går på.🤦🏻♀️ Å gifte seg etter tre mnd, kjør på -Men IKKE når det går ut over andre (les barn). Det samme gjelder å lage barn når man er i «forelsket fase» -helt tåpelig. Forelskelse er bare en kjemisk ubalanse i hjernen, skapet fra urtiden så vi skulle formere oss. Så primitive er vi ikke lenger at vi må «følge hjertet». Anonymkode: 2c967...0a1
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #18 Skrevet 31. mars 2018 17 minutter siden, Anonym bruker skrev: «Den store kjærligheten» ... 😂🤣 Ah, ja den naive smellen ser jeg at mange går på.🤦🏻♀️ Å gifte seg etter tre mnd, kjør på -Men IKKE når det går ut over andre (les barn). Det samme gjelder å lage barn når man er i «forelsket fase» -helt tåpelig. Forelskelse er bare en kjemisk ubalanse i hjernen, skapet fra urtiden så vi skulle formere oss. Så primitive er vi ikke lenger at vi må «følge hjertet». Anonymkode: 2c967...0a1 Går ut fra at du enten et singel eller i et dårlig forhold? 😂😂😂 Den store kjærligheten finnes, men ikke alle som får oppleve den. Anonymkode: c1cc7...fc8
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #19 Skrevet 31. mars 2018 11 minutter siden, Anonym bruker skrev: Går ut fra at du enten et singel eller i et dårlig forhold? 😂😂😂 Den store kjærligheten finnes, men ikke alle som får oppleve den. Anonymkode: c1cc7...fc8 Nei, faktisk så fant jeg en mann, selv med min pragmatiske tankegang. Han er nok hva naive ville kalt «sin store kjærlighet», men vi ser på det som et partnerskap som fungerer optimalt. Familien a/s består av 4stk, og herr og fru står stødig sammen. Men naive og godtroende , det er vi ikke. Vi forstår at gode og trygge forhold må dyrkes og jobbes med. Å ta valg i kjærlighetsrus er ikke noe vi gjør. Men kanskje nettopp derfor består vi, 20år etter. Anonymkode: 2c967...0a1
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #20 Skrevet 31. mars 2018 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Nei, faktisk så fant jeg en mann, selv med min pragmatiske tankegang. Han er nok hva naive ville kalt «sin store kjærlighet», men vi ser på det som et partnerskap som fungerer optimalt. Familien a/s består av 4stk, og herr og fru står stødig sammen. Men naive og godtroende , det er vi ikke. Vi forstår at gode og trygge forhold må dyrkes og jobbes med. Å ta valg i kjærlighetsrus er ikke noe vi gjør. Men kanskje nettopp derfor består vi, 20år etter. Anonymkode: 2c967...0a1 Gud bedre så hyggelig. Lykke til. Du trenger det tror jeg. 😂😂😂 Anonymkode: c1cc7...fc8
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #21 Skrevet 31. mars 2018 46 minutter siden, Anonym bruker skrev: Greia er, dette kan ikke du vite noe om når det gjelder andre enn deg selv. La gå, du har kanskje ikke møtt den store kjærligheten. Jeg har det, da jeg møtte min samboer følte jeg ting jeg aldri har følt før. Jeg har vært hodestups forelsket, og ligget i senga og grått i 14 dager ved brudd tidligere. Likevel har jeg aldri følt det samme som med han. Det tok oss tre sekunder så var det gjort. Jeg følte meg trygg og at jeg hadde kommet hjem. Vi var sammen hver dag etter første møtet og jeg visste. Den dag i dag er jeg fortsatt forelsket i han, og han i meg. Så JO, vi kunne giftet oss, og du kan ikke fortelle meg at det var unødvendig å gjøre (om vi hadde gjort det) Dette er DIN mening og overbevisning, den er ikke fasit for andre. Så etterlev dine regler, men ikke pålegg andre å gjøre det. Så lenge eventuelle barn i dette er ivaretatt og kommer først så ser jeg ingen problemer med å være impulsiv. Anonymkode: c1cc7...fc8 Fortsatt naivt. Og jo, jeg har møtt den «store kjærligheten» for de som vil bruke slike ord om et gjensidig og likeverdig partnerskap. Jeg står ved det jeg har skrevet. Ser du fortsetter med hersketeknikker og det som er nedover her med en annen anonym. Så jeg gir meg her. Eller lar det gå, som du ville sagt. Anonymkode: eec08...abb
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #22 Skrevet 31. mars 2018 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Fortsatt naivt. Og jo, jeg har møtt den «store kjærligheten» for de som vil bruke slike ord om et gjensidig og likeverdig partnerskap. Jeg står ved det jeg har skrevet. Ser du fortsetter med hersketeknikker og det som er nedover her med en annen anonym. Så jeg gir meg her. Eller lar det gå, som du ville sagt. Anonymkode: eec08...abb Kjære deg. Det var DU som startet med hersketeknikk. Les mine første innlegg og så ditt eget så ser du det kanskje? Jeg følger bare opp ditt innlegg med latterliggjørende smiley. Ikke noe jeg normalt bruker. Jeg legger meg ofte på respondentens nivå når de ikke behersker å svare saklig. Ofte blir de (herunder du) fornærmet og roper hersketeknikk. Håper kanskje du tar lærdom av det? Anonymkode: c1cc7...fc8
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #23 Skrevet 31. mars 2018 16 minutter siden, Anonym bruker skrev: Kjære deg. Det var DU som startet med hersketeknikk. Les mine første innlegg og så ditt eget så ser du det kanskje? Jeg følger bare opp ditt innlegg med latterliggjørende smiley. Ikke noe jeg normalt bruker. Jeg legger meg ofte på respondentens nivå når de ikke behersker å svare saklig. Ofte blir de (herunder du) fornærmet og roper hersketeknikk. Håper kanskje du tar lærdom av det? Anonymkode: c1cc7...fc8 Nå blander du anonymkodene. Anonymkode: eec08...abb
3 i april Skrevet 31. mars 2018 #24 Skrevet 31. mars 2018 Er det barn med i bildet så mener jeg at det er lov å vente. Å om det viser seg å være ekte kjærlighet så regner jeg med at forholdet holder selv om en ikke kjøper hus sammen og blir gravid i løpet av noen få måneder. Veldig mange mener at alle de møter og går inn i forhold med er den store kjærligheten, flott og være optimist altså, men ikke så kult for barna å måtte flytte IGJEN og begynne i ny barnehage eller på ny skole for det viste seg at mammas nye kjærlighet ikke var så fantastisk alikevel. Eller at søsken knapt vet om hverandre for far får nye barn med alle han møter.. men ikke er så nøye med å stille opp eller ha samvær når forholdet tar slutt etter kort tid. Her er det barna som lider, bare for at mor eller far ikke takler å være alene og kanskje gjøre seg opp noen tanker om hvorfor forrige forhold ikke fungerte. Hvilke kvaliteter bør en ny partner ha og hvordan vil en ny hverdag med ny partner påvirke barna. Om det blir store omveltninger som flytting og at barns må bytte skole eller barnehage , kan samvær med den andre foreldrene fortsette på samme måte ? Er svaret her at det blir store omveltninger for barnet så er det lov stoppe opp og faktisk tenke over hva som er viktigst at mor er lykkelig nyforelsket eller at barnet ditt får en trygg og stabil oppvekst med trygge rammer.
Anonym bruker Skrevet 31. mars 2018 #25 Skrevet 31. mars 2018 Det at det gikk bra med én anonym over her betyr ikke at det er lurt å bli samboere raskt etter et brudd. Nei, det er ingen fasit, men å involvere barna før det har gått en god stund etter et brudd er statistisk sett uklokt. Anonymkode: 83725...d71
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå