Hva gjør jeg egentlig ang samboer..

[Anonym bruker]

Han er veldig mye sint, og har kort lunte.

Han blir så sint på baby når babyen gråter, jeg prøver å forklare at en baby ikke vet bedre,  vi må ikke bli sint på den. Han kan faktisk kjefte på babyen av og til også. Jeg liker det ikke.

Han blir også veldig fort irritert på barnet vårt på 4 år. Kjefter mye, jeg syns ikke det er rett, jeg klarer ikke støtte mannen i dette, men jeg trøster heller barnet. Og det skaper jo større avstand mellom far og barn. 

Det skal sies også at han ellers er en kjempe god far. Hjelper og ordner alt. Ler og tuller med barna også. 

Anonymkode: ce063...126

[Anonym bruker]

Veldig god far, bortsett fra at han blir veldig lett irritert på 4 åringen og kjefter på en baby som gråter. Tror du bør tenkte på hva som er viktig for deg og små barn i utvikling. Skaff han hjelp eller flytt. Det er virkelig ikke greit å kjefte og bli sint på en baby som gråter. Det sier mye om han manglende evne til å regulere seg selv ved stress. Ikke noen jeg ville oppdratt barn med.

Anonymkode: 64d47...c4c

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke orket en slik mann. Barna kommer først så her hadde det vært takk og farvel om ikke far skjerpet seg. 

Anonymkode: bbc18...826

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Veldig god far, bortsett fra at han blir veldig lett irritert på 4 åringen og kjefter på en baby som gråter. Tror du bør tenkte på hva som er viktig for deg og små barn i utvikling. Skaff han hjelp eller flytt. Det er virkelig ikke greit å kjefte og bli sint på en baby som gråter. Det sier mye om han manglende evne til å regulere seg selv ved stress. Ikke noen jeg ville oppdratt barn med.

Anonymkode: 64d47...c4c

Dette. Sånne mennesker er farlige for barn.

Anonymkode: 0399c...902

[Anonym bruker]

Snakk med helsesøster!

En del steder finnes kurs som kanskje kan hjelpe om han er villig til å delta.

Ellers kan det være at helsesøster har andre råd å komme med. 

Anonymkode: 96e9f...a1b

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette. Sånne mennesker er farlige for barn.

Anonymkode: 0399c...902

Men det hjelper jo ikke om hi flytter, han er like forbasket faren deres og skal selvsagt være i livene deres alltid. 

Jeg hadde krevd at han søkte hjelp, han er skadelig for ungene. Og snill ellers? Jeg leste en som så klokt skrev at det nytter ikke å være verdens beste 6 dager i uken når man er et troll den 7. 

Anonymkode: 9f883...0e7

[Anonym bruker]

Jeg skal prøve å snakke med han nok en gang. Spørre om han er villig til å ta imot hjelp. Han blir veldig fort sint! 

Takk for innspill 

H.i.

Anonymkode: ce063...126

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Han er veldig mye sint, og har kort lunte.

Han blir så sint på baby når babyen gråter, jeg prøver å forklare at en baby ikke vet bedre,  vi må ikke bli sint på den. Han kan faktisk kjefte på babyen av og til også. Jeg liker det ikke.

Han blir også veldig fort irritert på barnet vårt på 4 år. Kjefter mye, jeg syns ikke det er rett, jeg klarer ikke støtte mannen i dette, men jeg trøster heller barnet. Og det skaper jo større avstand mellom far og barn. 

Det skal sies også at han ellers er en kjempe god far. Hjelper og ordner alt. Ler og tuller med barna også. 

Anonymkode: ce063...126

Vet du hva.  Jeg er oppvokst med kjefting. Det har ødelagt meg helt. Problemer på skolen. Problemer å være sammen med venner. Usikker på meg selv. Hatet meg selv. Selvskading. Selvmordsforsøk. Vanskelig å være i et forhold. Dumsnill. Vanskelig å jobbe. Gått til psykolog. Tok meg nesten 30 år (!) å komme meg på beina for å bli normal. 

Vil du dette for barna dine? 

 

Anonymkode: 74250...080

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Han er veldig mye sint, og har kort lunte.

Han blir så sint på baby når babyen gråter, jeg prøver å forklare at en baby ikke vet bedre,  vi må ikke bli sint på den. Han kan faktisk kjefte på babyen av og til også. Jeg liker det ikke.

Han blir også veldig fort irritert på barnet vårt på 4 år. Kjefter mye, jeg syns ikke det er rett, jeg klarer ikke støtte mannen i dette, men jeg trøster heller barnet. Og det skaper jo større avstand mellom far og barn. 

Det skal sies også at han ellers er en kjempe god far. Hjelper og ordner alt. Ler og tuller med barna også. 

Anonymkode: ce063...126

Vet du hva, det er han faktisk ikke. En god far har ikke for vane å kjefte mye på barna sine. Å vokse opp i terror er traumatisk, og ikke noe en god far ville utsatt de for.

Anonymkode: 88045...5ed

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det hjelper jo ikke om hi flytter, han er like forbasket faren deres og skal selvsagt være i livene deres alltid. 

Jeg hadde krevd at han søkte hjelp, han er skadelig for ungene. Og snill ellers? Jeg leste en som så klokt skrev at det nytter ikke å være verdens beste 6 dager i uken når man er et troll den 7. 

Anonymkode: 9f883...0e7

(Det var jeg som skrev det. I tråden om henne med en slem mor.)

Og jo, det kan godt hjelpe å flytte. Ungene mine er nå annenhver helg og en dag i uka hos far, som også hadde "anger issues". Det er MYE bedre, fordi han da for det første anstrenger seg mye mer for å ha det hyggelig den korte tida de er sammen, og for det andre har mer overskudd. Da kjefter han mye mindre.

Menn har en tendens til å kjefte og furte på barn når de selv er trøtte, for ungene "ser" ikke deres følelser og kan heller ikke regulere sine egne. Barn kan ikke begrense gråting, lyd osv bare fordi pappa er sliten. Så ender det med at de får kjeft når de oppfører seg som normale barn, fordi far er i underskudd på søvn el lign. 

Kan godt hende at også mødre har kortere lunte når de er slitne, men generelt vet de mer om hva man kan forvente av aldersadekvat atferd. De er også generelt mer i kontakt med egne følelser, og vet derfor forskjellen på "barna plager meg" og "det er mitt eget problem at jeg er trøtt". 

Min eks brukte det uttrykket mye, "du gjør det bare for å plage meg!" hvis ungene gråt eller rotet. Som om han virkelig ikke skjønte at barns atferd aldri har noen bestemt retning eller intensjon. Og dette er en helt normalt intelligent mann! Han kunne sukke og stønne bare babyen hadde bæsja og måtte skiftes på. Nesten som han syntes det også var dårlig gjort, men da beit han i seg kommentarene. Akkurat der forsto han vel at de ikke gjorde det på bare faenskap. Men alt annet var liksom ondskapsfullt av dem, og desto mer vondt han hadde i ryggen, eller desto mer nattesøvn han manglet, jo mer kjeft og straff delte han ut.

Anonymkode: 0399c...902

[Anonym bruker]

Var han slik får siste barnet kom?
Hvem står opp med barna om morgenen når dere begge har fri?

Det høres litt ut som mannen min etter siste barnet kom.
Når jeg var gravid med siste barnet hadde jeg veldig bekkenløsning som ikke ga seg etter fødsel.
Jeg har også en krevende jobb med en del reising.

Hale greie endte med at han syntes at jeg trengte å sove så de morgenene hvor jeg egentlig skulle stå opp med barna, spratt han opp og lot meg sove.
Når jeg er ute og reiser (1-3 gange i måneden, 1-3 netter borte hver gang) har han all logistikk som medfølger 3 barn og full jobb.

Han hadde brått utrolig kort lunte etterhvert.

Snakket litt sammen, ikke om temperamentet hans, men om hvordan han egentlig hadde det.
Han var totalt utslitt og følte han gikk i en tåkeverden.
Jeg ble streng og forlangte at han passet på å vekke meg når jeg skulle ta barna, og de morgenene han gjore det fikk han sove noen timer på dagen.
Sakte men sikkert fikk han energien tilbake og det gode humøret tilbake, og kjeftingen har opphørt.

Er ikke bestandig han trenger å sove på dagen i helgene lenger, men har det vært en tøff uke må han.

Mitt råd er ikke å snakke med han om temperamentet hans, men heller om hvordan han egentlig har det, finne ut om det er noe underliggende og ta tak der.
Hos oss var der søvn, hos dere kan det være noe annet.

Masse lykke til videre

Anonymkode: 8deee...a0a

[Anonym bruker]

Sinnemestringskurs på ham. Foreldreveiledning og parterapi for dere.

Vil han ikke - flytt så fort som mulig!

Anonymkode: c3b57...3ba

[ulenissen]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

(Det var jeg som skrev det. I tråden om henne med en slem mor.)

Og jo, det kan godt hjelpe å flytte. Ungene mine er nå annenhver helg og en dag i uka hos far, som også hadde "anger issues". Det er MYE bedre, fordi han da for det første anstrenger seg mye mer for å ha det hyggelig den korte tida de er sammen, og for det andre har mer overskudd. Da kjefter han mye mindre.

Menn har en tendens til å kjefte og furte på barn når de selv er trøtte, for ungene "ser" ikke deres følelser og kan heller ikke regulere sine egne. Barn kan ikke begrense gråting, lyd osv bare fordi pappa er sliten. Så ender det med at de får kjeft når de oppfører seg som normale barn, fordi far er i underskudd på søvn el lign. 

Kan godt hende at også mødre har kortere lunte når de er slitne, men generelt vet de mer om hva man kan forvente av aldersadekvat atferd. De er også generelt mer i kontakt med egne følelser, og vet derfor forskjellen på "barna plager meg" og "det er mitt eget problem at jeg er trøtt". 

Min eks brukte det uttrykket mye, "du gjør det bare for å plage meg!" hvis ungene gråt eller rotet. Som om han virkelig ikke skjønte at barns atferd aldri har noen bestemt retning eller intensjon. Og dette er en helt normalt intelligent mann! Han kunne sukke og stønne bare babyen hadde bæsja og måtte skiftes på. Nesten som han syntes det også var dårlig gjort, men da beit han i seg kommentarene. Akkurat der forsto han vel at de ikke gjorde det på bare faenskap. Men alt annet var liksom ondskapsfullt av dem, og desto mer vondt han hadde i ryggen, eller desto mer nattesøvn han manglet, jo mer kjeft og straff delte han ut.

Anonymkode: 0399c...902

Her generaliserer du kjønn etter dun personlige erfaring. Det er ingen forskning som sier at norske fedre og mødre i dagens Norge har et slikt mønster du beskriver.

Etter årevis med profesjonell erfaring innen området, så er det heller ingen ting i min erfaring som underbygger dine erfaring. Sinne og evne til en trygg tilknytning til barnet er mye mer avhengig av foreldrenes egen barndom og erfaringer enn kjønn.

Dagens fedre har generelt god kunnskap om barns utvikling og behov. Så vil det dessverre alltid finnes både mødre og fedre som er dårlige eller ueignet som foreldre.

[Anonym bruker]

5 timer siden, ulenissen skrev:

Her generaliserer du kjønn etter dun personlige erfaring. Det er ingen forskning som sier at norske fedre og mødre i dagens Norge har et slikt mønster du beskriver.

Etter årevis med profesjonell erfaring innen området, så er det heller ingen ting i min erfaring som underbygger dine erfaring. Sinne og evne til en trygg tilknytning til barnet er mye mer avhengig av foreldrenes egen barndom og erfaringer enn kjønn.

Dagens fedre har generelt god kunnskap om barns utvikling og behov. Så vil det dessverre alltid finnes både mødre og fedre som er dårlige eller ueignet som foreldre.

Her generaliserer jeg om kjønn på bakgrunn av 250 tråder her på DiB også. Og det er absolutt ingen hemmelighet at menns tilgang til egne følelser er noe mer avstengt enn kvinners. Det ligger i vår kultur, og har ikke noe å gjøre med  mine personlige erfaringer.

Anonymkode: 0399c...902

[MMP]

Seriøst?!?? Jeg bir bekymret for dine evne som mor! Du må beskytte barna dine, kast denne mannen UT!!! 

[3 i april]

Samboeren din trenger hjelp å du må legge det frem på en sånn måte at det ikke er valgfritt, men at dette er noe han SKAL. Nekter han så kaster du han ut/ flytter fra han. Du kan ikke sitte å se på at han ødelegger barna. Du bør snakke noen og start med helsestasjonen.