Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #1 Skrevet 29. mars 2018 Vi sliter virkelig og det er nok mye verre stilt enn jeg først antok. Trodde vi bare kunne leve sånn som nå, men jeg er deprimert og ulykkelig. Kort oppsummert : Vi tar ikke på hverandre. Gjør ingenting alene mer, ingen kjærestetid. Har aldri en god samtale lenger. Lite sex og mannen blir sur, mens jeg må ha nærhet også. Vi krangler lite. Han har overhodet ikke støttet meg igjennom en sykdomsperiode over noen år, er mye mer kynisk enn jeg trodde... jeg prøver; Foreslår alenetid. Snakke. Ta på... , men får ikke noe tilbake. Vi har forsøkt parterapi. Skilsmisse ? Så kommer det med barna, hus, hjem osv. Anonymkode: 71247...419
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #2 Skrevet 29. mars 2018 Jeg vet ikke hvordan det er for dere. Men vi har vært der (i den verste småbarnsperioden) og klart å komme oss ut av det. En slik prosess krever imidlertid at du slutter å skylde alt på den andre og se verden i svart/hvitt. (og det samme kreves selvsagt av ham) Hvis det ikke er noe å hente hos deg der er det ingen vits i å fortsette å prøve. Anonymkode: a7b3d...1f4
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #3 Skrevet 29. mars 2018 Noen ganger er det kjørt. Jeg er på ferie med et slikt ektepar, og det er så tydelig at dette er destruktivt for alle parter. Faktisk ganske tungt å være vitne til... Man skal absolutt kunne forlange, eller rettere sagt FÅ, nærhet og forståelse av ens partner. Anonymkode: 419ed...afb
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #4 Skrevet 29. mars 2018 24 minutter siden, Anonym bruker skrev: Vi sliter virkelig og det er nok mye verre stilt enn jeg først antok. Trodde vi bare kunne leve sånn som nå, men jeg er deprimert og ulykkelig. Kort oppsummert : Vi tar ikke på hverandre. Gjør ingenting alene mer, ingen kjærestetid. Har aldri en god samtale lenger. Lite sex og mannen blir sur, mens jeg må ha nærhet også. Vi krangler lite. Han har overhodet ikke støttet meg igjennom en sykdomsperiode over noen år, er mye mer kynisk enn jeg trodde... jeg prøver; Foreslår alenetid. Snakke. Ta på... , men får ikke noe tilbake. Vi har forsøkt parterapi. Skilsmisse ? Så kommer det med barna, hus, hjem osv. Anonymkode: 71247...419 Kjenner meg sååååååååååå igjen ! Jeg prøver og prøver. Han hører ikke på meg. Anonymkode: 8fe91...410
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #5 Skrevet 29. mars 2018 27 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg vet ikke hvordan det er for dere. Men vi har vært der (i den verste småbarnsperioden) og klart å komme oss ut av det. En slik prosess krever imidlertid at du slutter å skylde alt på den andre og se verden i svart/hvitt. (og det samme kreves selvsagt av ham) Hvis det ikke er noe å hente hos deg der er det ingen vits i å fortsette å prøve. Anonymkode: a7b3d...1f4 Ja, vet, har prøvd det også. Når jeg ikke sier noe og bare lever i hverdagen så går dagene. Det er når jeg viser følelser og tar opp ting, det blir diskusjoner, men jeg mener vi ikke bare kan leve som to sombie. Mannen derimot er bare fornøyd med tilstanden virker det som. Bare han får litt sex innimellom så er han fornøyd, mens jeg forventer mer i et forhold. Anonymkode: 71247...419
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #6 Skrevet 29. mars 2018 9 minutter siden, Anonym bruker skrev: Kjenner meg sååååååååååå igjen ! Jeg prøver og prøver. Han hører ikke på meg. Anonymkode: 8fe91...410 Hva tenker du om fremtiden sammen? Håp? Anonymkode: 71247...419
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #7 Skrevet 29. mars 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Vi sliter virkelig og det er nok mye verre stilt enn jeg først antok. Trodde vi bare kunne leve sånn som nå, men jeg er deprimert og ulykkelig. Kort oppsummert : Vi tar ikke på hverandre. Gjør ingenting alene mer, ingen kjærestetid. Har aldri en god samtale lenger. Lite sex og mannen blir sur, mens jeg må ha nærhet også. Vi krangler lite. Han har overhodet ikke støttet meg igjennom en sykdomsperiode over noen år, er mye mer kynisk enn jeg trodde... jeg prøver; Foreslår alenetid. Snakke. Ta på... , men får ikke noe tilbake. Vi har forsøkt parterapi. Skilsmisse ? Så kommer det med barna, hus, hjem osv. Anonymkode: 71247...419 I min bok er dette et ikke-forhold. Anonymkode: 799be...9d8
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2018 #8 Skrevet 29. mars 2018 25 minutter siden, Anonym bruker skrev: I min bok er dette et ikke-forhold. Anonymkode: 799be...9d8 Tenker også sånn, dessverre 😌 Anonymkode: 71247...419
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå