Trenger hjelp til å håndtere dette. Ang barn og sorg.

[Anonym bruker]

Det ser desverre ut som vi kommer til å miste et nært familiemedlem vi er veldig glad i. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Jeg er selv allerede i dyp sorg over nyhetene som kom i kveld, de vet det ikke før i morgen. Det ser ikke ut som om denne personen kommer til å overleve  

Jeg vet ikke om jeg takler å dra på jobb, vet ikke om de bør på skolen de første dagene... vet jeg må være der for de så mye som mulig. Jeg bare gråter nå..  Kommer nok til å gjøre det mye fremover. 

Noen som vet hva jeg bør gjøre fremover? Klamrer meg fortsatt til håpet om at det skal gå bra... men jeg må forberede barna på hva som mest sannsynlig kommer til å skje. Det er iallfall det jeg tenker jeg må? 

Anonymkode: dfcbb...ad8

[Anonym bruker]

Jeg vet det ikke er noen fasit her, men dette  sier jo mange eksperter på barn og sorg:

1. Fortell barna alt, slik at de har nok informasjon om hva som skjer og ikke trenge å begynne å forestille seg saker. Men ikke legg til detaljer eller aspekter de ikke trenger eller ikke er modne for. La dem stille alle de spørsmålene de måtte ha og svar konkret, ærlig men ikke brutalt hvis mulig.

2. La dem beholde mest mulig normalitet. Mulig det er best for dem å gå på skolen disse dagene. 

Anonymkode: 2949b...565

[Anonym bruker]

Det var trist å høre! Det beste er å være så ærlig som mulig med barna. Og så må dere bare ta en dag av gangen.. Klem.

Anonymkode: 61116...275

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å være så ærlig jeg kan og er åpne for spørsmålene deres. I morgeb må vi nok gi dem den siste dårlige nyheten vi fikk,

Lurer på å ta de med på sykehuset selv om det kommer til å være forferdelig for de å se henne sånn. Hun ligger i koma koblet til mange maskiner nå. Jeg vet ikke hva som er best. Har lurt på å kontakte sykehuset og spørre. De har kanskje noen gode råd på hvordan vi skal gjøre dette med barna? Det virker som hun har reagert når andre hun er glad i snakker til henne, kanskje det kan være godt for de å snakke med henne og vite at hun vet at de er der? 

Beklager hvis det kommer dumme spm eller ideer her, jeg klarer virkelig ikke å tenke klart  Vil bare det beste for barna:( 

Takk for svar og klem. Føler meg så alene, er på farssiden og vi dr skilt. Likevel er vi og familien hans fortsatt venner, og jeg er så forferdelig glad i denne personen. Har støttet far og barna så godt jeg kan, men bryter sammen hver kveld.  

 

Anonymkode: dfcbb...ad8

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har prøvd å være så ærlig jeg kan og er åpne for spørsmålene deres. I morgeb må vi nok gi dem den siste dårlige nyheten vi fikk,

Lurer på å ta de med på sykehuset selv om det kommer til å være forferdelig for de å se henne sånn. Hun ligger i koma koblet til mange maskiner nå. Jeg vet ikke hva som er best. Har lurt på å kontakte sykehuset og spørre. De har kanskje noen gode råd på hvordan vi skal gjøre dette med barna? Det virker som hun har reagert når andre hun er glad i snakker til henne, kanskje det kan være godt for de å snakke med henne og vite at hun vet at de er der? 

Beklager hvis det kommer dumme spm eller ideer her, jeg klarer virkelig ikke å tenke klart  Vil bare det beste for barna:( 

Takk for svar og klem. Føler meg så alene, er på farssiden og vi dr skilt. Likevel er vi og familien hans fortsatt venner, og jeg er så forferdelig glad i denne personen. Har støttet far og barna så godt jeg kan, men bryter sammen hver kveld.  

 

Anonymkode: dfcbb...ad8

Det er virkelig avhengig av hvem denne personen er. Er det barnas besteforelder er det nokså uproblematisk tenker jeg. Eldre mennesker dør en dag, og det er bedre for dem å møte en slik død, der det er trist men også mulig å akseptere.

Er det et jevnaldrende søskenbarn etc. er det jo mye mer krevende. 

Men jeg ville tatt dem med på sykehuset, særlig om de er i skolealder. Sammen med deg blir det trygt - selv om du viser følelser. 

Anonymkode: 2949b...565

[Anonym bruker]

Stor klem til deg og dere <3 

Jeg har ikke lest denne boken selv, men har fått den anbefalt. En ny bok til barn om døden.

https://kirkensbymisjon.no/nettbutikk/produkt/bonsai-en-liten-bok-om-doden/

Anonymkode: 68557...b61

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Stor klem til deg og dere <3 

Jeg har ikke lest denne boken selv, men har fått den anbefalt. En ny bok til barn om døden.

https://kirkensbymisjon.no/nettbutikk/produkt/bonsai-en-liten-bok-om-doden/

Anonymkode: 68557...b61

Takk for tips. Har tenkt på å finne noen bøker om det.. bare for å ha tilgjengelig for å gjøre det lettere å snakke om.. 

Takk for klem ❤️

Anonymkode: dfcbb...ad8

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er virkelig avhengig av hvem denne personen er. Er det barnas besteforelder er det nokså uproblematisk tenker jeg. Eldre mennesker dør en dag, og det er bedre for dem å møte en slik død, der det er trist men også mulig å akseptere.

Er det et jevnaldrende søskenbarn etc. er det jo mye mer krevende. 

Men jeg ville tatt dem med på sykehuset, særlig om de er i skolealder. Sammen med deg blir det trygt - selv om du viser følelser. 

Anonymkode: 2949b...565

Det er bestemor, og det kommer ikke til å bli uproblematisk... hun er ikke så veldig gammel..  

 

Anonymkode: dfcbb...ad8

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna?

Jeg mistet min far da jeg var 8 etter langtids sykdom.

Jeg vet ikke helt hvordan mamma taklet det, det har vi egentlig aldri snakket om. Jeg fikk vite meget lite om hvor syk pappa var. Han lå også tilkoblet maskiner. Jeg husker at jeg så han for noen minutter da. Han hadde spurt legene hvor lenge han kunne overleve uten å være tilkoblet de maskinene, for han ønsket ikke at barna hans skulle se han slik. Vi var der vel fem minutter før vi måtte ut. Dvs, han måtte kobles til igjen.

Der og da, vel jeg vet at man skal være ærlig med barn, men jeg hadde nok ikke taklet det. Samtidig, og det høres rart, så vil jeg anbefale at man er ærlig med barn om sykdom og død. 

Anonymkode: a9e6b...a19

[Anonym bruker]

Mitt barn opplevde når hun var fem år å miste sin kjære onkel (min bror) i en bilulykke når han var 29 år. I tillegg så døde hennes oldemor to dager etterpå, og så fire dager etter det døde hennes primærkontakt i barnehagen brått i en alder av 37 år. Det var en ekstremt krevende tid for både henne og meg, men jeg var åpen og ærlig med henne, og svarte på alle spørsmål hun hadde. Hun hadde mange spørsmål og tanker, og jeg var tilgjengelig for alle spørsmål. Jeg forklarte hva døden betyr for henne mange ganger, men på et nivå som hun  klarte å forholde seg til. Etter råd sa jeg ikke at oldemor hadde sovnet inn da det er en mulighet for å skremme barnet slik at det blir redd for å sove. Jeg tok henne med på forbredrlser til begravrlsene og hun fikk være med å bestemme en sang til både oldemor og sin onkel. Hun var også i begravelsen til sin primærkontakt. Det var en krevende tid, men med åpenhet og tilstedeværrlse klarte jeg å være der for henne i tillegg til å takle min egen sorg. Dette er nå to år siden og hun har klart seg bra, det er fortsatt noen ganger hun har behov for å snakke og undre seg og da får vi ofte noen fine stunder hvor vi minnes de vi var så glad i.

Anonymkode: 50638...130

[Anonym bruker]

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 6d7a9...e22

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet det ikke er noen fasit her, men dette  sier jo mange eksperter på barn og sorg:

1. Fortell barna alt, slik at de har nok informasjon om hva som skjer og ikke trenge å begynne å forestille seg saker. Men ikke legg til detaljer eller aspekter de ikke trenger eller ikke er modne for. La dem stille alle de spørsmålene de måtte ha og svar konkret, ærlig men ikke brutalt hvis mulig.

2. La dem beholde mest mulig normalitet. Mulig det er best for dem å gå på skolen disse dagene. 

Anonymkode: 2949b...565

Dette. Som hun sier; når du gir informasjon, vær presis uten å utbrodere - men husk i tillegg at du må åpne for tid, trøst, spørsmål, samtale, avreagering osv i forbindelse med denne praten. Ikke sleng det ut i forbifarten eller med ryggen til dem i bilen. Vær tilgjengelig etterpå, og vis med din egen ro at du tåler deres gråt, sinne osv. Selv om det er helt ok at de voksne også gråter; husk å ikke signalisere at det er de som skal trøste deg eller synes synd på deg. 

Anonymkode: 3ea0e...8e8

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for tips. Har tenkt på å finne noen bøker om det.. bare for å ha tilgjengelig for å gjøre det lettere å snakke om.. 

Takk for klem ❤️

Anonymkode: dfcbb...ad8

Andre fine:

"I skumringslandet" Astrid Lindgren

"Farvel, Rune" Marit Kaldhol

"Trollet Trym og den hemmelige fargen" Linn Stokke

Anonymkode: 3ea0e...8e8

[Anonym bruker]

Her står det mye bra info om barn og sorg:

https://www.lub.no/sorg/barns-sorg

 

 

Anonymkode: 11538...daa

[amandine]

Den fineste boken om dette jeg vet om er skrevet av sykehusklovn og barnebokforfatter Elisabeth Helland Larsen.  Den er en del av en trilogi, og boken heter "Jeg er Døden". Det er en bok alle burde ha i bokhylla si, rett og slett.  

Ellers har du fått mange gode råd i en vanskelig tid, synes jeg. Mine råd er de samme.  Inkludér barna, vis dem at familien står samlet, at man kan støtte hver og hente styrke i hverandre og for hverandre også når livet gjør vondt.

Lykke til, HI. Det er vondt når slikt skjer.

[Anonym bruker]

La barna gå på skolen. Det er jo flere dager igjen til den starter igjen! Ikke sunt å være hjemme og bare grave seg ned. Sorg kommer i bølger, den er ikke der hele dagen, og det er bra for barna å ha normale hverdager.

Gi lærer beskjed om hva som har hendt, så går det bra om barna får en reaksjon på skolen også. 

Anonymkode: 9e950...7c2

[Anonym bruker]

Vær åpen, svar på alle spørsmål, la dem komme på sykehuset og ta farvel. ❤️

Anonymkode: b2c07...c32

[Anonym bruker]

Takk for alle svar!

De har dessverre blitt syke, så det er ikke aktuelt å ta de med før de er friske. 

Vi snakker mye om hva som skjer og hva som kan skje. Det virker som de kommer på det sv og til og jeg prøver å vise at jeg alltid er her for de og tar i mot alle spørsmål. 

 

Anonymkode: dfcbb...ad8