Voksent «skilsmissebarn»

[Anonym bruker]

Utblåsning ..

Foreldrene mine gikk i fra hverandre for 1,5 år siden. Det forventes at jeg skal ta det som en voksen, noe jeg gjør utad, men inni meg føler jeg meg som et lite barn som har mistet en trygghet. Har nesten ikke reist hjem fordi det er så vondt at mamma ikke er der. Det er så tomt. Samtid føler jeg med så dum. Jeg visste jo at dette kunne skje og har vært redd for det siden jeg var liten. Nå e det et faktum, og har vært det en stund, men jeg kommer meg ikke videre.

Mamma flyttet ut 2 uker etter at de fortalte meg og søsknene mine . Jeg rakk aldri å reise hjem en siste gang før hun var flyttet ut. Føler det hele gikk så fort og jeg var selv i en situasjon hvor jeg ikke hadde tid til å fordøye og «sørge» over det som skjedde.. Nå er det jo gått en stund, men da har blusset opp så mye drama og jeg har måtte «ta vare på» dem og være den de har støttet seg på fra hver sin kant.. Det er så tungt og jeg er egentlig veldig sint på dem, men er feig og unngår å si i fra for å ikke såre noen.. 

Føler meg så utrolig dum.. 

Noen som har foreldre som skilte seg da du var blitt voksen ? 

Anonymkode: e443b...e0c