Gå til innhold

Jeg opplevde noe som barn som jeg skammer meg over fortsatt...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Da jeg var ca 12 år kom min mor inn på badet når jeg var naken. Hun så på tissen min og tok på den mens hun kommenterte at jeg hadde veldig lange kjønnslepper, men at jeg heldigvis snart ville få hår på tissen som ville skjule det. 

Jeg opplevde det som ekstremt ubehagelig og ydmykende men sa ingenting. Jeg hadde aldri tenkt tanken selv om at noe på kroppen min var verdt å skamme seg over og måtte skjules. 

Fortsatt sliter jeg med å tenke på denne historien, og å forsøke å forstå hva som gjorde at moren min ville ydmyke meg slik. Jeg har tenkt på å snakke med henne nå, men for meg er dette en brennende skamfull historie og jeg vet ikke om jeg vil klare å si ordene høyt - det er bare så vidt jeg klarer å skrive dem. Og vil det egentlig bety noe å si det nå, 23 år senere, at det var galt det hun gjorde? 

Anonymkode: 1692d...553

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du bør snakke med noen om det du opplevde og følelsen du fremdeles har rundt dette. Det var på ingen måte greit det moren din gjorde. Jeg anbefaler deg å snakke med noen andre enn moren din om dette. Mistenker at du ikke vil få noen god respons fra henne og det vil gjøre dine følelser verre.Tror det er best for din egen skyld å snakke med noen som vil forstå og gi deg riktige tilbakemeldinger og råd, en lege eller psykolog helst. Så kan du evt ta det opp med moten din senere når du har bearbeidet det litt og forberedet deg. 

Anonymkode: 5f915...4a9

Skrevet

Nå fikk jeg skikkelig vondt av 12 år gamle deg. Håper du får god hjelp - det er kun din mor som skal skamme seg! 

Anonymkode: 581fa...7dc

Skrevet

Det er din mor som skal skamme seg! Hun har ingen rett til verken å se på eller kommentere kroppen din!

Anonymkode: 7a2a9...011

Skrevet

Var hun generelt invaderende? For det høres rart ut som enkeltstående episode, hvis du mener at det fortsatt skal være grunnen til dine meget sterke følelser.

Anonymkode: 91fbd...bad

Skrevet

Det samme gjorde min, men med puppene mine. 

Men annen ting hun sa når jeg var 12 var «du må ikke finne på å ha sex, da ødelegger du underlivet ditt!» -Den hang litt i ubevisstheten en stund, kan du si 😬🤦🏻‍♀️ 

Jeg gikk til psykolog som voksen, pga mye hun gjorde. Det hjalp. Han lærte meg også å forestille meg at jeg sto forran 12år gamle meg og trøstet eller viste støtte -snakket med meg selv. Snodig, men det føltes godt.

Anonymkode: a99a2...8c1

Skrevet

Moren din så noen ubetenksomme ord da du var 12.

Dette minner med om uttrykket "Det er aldri for sent å skaffe seg en vond barndom".

Vi har alle opplevd noe pinlig i livet. Hvis den historien er alt så er du heldig.

Anonymkode: 86fc7...47b

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Moren din så noen ubetenksomme ord da du var 12.

Dette minner med om uttrykket "Det er aldri for sent å skaffe seg en vond barndom".

Vi har alle opplevd noe pinlig i livet. Hvis den historien er alt så er du heldig.

Anonymkode: 86fc7...47b

Litt enig, men folk er forskjellig. Du viser lite medmenneskelighet og forståelse for at folk er forskjellig og opplever ting forskjellig. 

Jeg har en diagnose, ble utsatt for «potensielt traumatiserende ting under behandlingen» som barn, jeg har fått en venninne i foreningen min. Hun var gjennom det samme som meg. Hun er traumatisert, jeg er ikke. Er hun et dårligere menneske som har tatt skade? Svakere kanskje? Eller er jeg sterk som ikke tok skade? Eller er jeg kanskje avstumpet?

Poenget er, når noen ord sagt for mange år siden fortsatt gjør deg på gråten og får deg til å føle skam så ER det noe som har satt spor. Tullete mener noen, som deg, faktum er jo at HI føler fortsatt på dette. Synes det er dårlig gjort å svare henne slik, uansett hvor lite det kanskje er sett opp mot seksuelle overgrep. 

Likevel, tenk deg litt om. 

Anonymkode: 72192...fb4

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Moren din så noen ubetenksomme ord da du var 12.

Dette minner med om uttrykket "Det er aldri for sent å skaffe seg en vond barndom".

Vi har alle opplevd noe pinlig i livet. Hvis den historien er alt så er du heldig.

Anonymkode: 86fc7...47b

Det er aldri for sent å få en lykkelig barndom, er vel mer det korrekte uttrykket. 

Mener du virkelig at folk prøver å finne elendigheten i barndommen? 

Moren her har ikke bare sagt noe ubetenksomt og pinlig, hun gjorde noe som er krenkende. En ting er hva som ble sagt, en annen ting er st hun i en sårbare situasjon også ble tatt i skrittet. Om ikke HI konfronterer moren, kan det faktisk være at hun trenger hjelp til å sortere tankene rundt dette. Det betyr jo ikke at hun jakter på en vond barndom, men at hun prøver å fjerne deg som er vondt med barndommen. 

Alle har nok opplevd ting en gremmes av, men det er noe helt annet enn å føle seg ydmyket av en omsorgsperson. 

Anonymkode: 2db6d...ebc

Skrevet

Takk for svar dere. 

Nå har jeg vel aldri påstått at jeg er traumatisert eller skadet av denne opplevelsen - men at jeg skammer meg over den. Jeg har et helt normalt liv og et helt normalt forhold til moren min og det er ikke slik at jeg tenker på denne historien daglig. Men innimellom kommer jeg til å tenke på det, og jeg tenker at den kommentaren har gjort noe med hvordan jeg så på kroppen min som tenåring og ung voksen - slik mange har opplevd at slengbemerkninger om tykkhet etc i en sårbar ungdomstid har gjort noe med selvbildet. 

Og så er det også slik at hun ikke bare bemerket noe hun så på avstand, men at hun fysisk tok på meg for å se bedre. Jeg har selv en niese på 12 og jeg tenker at dette er en krenkende handling. Om en lærer eller nabo feks hadde gjort det mot henne ville vi vel kalt det et overgrep? Og hva hadde min mor egentlig med det å gjøre? Jeg var ikke 2 år og trengte hjelp med vaskingen heller. 

Uansett, jeg skrev innlegget fordi jeg ikke helt vet hvordan jeg skal "komme meg over" denne følelsen. Det hadde vært godt om det var mulig å legge det helt bort, feks ved å snakke med moren min, men tenker vel at det neppe kommer noe fornuftig ut av det, at det bare vil øke min skamfølelse. 

HI

Anonymkode: 1692d...553

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar dere. 

Nå har jeg vel aldri påstått at jeg er traumatisert eller skadet av denne opplevelsen - men at jeg skammer meg over den. Jeg har et helt normalt liv og et helt normalt forhold til moren min og det er ikke slik at jeg tenker på denne historien daglig. Men innimellom kommer jeg til å tenke på det, og jeg tenker at den kommentaren har gjort noe med hvordan jeg så på kroppen min som tenåring og ung voksen - slik mange har opplevd at slengbemerkninger om tykkhet etc i en sårbar ungdomstid har gjort noe med selvbildet. 

Og så er det også slik at hun ikke bare bemerket noe hun så på avstand, men at hun fysisk tok på meg for å se bedre. Jeg har selv en niese på 12 og jeg tenker at dette er en krenkende handling. Om en lærer eller nabo feks hadde gjort det mot henne ville vi vel kalt det et overgrep? Og hva hadde min mor egentlig med det å gjøre? Jeg var ikke 2 år og trengte hjelp med vaskingen heller. 

Uansett, jeg skrev innlegget fordi jeg ikke helt vet hvordan jeg skal "komme meg over" denne følelsen. Det hadde vært godt om det var mulig å legge det helt bort, feks ved å snakke med moren min, men tenker vel at det neppe kommer noe fornuftig ut av det, at det bare vil øke min skamfølelse. 

HI

Anonymkode: 1692d...553

Du har all rett til å føle som du gjør. Det var en merkelig til å gjøre. Nie som faktisk, i mine øyne, var i grenseland.

Jeg tenker at du burde prate med en psykolog/psykiater om dette. Kanskje du får noen råd som evt får deg til å ikke la det påvirke deg mer men også kanskje nie som gjør det lettere å prate med moren din om det. Bare for å høre hva hun har å si om det. 

Evt kan du skrive et brev. Er ikke sikkert du trenger noen respons på det. Men bare la moren din vite det. 

Anonymkode: a4b7f...595

Skrevet

Jeg tenker at jeg forstår følelsen din veldig godt. Hadde moren min gjort noe slikt mot meg hadde jeg følt en slags avsky mot henne. Det ødelegger på en måte litt av relasjonen. Moren min har også sagt ting til meg som har gjort meg usikker på meg selv. Jeg jobber fortsatt med det i en alder av 37 år. 

Moren din mente sikkert ikke noe vondt med det, men hun krenket deg og ydmyket deg. Det er ikke greit. En lur ting du kan gjøre er å gå inn i situasjonen i tankene og si høyt det du hadde lyst til å si til moren der og da. Det legger en skorpe på sårene. 

Anonymkode: 63e47...d8e

Skrevet
På 26. mars 2018 den 12.08, Anonym bruker skrev:

Det er aldri for sent å få en lykkelig barndom, er vel mer det korrekte uttrykket. 

Mener du virkelig at folk prøver å finne elendigheten i barndommen? 

 

Anonymkode: 2db6d...ebc

Det fins dem som gjør det, ja, som omskriver enhver episode på en måte som gjør at de selv blir et "offer". Min egen bror er sånn, og når man hører hvor ville episoder han kan skape ut av noe helt hverdagslig, så er det ikke tvil om at han virkelig jakter på elendighet; som i neste tur skal forklare hvorfor hans liv ikke går på skinner nå 40 år senere. Hadde bare ikke mamma og læreren og naboens ufyselige sønn gjort ditten og datten, ja da ville alt ha vært så fint. Men siden alle var så slemme i 1979, så er det ikke noe rart at han selv mislykkes på jobb og dytter alle kjærester fra seg. Problem solved...

Anonymkode: 91fbd...bad

Skrevet

Siden du fortsatt tenker på dette, bør du få hjelp av fagfolk til å bearbeide det. 

Anonymkode: 7d211...65d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...