Barn med ADD/Adhd?

[SiljeNyg]

Hei! 

Mitt første innlegg her, så håper jeg kan få noen svar på det jeg ikke har funnet svar på når jeg har googlet. 🙈

 

Jeg har en gutt på 9 år som er under utredning hos BUP. Jeg regner med at han vil få diagnosen ADD eller ADHD ut ifra den informasjonen de har til nå, så jeg har endel spørsmål i forhold til dette. 

Han har selv fått informasjon om at grunnen til at han er på BUP er at de kanskje skal finne en måte for han slik at det kan bli lettere for han å konsentrere seg på skolen (som feks med en assistent). Problemet er at gutten min sliter overhodet ikke med selvtillit, og han er "best" i alt i følge han selv, også på skolen. Dette stemmer jo selvfølgelig ikke helt i alle fag, så jeg lurer på hvordan jeg kan få han til å få bedre selvinnsikt slik at han kan forstå at han faktisk trenger denne hjelpen i enkelte fag? 

En annen utfordring vi har er at det er veldig mye tulling og ablegøyer hele tiden, og det virker ikke som han klarer å la det være.. Han oppfører seg litt umodent i forhold til sin alder, og jeg er redd for at dette er noe som kan føre til mobbing etterhvert, selv om det ikke er slik ennå (han har veldig mange venner og er godt likt). Men er det noen måte jeg kan begrense denne tøysingen? 

Og når det kommer til beskjeder så sliter han veldig med å høre etter. Jeg kan feks si til han 20 ganger pr dag at han skal la være å gjøre samme tingen, og selv om jeg forsøker å si det på forskjellige måter så hjelper det ikke. Hvordan gjør dere dette? 

Så, når det kommer til diagnosen; hvordan fortelle det til en gutt som ikke virker som han synes selv at han sliter med noe? Jeg vet jo at han kanskje merker selv at han ligger litt etter de andre på skolen i noen fag, men han vil jo ikke innrømme dette. 🤔

Og: deres erfaringer med medisinering? 

 

På forhånd takk! 

[Anonym bruker]

Skjønner fruatrasjonen din og vi er under samme utfordring selv. Vi skal for første gang til bup på vår 1 klassing. 

Kanskje få de på bup til å prøve å forklare han på en måte som han forstår. Lettere å høre fra dem enn foreldrene

Anonymkode: 64e38...ad4

[Paxom]

Hei. 

Jeg har selv ADHD, ble diagnotisert sent, ikke før på ungdomskolen. Har vokst av meg mye av det nå. 

Er 30 år, og har en datter på 8 som også kan vise til visse tendenser.

Jeg var veldig skolelei, klarte ikke følge med i det hele tatt, men lå fortsatt langt foran de andre i fag som matte, engelsk og norsk.

Jeg var en litt slem unge/ungdom faktisk, ingen slags støtte apparater fungerte for meg. 

Når jeg begynte på Concerta, 36 mg x 2 om jeg husker riktig, så ble jeg mye mer rolig, hadde mer fokus på skole, lekser osv. 

Jeg har ved siden av hatt en trøblete oppvekst som sikkert bidro mye, dette kan så klart ikke medisinen hjelpe mot. 

Jeg sluttet på concerta, og gikk overt til stratera pga bivirkningene, Disse var mildere på stratera. 

Konklusjonen min er at medisinen hjalp betraktelig når det kom til skole. 

Jeg var ikke flink til å følge opp bruken og datt av de relativt fort igjen. 

Det kan være bra for dere om han blir diagnotisert i tidlig alder. Da er det nok letter for dere og følge opp, og lettere for han å få en rutine med og ta medisinen sin. Dere har også litt tid til å prøve ut forskjellige ting før han skal begynne med den litt mer krevende skolegangen. 

Når det gjelder begrensninger er det vanskelig. For meg og min datter, er ros for ting som er bra utrolig viktig. Sammen med forståelse og at man er tålmodig. Men man skal heller ikke gi etter for alt for det, man må stå for det man sier til de. Det kan være vanskelig og forholde seg til autoriteter de kjenner, som foreldre og lærere. Er det noen forskjell om noen ukjente korrigerer han på noe? Man må også tenke litt over om han gjør noen ting for og "imponere" deg? Men som fort kan oppfattes som at han gjør noe uviktig, eller noe vi som foreldre syntes tar for lang tid eller er litt tullete. Oppmerksomhet er også viktig for oss med ADHD.

Kunne skrevet i flere timer om dette. Nå er spekteret rundt ADD/ADHD utrolig stort. Det er ekstremt mange forskjellige utfordringer som kommer med, Noen har noe, noen andre har det på en helt annen måte. Er ikke sikkert dette gjelder for dere, men sånn var det for meg, og for min datter. Min datters mor har ikke ADHD, og jeg merker at det er lettere for meg og relatere til datteren min enn for moren. Dette gjør at jeg har ett litt spesielt bånd med hun. 

 

Ser at dette ble altfor mye om meg selv. Lurer du på noe mer konkret, bare skrik ut 🙂

[Anonym bruker]

Sønnen min på 10 har ADHD. Vi har fått tett oppfølging fra BUP og når noe er vanskelig kan de forklare det. Jeg har også vært med på foreldretreninger/kurs (gjennom BUP) hvor jeg har lært teknikker for å hjelpe han å regulere følelser, korrigere adferd og gi beskjeder på en god måte. Anbefales!

Han bruker medisiner daglig og har god effekt. De hjelper han å konsentrere seg om skolearbeid og trening. 

Jeg har selv ADD, og er disgnostisert i voksen alder. Har aldri brukt medisiner da jeg fikk diagnosen så sent. Men jeg har gått mye i en slags terapi for å lære strategier som hjelper meg på jobb og i hverdagen. Har derfor klart å fullføre videregående og ta bachelorutdannelse og videreutdannelse i voksen alder. 

Anonymkode: db739...b0a