Hvordan orke å gjennomføre dette? Langt

[Anonym bruker]

Foreldrene mine har hytte. Selve hytten er ikke så stor, men det er flere anneks så alle sover ikke i selve hytten. Likevel er det jo der vi er sammen mesteparten av døgnet. 

De siste årene har jeg unngått å være der når foreldrene mine (les: min far) er der. I barndommen min drev han psykisk terror mot min mor, også noe fysisk. Etter terapi og medisinering er han noe bedre. De gleder seg nå til vi skal komme i påsken, jeg har klart å begrense det til to netter. Hadde det kun vært min mor så kunne vi gjerne vært der hele påsken. Min far er alltid veldig ivrig i starten, så blir han sliten. Vi har tre barn som er veldig aktive. Han går også rundt å hvisker nedlatende ting til min mor, men jeg kan ikke si noe for da blir det helt ramaskrik. Det lager skikkelig dårlig stemning, hjelper ikke at han er veldig glad i alkohol heller. Det merkes ikke på han utenom at han til slutt slokner på sofaen. 

Nå som jeg skriver dette skjønner jeg ikke at jeg orker å dra dit. Gjør det kun for min mor og prøver nå å forberede en del aktiviteter vi kan ha med barna både utendørs og innendørs. Hver gang vi reiser derfra når han er der sier jeg til meg selv at det er siste gang jeg orker. Jeg må skikkelig ta meg sammen for å ikke smelle tilbake til han. Han har aldri gjort noe positivt i livet mitt utenom å hjelpe til økonomisk. Barna gleder seg jo veldig, så jeg må virkelig svelge en del kameler for å få dette til. Noen råd?

Anonymkode: f3af4...527

[Anonym bruker]

Ingen gode råd. Men har det helt likt med min far. Jeg holder ut et par dager p.g.a. moren min, men that’s it.

Synd å si det, men ofte gleder jeg meg til faren min ikke er her mer. Han ødelegger hele familien min. Han er psykisk ustabil, slem og på grensen til alkoholiker. 

Anonymkode: d6832...e58

[Anonym bruker]

Som om jeg skulle sagt det selv. Tror en del kilo blir løftet av skuldrene mine den dagen han ikke er her. Tror min mor vil blomstre etterpå. Ikke få hvisket at hun ikke må spise mer, er for tykk, lager dårlig mat osv. 

HI

Anonymkode: f3af4...527

[Anonym bruker]

synes du sutrer, ikke deg det er synd på men moren din, synes det er dårlig i forhold til din mor at dere ikke blir lengre, du bør legge dine egene følelser til siden

Anonymkode: 6b1c7...5f7

[Anonym bruker]

Ikke synd på hi?

Tenk hva hun er oppvokst i!

Moren burde gått fra faren, men jeg vet det er lett å si.

Vet litt om hva du står i, lykke til.

Anonymkode: edc90...e07

[Anonym bruker]

Han høres jo som en psykopat😒

skjønner godt at du ikke vil dra og være sammen med han. 

Klem til deg😘

Anonymkode: 36288...522

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

synes du sutrer, ikke deg det er synd på men moren din, synes det er dårlig i forhold til din mor at dere ikke blir lengre, du bør legge dine egene følelser til siden

Anonymkode: 6b1c7...5f7

Tøv

Anonymkode: 7a600...55f

[Anonym bruker]

Ja, psykopat er nok passende. Hadde han ikke hatt medisiner hadde det nok ikke vært mulig å være i samme hytte. 

Skjønner det kan virke sutrete, men dette er bare en brøkdel av historien. Barndommen er bare vonde minner, det første som dukker opp når jeg tenker på den er en gang ved middagsbordet hvor han da mente maten va dritt, kleiste tallerken i veggen så mat og glass føk vegg imellom. Kleiste deretter ketchupflaska hvor vi satt full av ketchup hele gjengen etterpå. Dette er 1 av 1000 mange vonde minner.

Har mange ganger tenkt hvorfor min mor lot oss gå gjennom dette, men hun har vel ikke klart noe annet. Kan ikke holde det mot henne. 

 

HI

Anonymkode: f3af4...527