Frykt for å miste

[Anonym bruker]

Da jeg var liten, var jeg alltid redd for at noe skulle hende foreldrene mine hver gang de forlot huset uten meg. Det kunne være så lite som en tur til ICA for å kjøpe inn ingredienser til middag, men jeg ville fortsatt være full av angst. Jeg sa det aldri til dem, for deg gjorde meg flau. Av og til gråt jeg helt til de kom hjem igjen.

Jeg er nå alenemor for en nydelig gutt på 6 år, men dessverre har jeg begynt å oppleve denne frykten igjen. Hver gang gutten min drar på skolen, engster jeg meg over alle ting som jeg innbiller meg kan hende med ham. Dette varierer fra å falle og få et skrubbsår, helt til å bli drept av en forbipasserende med kniv.

Jeg tviler strekt på at disse fryktene er normale. Hvis det er noen der ute med like erfaringer, kan du vennligst ta kontakt?

Anonymkode: 18870...75e

[Anonym bruker]

Ta kontant med psykolog

Anonymkode: 1ddfe...3a4

[Anonym bruker]

Til en viss grad er de normale  Men det er når den frykten/angsten går utover hverdagen/livskvaliteten at det er på tide å gjøre noe med det. Utrolig bra at du inser det selv og strekker ut en hånd, forresten, før det går utover gutten din. 

En psykolog er nok lurt. Evt helsestasjonen.

Selv kan jeg også kriseromantisere, og være redd for guttene mine og mannen min. Har sett for meg scenarioet i hodet, og hvordan jeg takler det. -Og da tenker jeg tanken ut, og forsøker å ikke frykte angsten eller gjøre tanken farlig. Så må jeg minne meg selv på at vi kan ikke ha kontroll på alt,  at det stort sett går veldig bra, og at du må stole på at du har lært gutten å takle utfordringene som han møter på en god måte  

Anonymkode: d9915...343