Noen her med fattige foreldre?💵

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp med min mor. Hun ble ufør i ung alder grunnet psykiske problemer. Hele min barndom ble preget av «vi har ikke råd». Daglig lærte jeg om alt vi ikke hadde råd til og som ble for dyrt.

-skru ned varmen, dette blir dyrt.

-du kan ikke dusje, det er for dyrt. Måtte derfor vaske meg i vasken.

- godteri er for dyrt.

- det var krise om klær ble ødelagt. 

-vi hadde ofte den samme billige middagen.

- jeg kunne sjelden ha med venner hjem. Det koste for mye å tilby de middag. Hadde jeg en venn på besøk , hørte jeg alltid hvor lite vi hadde råd til etterpå.

- ble daglig blandet inn i min mors bekymringer om regninger som måtte utsettes, og at huset burde vært pusset opp. Hun var ofte redd for lekkasje via taket da det regnet, fordi taket var gammel.

- vi har 20 kr å leve for den neste uken. Dette var vanlig å høre, hvor lite vi hadde å leve for.

- du må drikke mindre melk. Den kartongen må vare frem til neste uke.

 

nå er jeg voksen. Jeg hadde tidlig som mål at jeg ville ta utdanningen , dette for å få det bedre økonomisk. I dag har jeg og min mann normale inntekter og stabile jobber. Vi har rom til å jobbe redusert (pgq små barn) og til å unne oss ting.

 

Hos min mor er situasjonen lik. Hver gang vi snakker sammener det økonomiske bekymringer. Regninger som holder henne våken. Hun får ting til å gå rundt, men det skjer at regninger må utsettes. Det samme må bursdagsgaver til barnebarna. Nå har hun lekkasje på badet, uten mulighet til å reparere det. Dette bekymrer meg også såklart. Jeg har heller ikke mulighet/lyst til å ta opp lån på 300 000kr til hennes bad, som jeg aldri kunne fått igjen. Hun lever på havregrøt i perioder, da dette er billig.

 

Spm mitt er til dere med fattige foreldre. Deler deres foreldre sin økonomiske byrde med dere? Hvor mye preget økonomi deres barndom? Flere som kjenner seg igjen?

 

Anonymkode: 7583e...810

[Anonym bruker]

Ingen?

Anonymkode: 7583e...810

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vokste opp med min mor. Hun ble ufør i ung alder grunnet psykiske problemer. Hele min barndom ble preget av «vi har ikke råd». Daglig lærte jeg om alt vi ikke hadde råd til og som ble for dyrt.

-skru ned varmen, dette blir dyrt.

-du kan ikke dusje, det er for dyrt. Måtte derfor vaske meg i vasken.

- godteri er for dyrt.

- det var krise om klær ble ødelagt. 

-vi hadde ofte den samme billige middagen.

- jeg kunne sjelden ha med venner hjem. Det koste for mye å tilby de middag. Hadde jeg en venn på besøk , hørte jeg alltid hvor lite vi hadde råd til etterpå.

- ble daglig blandet inn i min mors bekymringer om regninger som måtte utsettes, og at huset burde vært pusset opp. Hun var ofte redd for lekkasje via taket da det regnet, fordi taket var gammel.

- vi har 20 kr å leve for den neste uken. Dette var vanlig å høre, hvor lite vi hadde å leve for.

- du må drikke mindre melk. Den kartongen må vare frem til neste uke.

 

nå er jeg voksen. Jeg hadde tidlig som mål at jeg ville ta utdanningen , dette for å få det bedre økonomisk. I dag har jeg og min mann normale inntekter og stabile jobber. Vi har rom til å jobbe redusert (pgq små barn) og til å unne oss ting.

 

Hos min mor er situasjonen lik. Hver gang vi snakker sammener det økonomiske bekymringer. Regninger som holder henne våken. Hun får ting til å gå rundt, men det skjer at regninger må utsettes. Det samme må bursdagsgaver til barnebarna. Nå har hun lekkasje på badet, uten mulighet til å reparere det. Dette bekymrer meg også såklart. Jeg har heller ikke mulighet/lyst til å ta opp lån på 300 000kr til hennes bad, som jeg aldri kunne fått igjen. Hun lever på havregrøt i perioder, da dette er billig.

 

Spm mitt er til dere med fattige foreldre. Deler deres foreldre sin økonomiske byrde med dere? Hvor mye preget økonomi deres barndom? Flere som kjenner seg igjen?

 

Anonymkode: 7583e...810

Synes du kan hjelpe litt med mat hvis det er så ille som du skriver . Hvis du har råd. Mamma var alene med meg og hadde veldig dårlig råd. Hadde allikevel med venner hjem og hun prøvde å ikke la meg merke det

Anonymkode: fded7...d9a

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Synes du kan hjelpe litt med mat hvis det er så ille som du skriver . Hvis du har råd. Mamma var alene med meg og hadde veldig dårlig råd. Hadde allikevel med venner hjem og hun prøvde å ikke la meg merke det

Anonymkode: fded7...d9a

For meg så høres det ut som om moren ikke har økonomisk sans. Greit at uføretrygden ikke er så høy, men at hun i alle år ikke har råd til mat, betale regninger osv får det til å skurre..

Anonymkode: fb69f...9fd

[Anonym bruker]

Det må da gå ann å hjelpe henne med å kontakte hennes saksbehandler på Nav så hun ikke spiser så dårlig kost? Eller andre instanser?

Nei jeg ikke hatt det slik, det høres ikke godt ut.

Varme klemmer

Anonymkode: ab9f1...9f1

[Anonym bruker]

Ja, min mor har et lavtlønnet yrke og blir snart minstepensjonist. Hun har utvilsomt tatt en del dårlige valg opp igjennom livet som påvirker hennes situasjon i dag, hun er veldig impulsiv samtidig som hun er snill og godtroende og hadde en periode en j**la drittsekk av en samboer som etterlot henne i stor gjeld. Det lille hun hadde, mistet hun da og i tillegg var alt skrevet på henne, så hun måtte betale ned hans gjeld i mange år etterpå og hun eier ingenting i dag. Jeg er dessverre ikke i økonomisk situasjon til å hjelpe henne. 

Anonymkode: 9b5aa...bdd

[Anonym bruker]

Ja, moren min er minstepensjonist og har veldig dårlig råd. 

Jeg betaler tlf og Internett for henne hver mnd.

Hun overtok bilen vår når vi kjøpte oss ny. Vi betaler årsavgift på den. 

Jeg og søsknene mine deler på å gi henne penger,kjøper klær ol 

Vi tar henne også med på ferier vi drar på. 

Skulle bare mangle, hun er tross alt moren min og jeg vil at hun skal ha det bra på sine eldre dager ❤️

Anonymkode: 01b85...c2a

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, moren min er minstepensjonist og har veldig dårlig råd. 

Jeg betaler tlf og Internett for henne hver mnd.

Hun overtok bilen vår når vi kjøpte oss ny. Vi betaler årsavgift på den. 

Jeg og søsknene mine deler på å gi henne penger,kjøper klær ol 

Vi tar henne også med på ferier vi drar på. 

Skulle bare mangle, hun er tross alt moren min og jeg vil at hun skal ha det bra på sine eldre dager ❤️

Anonymkode: 01b85...c2a

Ble varm langt inn i hjerterota av å lese dette. Jeg er selv fattig aleneforsørger og har ikke mye å rutte med, men snakker aldri om regninger og bekymringer med datteren min. Hun aner ikke hvor vanskelig det er å finne penger til ridetimene hennes. Hun vet at vi har lite penger og at det er derfor vi aldri er på ferie, men jeg utbroderer ikke og lar henne ikke få innsyn i hvilke regninger som må utsettes og slike ting.

Anonymkode: 14912...6e4

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

For meg så høres det ut som om moren ikke har økonomisk sans. Greit at uføretrygden ikke er så høy, men at hun i alle år ikke har råd til mat, betale regninger osv får det til å skurre..

Anonymkode: fb69f...9fd

Da vet du svært lite om å ha lav inntekt. 

Anonymkode: fcc86...9b1

[Anonym bruker]

Mine foreldre har alltid hatt dårlig råd, delvis pga lav inntekt men også dårlig økonomisk sans. Regninger var alltid på etterslep, likevel kunne min far komme med en elektronisk duppedings på avbetaling. Vi reiste på sydenferie, det var ofte påske året etter at den turen var betalt. Masse betalingsanmerkninger. Vi arvet stort sett alt av klær og utstyr.

Mine foreldre er minstepensjonister nå og eier ikke nåla i veggen, de leier og det er dyrt. Min søster og jeg spleiser på den lille bilen de har (min mann vet ikke om det, betaler det fra lommepengene mine, jeg syns det er så flaut da hans familie er eksemplarisk hva gjelder økonomi). Moren min er blitt dårlig i det siste og de må ha litt vaskehjelp, så vi spleiser også på det, 4 timer hver 14. dag.

Min bror ligner dessverre på foreldrene våre, han bidrar aldri med noe, jeg har mistanke at han har problemer selv.

Jeg har selv stålkontroll på økonomi men har ikke så stor inntekt at jeg kan ta bort alle bekymringene til mine foreldre. Jeg gjør så godt jeg kan og håper at mine barn vil være lojal hvis jeg noen gang trenger det.

Anonymkode: 02240...d81

[Anonym bruker]

Tja, vokste opp med evig gnål om hvor dyrt alt var og hvor lite penger hun hadde. Hvis jeg f.eks. hadde venner på overnattingsbesøk måtte jeg rope til dem at de ikke måtte dusje så lenge, fordi mamma ble hysterisk fordi VARMTVANN.

Det var rett og slett jævla ukoselig og jeg ble dritt lei, men mye av grunnen til at jeg ble så lei var at mamma sparte seg til fant. Hun hadde ikke egentlig så dårlig råd, men valgte selv å betale ned store ekstra summer på boliglånet hver måned som hun ikke hadde trengt å gjøre. Og hun gnålte og gnålte konstant om hvor lite penger hun hadde og stakkars henne osv.

Jeg synes ikke barn skal bli utsatt for sånn gnåling. Å få et ca realistisk bilde av hva ting koster og hva man har å bruke, ja, men ikke evig gnål, mas, sutring og overføring av dårlig samvittighet.

Anonymkode: b9f0a...1df

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp med lavtlønna foreldre i forhold til andre. Vi var mange søsken. Jeg tror ikke vi var i kategori fattig. Mine foreldre sløste aldri og betalte regninger. Vi hadde ikke mye ekstra råd. Jeg tenkte da jeg vokste opp at sånn vil ikke jeg ha det når jeg blir voksen. Jeg tok høyskoleutdanning. De har alltid klart økonomien sin og er flink med det de har. Merker på andre får mye mer verdi i gaver og pengegaver til bursdag, jul eller andre anledninger. Mine foreldre har ikke råd til å gi mye til barnebarn eller meg. Jeg tenker man må være glad for det vi får. Veldig fint å lese om de som hjelper foreldrene sine økonomisk. 

Anonymkode: 2445a...1ee

[Anonym bruker]

Foreldrene mine gjorde en del ukloke økonomiske valg og de ble etterhvert skilt. Faren min har forholdsvis god lønn så det er ingen fare der, men moren min har uførepensjon. Hun har da ikke så mye å rutte med og klager på økonomien. De opparbeidet seg forbrukslån pga gamle bilkjøp og ferieturer. Min mann og jeg har god økonomi (takket være hans jobb), og vi har ingen lån utover huslånet. Vi har mer enn nok til et vanlig hushold. Det at moren min klager ignorerer jeg glatt. Hun har tatt dårlige valg og da får hun jammen meg stå for det. Siste gaven jeg kjøpte til henne ville hun heller bytte til et kontantbeløp fra meg... Føler virkelig ikke for å hjelpe henne med penger eller annet, og om hun ikke får det til å gå rundt får hun be sosialen om hjelp.

Anonymkode: 4daef...e7a

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, moren min er minstepensjonist og har veldig dårlig råd. 

Jeg betaler tlf og Internett for henne hver mnd.

Hun overtok bilen vår når vi kjøpte oss ny. Vi betaler årsavgift på den. 

Jeg og søsknene mine deler på å gi henne penger,kjøper klær ol 

Vi tar henne også med på ferier vi drar på. 

Skulle bare mangle, hun er tross alt moren min og jeg vil at hun skal ha det bra på sine eldre dager ❤️

Anonymkode: 01b85...c2a

Gode menneske!❤️

Anonymkode: d207e...309

[Anonym bruker]

Vokste opp i et fattig hjem. Mamma gikk hjemme med oss til vi begynte på skolen, pappa pendlet og jobbet på anlegg. Når vi begynte på skole begynte mamma å jobbe i et lavtlønnet yrke,  men etter noen år ble faren min ufør. Vi er mange søsken. 

Det var en evig trussel om at vi snart kom til å gå konkurs, at vi var «så så mange tusen» under budsjett, og når baksmellen på skatten var et faktum (år etter år) var det dommedagsstemning hjemme hos oss. 

Vokste opp med arvede klær, kun lov med en type pålegg pr brødskive, hjemmelagede strikkeklær og spraylakkerte sko.. Vi fikk ingenting nytt, og vi spurte heller ikke etter noe. 

Husker jeg våknet om natte av foreldrene mine som kranglet om penger; øl, tipping og røyk ble prioritert, uansett hvor dårlig stilt det var. Og dette gjorde mamma rasende!

Det førte til at jeg lovet meg selv å alltid ha penger i bakhånd, ta en solid utdanning og å prioritere en trygg jobb før mann og barn. 

Jeg lovet også meg selv å aldri påføre mine egne barn økonomiske bekymringer. Men jeg gir de heller ikke en fet sparekonto og leilighet når de blir 18.. 

I ettertid jeg ser verdien av å lære at penger ikke faller ned i hendene på en, jeg jobbet hver sommer fra jeg var 13, jeg måtte spare og ønske og prioritere. Og jeg ble selvstendig og frigjort fra merkeklær og motepress. Jeg måtte bare finne min egen stil. Vi hadde ikke råd til å være «kul og moderne». 

Men angsten for å faktisk gå konkurs skal mine unger slippe å kjenne på.. 

Anonymkode: d207e...309

[Anonym bruker]

Om mine er fattige vet jeg ikke, men de har levd veldig uansvarlig. Ikke rus og fest eller spill, men de har brukt opp alt de fikk inn på forgjengelige ting, kjøpt masse mat de har kastet og reist på dyre ferier. Pensjonssparing har de ikke prioritert.

Jeg hadde store utfordringer i barndom og ungdomstid som de ikke hjalp meg med. Derfor måtte jeg stable meg på bena som ung voksen og har brukt lenger tid på utdanning og å få full inntekt. 

Det kommer hint fra dem, men jeg har redusert helse, barn og et hus som må pusses opp. Jeg kan ikke bruke mitt vesle overskudd, tid og penger på å sette i stand deres. Jeg kan ikke si at mine barn ikke får ferie fordi vi måtte hjelpe mormor økonomisk, for så å kjøre henne til flyplassen når hun skal til Maldivene. 

Min mor tror at alle med høyere utdanning har fete lønninger, så hun er nok litt bitter.

Anonymkode: 056cd...fa5

[Anonym bruker]

Samme med mamma, men hun har aldri latt det gå uttover oss på den måten. Hun har i alle år ofret seg for at vi skulle ha det vi trenger og aldri manglet det vi trenger. Vi har aldri hatt i overflod av noe og fikk høre "det har vi desverre ikke penger til". Men aldri noe som gnagde oss eller påvirket oss negativt. 

Nå er det vi som stiller opp for henne. Hun har alltid vært der for oss ❤ hun elsker å ha barnebarna der og mener at man skal ikke ha betalt for å passe barnebarn, men jeg betaler henne en sum pr måned. Handler for henne uten å be om penger tilbake. Samme med bror. Hun har alltid vært flink med penger, derfor har vi aldri manglet noe og derfor eier hun huset hun bor i og hun har bil. (Med tanke på at det så og si ikke går buss her så må man ha bil)

Anonymkode: f7ee9...7f2

[Anonym bruker]

Faren min har mer inn i mnd enn meg; han er pensjonist med god pensjon og jobber litt ved siden av i et høyt lønnet yrke, og han er høyt utdannet.

Han er også periodedranker og da går det mange hundre kroner på polet hver dag. I tillegg lar han være å betale regninger, dusje, rydde leiligheten osv. Derfor er han svartelistet over alt og får ikke lån, telefon osv.

Jeg og mannen kjøpte leilighet til han som han leier av oss, og alt av abonementer osv står på oss. Så handler vi mat til han, går ut med søppel osv.Legger også ofte ut for regninger så de blir betalt i tide - får som regel igjen pengene når han har blitt edru hvis alt ikke er blåst.. Han har fått så dårlig helse av alkoholen at han ikke klarer noe selv lenger.  Trist, men jeg er enebarn og mamma døde da jeg var ungdom så vi har bare hverandre.

Anonymkode: 0ec60...537

[Anonym bruker]

Vokste opp med seks søsken i det jeg vil kalle en fattig familie. Mor gikk hjemme, mens har jobbet i lavt lønnet yrke. Begge ble syke, ms og alvorlig hjertefeil. Noe som første til at far ble ufør. De var utrolig flinke til å snu på kronen, og jeg har lært mye av situasjonen. Både på godt og vondt. Ble veldig selvstendig og fikk god økonomisk sans. Så også viktigheten i god utdannelse, noe jeg fikk. Men ble preget sosialt ved at jeg vokste opp i et typisk rikt nabolag, og siden jeg ikke turde å si grunnen til att jeg ikke kunne være med på alt som de rike kunne, så ble det en del tåpelige unnskyldninger og løgn. Jeg har i dag problemer med å åpne meg for andre og har vanskelig med å holde på venner. Men har heldigvis blitt bedre med tiden.

Foreldrene mine klarer seg greit nå som alle barna har forlatt redet, og vi forventer ikke de store tingene av dem til jul og bursdag. Og det betyr overhodet ingenting!

Anonymkode: fba24...a3b

[Anonym bruker]

Svigerfar er fattig. Han må ha penger av oss hver måned for å greie seg. Vi betaler både regninger for han og betaler mat. Men han røyker for mange mange tusen hver måned og det har han alltid penger til. Utrolig provoserende. Vi unnlater å spandere på oss ting for vi vet svigerfar må ha penger. 

Anonymkode: ca0f9...f9f

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Svigerfar er fattig. Han må ha penger av oss hver måned for å greie seg. Vi betaler både regninger for han og betaler mat. Men han røyker for mange mange tusen hver måned og det har han alltid penger til. Utrolig provoserende. Vi unnlater å spandere på oss ting for vi vet svigerfar må ha penger. 

Anonymkode: ca0f9...f9f

Hvorfor gidder dere? Mannen HAR jo penger, han bare bruker dem totalt feil!

Anonymkode: b9f0a...1df

[Anonym bruker]

Nei, og jeg pålegger aldri barna noe ansvar eller bekymringer vedrørende penger hvis det kniper hjemme hos oss. 

Jeg regner med mine foreldre begge kommer til å slite som pensjonister. Pappa har tatt dårlige valg hele veien mens mamma kun er uheldig. Dette vil gjøre det vanskelig å vurdere hvordan vi skal hjelpe til. Det hadde ikke kostet meg noe å hjelpe mamma, pappa derimot. 

Anonymkode: c239d...f9d

[Anonym bruker]

Tjah...en stund hadde min familie dårlig råd men mine foreldre klarte å spare en del fra sosialstønad. Vi kom oss på beina forholdsvis opp igjen. Nå har mine foreldre en million og mer i på boka ute å regne eiendom. 

Da vi hadde dårlig råd merket jeg svært lite til det. Vi arvet klær og det synes jeg er ok. Mine barn arver klær også i dag uten at jeg synes det er so big deal,enda oss foreldre har veldig høy lønn. 

Mine svigerforeldre snakker alltid om hvor dårlig råd de har. Vi hjalp dem hver måned i mange år og likevel har de dårlig råd. Svigermora røyker forøvrig. Svigerfar er ok men er svak på dattera si. Hun er lege og har høy lønn og likevel klarer seg for så vidt. Rett og slett bruker opp aøle pengene.

Anonymkode: 3d091...e19

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mine foreldre har alltid hatt dårlig råd, delvis pga lav inntekt men også dårlig økonomisk sans. Regninger var alltid på etterslep, likevel kunne min far komme med en elektronisk duppedings på avbetaling. Vi reiste på sydenferie, det var ofte påske året etter at den turen var betalt. Masse betalingsanmerkninger. Vi arvet stort sett alt av klær og utstyr.

Mine foreldre er minstepensjonister nå og eier ikke nåla i veggen, de leier og det er dyrt. Min søster og jeg spleiser på den lille bilen de har (min mann vet ikke om det, betaler det fra lommepengene mine, jeg syns det er så flaut da hans familie er eksemplarisk hva gjelder økonomi). Moren min er blitt dårlig i det siste og de må ha litt vaskehjelp, så vi spleiser også på det, 4 timer hver 14. dag.

Min bror ligner dessverre på foreldrene våre, han bidrar aldri med noe, jeg har mistanke at han har problemer selv.

Jeg har selv stålkontroll på økonomi men har ikke så stor inntekt at jeg kan ta bort alle bekymringene til mine foreldre. Jeg gjør så godt jeg kan og håper at mine barn vil være lojal hvis jeg noen gang trenger det.

Anonymkode: 02240...d81

Kan ikke faren din vaske?

Anonymkode: c4474...4a3

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Svigerfar er fattig. Han må ha penger av oss hver måned for å greie seg. Vi betaler både regninger for han og betaler mat. Men han røyker for mange mange tusen hver måned og det har han alltid penger til. Utrolig provoserende. Vi unnlater å spandere på oss ting for vi vet svigerfar må ha penger. 

Anonymkode: ca0f9...f9f

Hvorfor gjør dere det? Dere finansierer jo bare tobakken hans.

Anonymkode: c4474...4a3