Hvis du ikke hadde barn, ville du da ha kunnet gå inn i et forhold med en alenefar?

[Anonym bruker]

Sett at han gjorde det klart at han aldri ville få noen barn med deg, men gjerne ville at du skulle ta opp morsrollen for barna hans. Kunne du da gått med på det?

Eller er det slik at trangen og behovet for å få egne barn alltid har vært sterk for din del?

Anonymkode: 05ae8...3d7

[Anonym bruker]

Hvis han ikke ville ha barn med meg, nei.

Er du i den situasjonen?

Anonymkode: 9622f...c38

[Anonym bruker]

Om jeg likte barnet og barnet likte meg og forholdet til moren var godt så ja. Men ikke som mor, det ville jeg jo aldri bli.

Anonymkode: 1c46a...e30

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis han ikke ville ha barn med meg, nei.

Er du i den situasjonen?

Anonymkode: 9622f...c38

Er det det som er det viktige? At han får barn med deg? Hvis det var omvendt da, du var en alenemor med barn fra før, ville det da være uaktuelt for deg å bli sammen med en mann med mindre dere får barn sammen?

Anonymkode: 05ae8...3d7

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det det som er det viktige? At han får barn med deg? Hvis det var omvendt da, du var en alenemor med barn fra før, ville det da være uaktuelt for deg å bli sammen med en mann med mindre dere får barn sammen?

Anonymkode: 05ae8...3d7

Hvorfor svarer du ikke på mitt spørsmål?

Jeg hadde unnet en ny partner uten barn å få egne barn, ja, ingen tvil. Om det var riktig partner ville jeg fått et barn til for at han skulle fått oppleve å få et eget barn, selv om jeg i utgangspunktet ikke hadde planlagt å få flere barn. Jeg forventer det samme av en partner.

Om en mann har barn fra før og barnas mor var død kunne jeg gått inn i en form for morsrolle også for hans barn, om han ville ha ett barn med meg. Om barna har en mor så hadde det ikke vært min rolle å være mor for barna, men stemor.

Hvorfor virker du nesten provosert av mitt første svar?

Anonymkode: 9622f...c38

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor svarer du ikke på mitt spørsmål?

Jeg hadde unnet en ny partner uten barn å få egne barn, ja, ingen tvil. Om det var riktig partner ville jeg fått et barn til for at han skulle fått oppleve å få et eget barn, selv om jeg i utgangspunktet ikke hadde planlagt å få flere barn. Jeg forventer det samme av en partner.

Om en mann har barn fra før og barnas mor var død kunne jeg gått inn i en form for morsrolle også for hans barn, om han ville ha ett barn med meg. Om barna har en mor så hadde det ikke vært min rolle å være mor for barna, men stemor.

Hvorfor virker du nesten provosert av mitt første svar?

Anonymkode: 9622f...c38

Ok.

Anonymkode: 05ae8...3d7

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ok.

Anonymkode: 05ae8...3d7

Så du vil med andre ord ikke svare på noen spørsmål selv?

Er du mann? Det med å gi og få går begge veier - også i forhold.

Anonymkode: 9622f...c38

[Anonym bruker]

Kunne generelt ikke gått inn i et forhold med en alenefar. Gidder ikke det styret.

Anonymkode: fcf73...9b8

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kunne generelt ikke gått inn i et forhold med en alenefar. Gidder ikke det styret.

Anonymkode: fcf73...9b8

Selv om du hadde sterke følelser for han? Elsket han?

Anonymkode: 05ae8...3d7

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selv om du hadde sterke følelser for han? Elsket han?

Anonymkode: 05ae8...3d7

Hvis du elsket den nye dama, hvorfor ville du ikke unne henne gleden ved å få et eget barn?

Hvorfor forvente at hun skal ta morsrollen over dine barn uten at du er villig til å la henne få oppleve å få barn?

Hvis du er så lite villig til å gi det til en du liksom elsker, hvorfor skulle hun velge deg?

Anonymkode: 9622f...c38

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du elsket den nye dama, hvorfor ville du ikke unne henne gleden ved å få et eget barn?

Hvorfor forvente at hun skal ta morsrollen over dine barn uten at du er villig til å la henne få oppleve å få barn?

Hvis du er så lite villig til å gi det til en du liksom elsker, hvorfor skulle hun velge deg?

Anonymkode: 9622f...c38

Ok.

Anonymkode: 05ae8...3d7

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du elsket den nye dama, hvorfor ville du ikke unne henne gleden ved å få et eget barn?

Hvorfor forvente at hun skal ta morsrollen over dine barn uten at du er villig til å la henne få oppleve å få barn?

Hvis du er så lite villig til å gi det til en du liksom elsker, hvorfor skulle hun velge deg?

Anonymkode: 9622f...c38

Dette !

Anonymkode: 7d2f8...b0d

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ok.

Anonymkode: 05ae8...3d7

Det vil si - enten er du bare et søvnløst troll. Eller så er du en mann som ikke fungerer i forhold siden du hverken greier å kommunisere eller har et forhold til at man må gi for å få i et forhold. Eneste hovedinnlegget ditt gir inntrykk av er en mann som ønsker en dame som skal bli den nye barnepiken og hushjelpen, men hun må selvfølgelig elske deg høyt nok til å gjøre alt for deg. Eller?

Anonymkode: 9622f...c38

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det vil si - enten er du bare et søvnløst troll. Eller så er du en mann som ikke fungerer i forhold siden du hverken greier å kommunisere eller har et forhold til at man må gi for å få i et forhold. Eneste hovedinnlegget ditt gir inntrykk av er en mann som ønsker en dame som skal bli den nye barnepiken og hushjelpen, men hun må selvfølgelig elske deg høyt nok til å gjøre alt for deg. Eller?

Anonymkode: 9622f...c38

Jeg er en kvinne, ikke en mann. Jeg skrev ikke at noen skulle bli mor, men å påta seg morsrollen. Jeg lurte på om det å få barn var tilfredsstillende i seg eller om det er det med genetikken som er noe i en som trumfer. En naturlig trang til å få egne barn.

Jeg gidder ikke svare spørsmålene dine for du er full av fordommer. Ok? Ok.

Anonymkode: 05ae8...3d7

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er en kvinne, ikke en mann. Jeg skrev ikke at noen skulle bli mor, men å påta seg morsrollen. Jeg lurte på om det å få barn var tilfredsstillende i seg eller om det er det med genetikken som er noe i en som trumfer. En naturlig trang til å få egne barn.

Jeg gidder ikke svare spørsmålene dine for du er full av fordommer. Ok? Ok.

Anonymkode: 05ae8...3d7

Jeg svarte deg på det du spurte om, du svare ikke meg. Hvorfor skal noen gidde å svare deg anderledes når du ikke gidder gi noen tilbakemelding til de som svarer deg.

Mann eller kvinne - kommunikasjon går begge veier. Ok?

Anonymkode: 9622f...c38

[Anonym bruker]

Nei, men ikke av grunner du oppgir. Forutsatt at han er alenefar pga samlivsbrudd så har jeg selv vært den ungen i ett slikt forhold og det syns jeg var så slitsom at jeg unner ingen andre det 

Anonymkode: f20c8...87a

[Anonym bruker]

Det kommer vel an på så mye. Jeg ønsket ikke barn, så mitt behov for egne barn har ikke vært der. Så jeg kunne sikkert blitt sammen med en enslig far, men ikke en som hadde barnet 100%. Måtte nok være 50% eller mindre.

Nå er jeg singel, med 2 barn. Og har jo datet menn både med og uten barn, var i 1 år sammen med en med barn og. Det jeg har lagt merke til, er at spesielt menn med døtre, så har jo disse døtrene sine fedre tvinnet så rundt lillefingeren, og at det kommer en dame og skal ha pappa sin oppmerksomhet, det er ikke greit. Datteren til han jeg var sammen med, laget drama ut av en annen verden. Og på det året møttes vi bare 2 ganger, og da var vi ute og fant på noe gøy. 

Så nå dater jeg en mann uten barn, og som ikke ønsker barn. Jeg har og vært helt alene med mine 2 i 12 år, og føler at jeg er sliten, og godt de er så store nå. Og jeg har ikke så lyst til å oppdra andre sine barn nå. Og største min er snart på vei ut av redet, og minste er 13 år, men den enkleste ungen man finner. Så jeg leter jo ikke etter en mann som skal ta seg av barna mine. Jeg vil han skal bli venn med de.

Anonymkode: 4e99d...b0d

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du elsket den nye dama, hvorfor ville du ikke unne henne gleden ved å få et eget barn?

Hvorfor forvente at hun skal ta morsrollen over dine barn uten at du er villig til å la henne få oppleve å få barn?

Hvis du er så lite villig til å gi det til en du liksom elsker, hvorfor skulle hun velge deg?

Anonymkode: 9622f...c38

Du trenger ikke opphøye det å få barn så voldsomt. Det er like greit å ville ha egne som å ikke ville.

Anonymkode: 1c46a...e30

[Anonym bruker]

 Nei, ikke hvis jeg måtte være mor for hans barn 

Anonymkode: 4dfc9...67b

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gått inn i et forhold med en mann som ikke vil ha barn med meg, uansett om han har barn fra før eller ikke. Selv ikke nå når jeg allerede har et barn selv. Jeg ønsker to til, kan gå med på bare et til, men å ikke få flere er ikke et alternativ. 

Skjønner ikke at det skal være et så stort problem. Dersom man har så ulike ønsker passer man ikke sammen, og går videre i livet. Hadde ikke orket å kaste bort tid på en som ikke ønsket barn med meg for sa vet jeg jeg jo at forholdet ikke har noen fremtid. 

Anonymkode: c7bb0...a29

[Anonym bruker]

Nei det ville jeg selvfølgelig ikke. 

Anonymkode: 8851f...2b0

[Anonym bruker]

Kunne sikkert blitt sammen med en som hadde barn fra før hvis han var den rette og det fungerte. Og hadde jeg blitt sammen med en med barn fra før så hadde jeg jo fått en rolle i forhold til barna hans, men ikke som mor. Med mindre de ikke hadde noen mor og var forholdsvis små, da kunne muligens min rolle blitt mer i retning av en morsrolle. Men dette ville i såfall vært en utvikling over tid og ikke noe vi ble enige om i starten av forholdet. Jeg ville ikke gått inn i et forhold med kriteriene at vi ikke skulle ha barn fordi jeg ønsket meg barn.

Anonymkode: a3041...952

[Anonym bruker]

Hadde jeg sagt ja til det, ville det vært et valg langt nede på ønskelisten. Hvis valget står mellom  å få en partner eller leve alene resten av livet ville jeg heller valgt partner med barn. Jeg valgte å avslutte et forhold på et tidlig stadie pga han sa han ikke ville ha barn. Finn ut hva du ønsker i livet. Jeg er fornøyd i dag i et langvarig forhold med barn uten mine dine barn.

Anonymkode: f6835...19f

[Anonym bruker]

Nei, jeg ville ikke det, men det har ikke med gener å gjøre. Jeg kunne fint adoptert og vært tilfreds med det, men i den situasjonen du skisserer, så ville det ikke vært mine barn. Han kunne gått fra meg når som helst og tatt barna med seg uten at jeg kunne gjort noe, og jeg hadde blitt igjen alene uten barn. Og om jeg hadde vært som en mor for dem så hadde jo det vært helt grusomt.

Men hadde det vært snakk om at moren var død og barna var små og jeg kunne adoptere dem, så kunne jeg nok gjort det.

Anonymkode: 81479...897

[Anonym bruker]

Det er jo helt umulig å svare på, det er alt for mange momenter som hadde avgjort hvilket valg som hadde blitt rett.

 

Hadde jeg ønsket barn selv?

Kunne jeg fått barn, altså fertil?

Hvilken livsstil ønsket jeg? Mye reiser/jobb/festing osv, eller A4-liv, for eks.

Hadde jeg følt meg kapabel til å være stemor?

 And the list goes on... Ingen av svarene har jeg, jeg har barn og er gift, så mine valg er motsatt av problemstillingen.

Anonymkode: fc477...514