Å blir eldre...Hvem er det mest synd på?

[Anonym bruker]

Hadde noen venninner på besøk forleden dag. Vi er nå sent i 40-årene alle sammen. En av dem var veldig deprimert for tiden pga at hun blir eldre. Hun var spesielt lei seg fordi hun alltid har vært en folk snudde seg etter, og som ga et sus gjennom et rom når hun kom inn i det. En vakker kvinne. Nå gjør ikke folk det lenger, sier hun, og det gjør henne knust. En annen venninne mente det ikke var noe synd på henne, men at det er mye verre for dem som aldri har opplevd noe sus i et rom de har kommet inn i, eller som ingen menn noensinne har snudd seg etter.

Venninne 1 mente at det var mye verre å bli gammel for en som "har vært" kjempepen og ikke er det lenger (hun er det fortsatt) enn for en som aldri hadde vært det.

Selv mener jeg at det er likt for begge. Med fare for å virke innbilsk: VI er mange pene damer i den gjengen der, minst like pene som henne. Men hun er den eneste som har begynt med små inngrep for å bremse alderen. Litt botox her, en liten nesejobb der osv. Jeg tenker at det indikerer at for henne har utseendet vært en primær identitetsmarkør. For henne har det vært så viktig at det liksom har definert hennes selvbilde (for hun er jo i tillegg både intelligent, flink, snill og sjarmerende). Mens for oss andre, er det andre ting som har vært like viktige, sånn at når skjønnheten falmer, slik den uunngåelig gjør, så kan vi lettere trekke på skuldrene og tenke at det er naturens gang, og vi har da andre bra ting ved oss som fortsatt er like sterke som før. Nå er vi kanskje pene på en annen måte.

Og en som kanskje aldri har følt seg vakker, men som har fokusert på mindre overflatiske ting, som helheten og personligheten og andre egenskaper som dyktighet og sjarm, vil også kunne ta det å bli eldre  sånn som oss.

Jeg vet ikke, hva mener dere?: er mer synd på en has been beautiful eller på en has never been especially beautiful?

Anonymkode: 8ce59...f23

[Hengebukksvinet]

Syns ikke synd på noen av de.Man skal være glad for å bli eldre og ha helsa i behold.Alternativet er mye verre😊

[Anonym bruker]

Jeg tenker i utgangspunktet at det ikke er synd på noen når det gjelder noe så overfladisk og uviktig... men det er sikkert fordi det ikke er viktig for akkurat meg. Jeg har aldri vært pen og har heller ikke savnet det noe særlig. Bryr meg ikke om at jeg begynner å få linjer i ansiktet og flere og flere grå hår.

På den andre siden kan jeg relatere til det å miste en del av det man ser på som sin identitet. Jeg var veldig skoleflink, fikk mye skryt av lærere og foreldre, og de fleste tilbakemeldingene jeg fikk handlet om dette. For meg ble det en veldig stor del av min identitet, da jeg ikke hadde så mye annet. Jeg var hverken pen, kul eller rik f.eks. Så ble jeg syk og klarte ikke å henge med lenger, så mange gikk forbi meg og jeg var ikke lenger best i klassen. Fikk litt identitetskrise og begynte å lure på hvem jeg nå var, og hva jeg hadde igjen.

Så hvis hun ene har sett på det å være "den pene" som en stor del av sin identitet så kan jeg forstå at hun mener det er verre for henne. Men høres uansett ut som en tåpelig ting å krangle om.

Anonymkode: 2dec0...f42

[Anonym bruker]

Kjipt å oppdage at man ikke får blikk etter seg når man eldes og kjipere å oppdage at man ikke får blikk etter seg mens man er ung. Men de unge er tilvent situasjonen når de blir eldre, de eldre må tilvennes situasjonen.

det er synes er kjipt er at godt voksne damer synes dette er viktig eller nyttig å snakke om. Det er kjipt

Anonymkode: ff20d...f22

[Anonym bruker]

Dette minner meg om noen diskusjoner som har vært her inne før, men da ang. barn og ikke barn. Bl.a. husker jeg ei som hadde flere tråder om at livet hennes var ødelagt, ikke verdt å leve, all glede var tatt fra henne for resten av livet... fordi hun ikke kunne få flere barn. Hun hadde et barn fra før. Hun mente at det var langt mer synd på henne og andre som hadde barn, men ikke fikk flere, enn på de som ønsket seg barn, men ikke kunne få. "For de vet ikke hva de går glipp av." Enormt navlebeskuende, ekstremt kunnskapsløst og empatiløst - samtidig som det kreves tonnevis av empati for egen situasjon. Veldig pussig tankegang.

Jeg tror hun første har lagt hele sin identitet og egenverdi i tilbakemeldinger på hennes utseende. Det er jo bare trist, for da føler hun seg egentlig ikke mye verdt. Nå "mister" hun det, og da mister hun fotfestet, hun må definere seg selv på nytt - og fremfor å identifisere seg som person ut fra personlige egenskaper og kompetanse, så velger hun å tviholde på det hun ikke kan forandre. Hun er dømt til å tape, spesielt når hun allered har begynt å fikse på utseendet. Hun vil aldri kunne fikse seg tilbake til å være 20-30 år.

Men den andre som mener det er verre for de som aldri har opplevd det "suset", det er også litt trist, for det viser at det er en person som også tolker verdi til utseende, om enn mindre enn første.

Jeg synes det blir en veldig merkelig diskusjon av såpass voksne damer. Skjønnhet endrer seg med alder, og har ikke bare med utseende å gjøre, men med hele personen, utstråling, livskraft, kjærlighet til og interesse for andre. Så kan man selvfølgelig holde utseendet noenlunde bra ellers med å velge sunt kosthold, nok trening og søvn, redusere stress, omgås andre som er positive for en, gjøre gledesfylte ting.

Jeg synes som sagt at dette er en veldig merkelig diskusjon bland såpass voksne damer. Det er da ikke synd på noen av dem (slik sett ikke helt likt den tråden jeg refererte til øverst, det var argumenteringen i den tråden som minnet om dine venninner).

Fokuser på helse, velvære, gode mellommenneskelige forhold, glede. Å diskutere hvem det er mest synd på er helt intetsigende.

Anonymkode: 6989c...f14

[*Miss Marple*]

Synd på, faktisk. 

Jøss. 

[Anonym bruker]

Synes ikke synd på noen av dem. Eller kanskje bare litt synd på de som har så forkvaklet syn på livet at de tror utseende er det som teller. 

Anonymkode: 695fe...82f

[Anonym bruker]

Ser ikke noe vits i å kjempe for hvem det er mest synd på i en slik situasjon. Det er ingenting å tjene på å komme i kategorien mest synd på. Man setter seg selv i en offer rolle. Bedre å se lyst på livet å være glad for det som funker i kroppen. Å bli gammel å de plager som kommer er jo ikke akkurat moro for noen. Spiller ikke noen rolle om man har vært pen eller ikke. Jeg skjønner hva venninnen din mener. Hvordan man oppfatter det vil være individuelt, og umulig for andre å si. Hun får ha sin mening og du din. Dere er uenige, får ikke gjort noe med det. 

Anonymkode: 8f3ce...31a

[Anonym bruker]

Det er synd i alle som har så lavt selvbilde.. 

Anonymkode: 8b7aa...063

[Anonym bruker]

Sikker på at dere er i slutten av 40 årene?😂 

Anonymkode: f0581...a3b

[Anonym bruker]

Sitter dere å prater om sånt? Er ikke det litt... spesielt?😂

Anonymkode: d3960...9b7

[Anonym bruker]

Det er synd på henne som er "vant til" å bli beundret. Men ikke fordi hun blir eldre. Det er synd på hende fordi hun har så overflatiske verdier og så skranglete selvfølelse at hun er avhengig av ytre bekreftelse for å beholde humøret. Må være trist å være beundrings-junkie. 

Anonymkode: a0526...7d3

[litekreativtbrukernavn]

Synd på??? Dette er jo sutring. Rett og slett middelaldrende damer med for mye fritid (og rødvin?) som sutrer 🙄 

Jeg var også pen og beundret en gang, nå er jeg smart og respektert. 

Endret 22. mars 2018 av litekreativtbrukernavn

[Anonym bruker]

Det er synd på dem som aldri fikk muligheten til å bli eldre, til å oppleve rynker, grå hår og hengepupper. Utseende skal forfalle, det er livet.

Anonymkode: 2c2b9...d03

[Anonym bruker]

Jeg syns reaksonen til HIs venninne er langt utenfor det som jeg tenker på som vanlig..

Men.. er det virkelig så mange av dere som ikke lar dere påvirke av at utseendet forfaller?

Er dere bare totalt hevet over slikt.. eller er dere ikke enda der i livet at dere har opplevd forfall?

For det er virkelig ikke bare greit alltid.

Hilsen en på 40.

Anonymkode: 8b7aa...063

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns reaksonen til HIs venninne er langt utenfor det som jeg tenker på som vanlig..

Men.. er det virkelig så mange av dere som ikke lar dere påvirke av at utseendet forfaller?

Er dere bare totalt hevet over slikt.. eller er dere ikke enda der i livet at dere har opplevd forfall?

For det er virkelig ikke bare greit alltid.

Hilsen en på 40.

Anonymkode: 8b7aa...063

Jeg har aldri vært noe fruktfat, så jeg har ikke så mye å miste. Har hatt rynker over nesten hele kroppen siden jeg var 30, da jeg har vært veldig overvektig og slanket meg 60 kg. Kunne operert bort litt hud, men synes ikke det er verdt det så lenge det bare er for utseendet og jeg ikke har noen helsemessige problemer med det. Er veldig fornøyd med å være frisk og ha forholdsvis god helse.

Det viktige er at kroppen fungerer tenker jeg. Når funksjonen begynner å forfalle også så får jeg nok større problemer...

Anonymkode: 2dec0...f42

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns reaksonen til HIs venninne er langt utenfor det som jeg tenker på som vanlig..

Men.. er det virkelig så mange av dere som ikke lar dere påvirke av at utseendet forfaller?

Er dere bare totalt hevet over slikt.. eller er dere ikke enda der i livet at dere har opplevd forfall?

For det er virkelig ikke bare greit alltid.

Hilsen en på 40.

Anonymkode: 8b7aa...063

Jeg har rynker, cellulitter, arr og ekstra hud, men det har da aldeles ingen påvirkning på mitt liv. Kanskje hadde det brydd meg noe om jeg ikke hadde opplevd hva som virkelig ikke er greit her i livet. 

 

Jeg har vært avhengig av rullestol en lang periode, jeg har vært avhengig av andre, har vært flere ganger på operasjonsbordet og kommer aldri til å bli 100% funksjonsfrisk. Jeg priser meg lykkelig for at jeg får lov til å bli gammel! Enhver rynke, arr og skavank er et bevis på at jeg lever og jeg har kjempet!

Anonymkode: 2c2b9...d03

[Anonym bruker]

Jeg synes det er ganske naturlig. Både det å bli eldre og det å miste beilere.

Vi tror det er noe magisk ved kjærligheten, at det er noe nesten gudommelig.

Men det er bare naturlig. Vi tiltrekkes av noens måte å være på, utseende, lukt. Lukt ja, jeg har opplevd å bli skikkelig avtent av noen, ikke på grunn av dårlig hygiene (han dusjet ofte), men på grunn av lukt.  Hans lukt.

Det er naturen som gjør at vi tiltrekkes hverandre og har sex, som fører til barn. Ikke noe mer magisk enn som så.

Hun er kommet i så pass alder at menn ikke oppfatter henne som "god å få barn med", mer. Ikke noe de tenker over bevisst, men noe som ligger der i underbevisstheten.

Det er vondt å oppleve, ja. Men samtidig, det er, ubønnhørlig, nå en gang bare sånn naturen er.

Anonymkode: 7203e...e79

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns reaksonen til HIs venninne er langt utenfor det som jeg tenker på som vanlig..

Men.. er det virkelig så mange av dere som ikke lar dere påvirke av at utseendet forfaller?

Er dere bare totalt hevet over slikt.. eller er dere ikke enda der i livet at dere har opplevd forfall?

For det er virkelig ikke bare greit alltid.

Hilsen en på 40.

Anonymkode: 8b7aa...063

Registrerer selvfølgelig de endringene som skjer i kroppen, men jeg ser virkelig ikke poenget i å bruke naegativ energi på å deppe over noe jeg uansett ikke kan endre. Jeg gjør det jeg kan med kosthold og livsstil ellers, det gjør at jeg ikke forfaller like fort som jeg ville gjort om jeg ga blaffen. Utover det er det greit. Jeg trenger ikke like alle endringene som skjer med kroppen og utseendet, men det skjer uansett hva jeg mener om det. Jeg velger å se det positive med den alderen jeg er i.

Jeg har fått en del ekstra utfordringer pga. langvarig sykdom som setter sitt preg på kropp, hud og hår. Jeg kunne sikkert deppet pga. det også, men det er nå en gang slik det er. Og jeg har det mye bedre hvis jeg velger å ikke fokusere på det som er negativt, men bevisst fokusere på det som fremdeles er positivt.

Så jeg tenker at dette er så greit som man gjør det til. Det har med å akseptere livets gang å gjøre, det har med det å fokusere på det som er her og nå og som er bra her og nå og å la være å fokusere på det man uansett ikke kan (eller bør) endre på.

48 år

Anonymkode: 6989c...f14

[Anonym bruker]

Jeg er også i 40-årene og livet de siste 4-5 årene har vært preget av sykdom og det jeg savner mer enn noe annet ved "ungdommen" er å være frisk og smertefri med masse overskudd! 

Anonymkode: 549dc...90e

[litekreativtbrukernavn]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns reaksonen til HIs venninne er langt utenfor det som jeg tenker på som vanlig..

Men.. er det virkelig så mange av dere som ikke lar dere påvirke av at utseendet forfaller?

Er dere bare totalt hevet over slikt.. eller er dere ikke enda der i livet at dere har opplevd forfall?

For det er virkelig ikke bare greit alltid.

Hilsen en på 40.

Anonymkode: 8b7aa...063

Nei, det gidder jeg ikke bruke energi på. 

Altså , jeg har hatt «oh Shit» øyeblikk når jeg merker endringen (feks når jeg kjenner meg igjen i unge studenter på jobben, og skjønner at jeg ikke er «der» lengre), men hva får jeg gjort 🤷🏻‍♀️ Livet er laget så man skal endres, både fysisk og mentalt. Ser jo i speilet at jeg fortsatt er i «øvre sjiktet» utseendemessig (for min alder), det tar bare litt mer innsats en for 10år siden 😂 , så er jo heldig sånn sett. Men for 8-10år siden så ble det ikke så viktig lenger... om noen sier jeg er pen så er det et mye mindre komplement en om noen sier noe godt om meg som person. Utseendet kan alle fikse på, men personligheten er deg. 

Eneste forfallet jeg sliter med fysisk er «vondtene»...det irriterer meg at rygg og ledd gjør vondt, at kroppen tåler mindre og trenger mer restussisjon en før. 

Kvinne veldig nær 40 😎