Anonym bruker Skrevet 21. mars 2018 #1 Skrevet 21. mars 2018 Det er jeg til sommeren.. Vil dere dele tips og gleder i hverdagen deres? Hva er største utfordringene etc. Jeg har 2 i barneskolen skole, en 2,5 som skal i bgh nå og en ny i sommer.. Ikke planlagt å bli gravid...gikk på p piller..kjente bare spark en dag.. Det forklarer jo hvorfor jeg ikke gikk ned på lavkarbo....men gikk sakte opp og fikk mage.. Hatt mensen hele veien jeg.. Anonymkode: 49868...230
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2018 #2 Skrevet 21. mars 2018 Jeg mener ikke dette på noen dømmende måte, for jeg synes det er knalltøft av deg, hvis du er en alenemor (som i, ikke har 50/50 som så mange med delt ansvar kaller for å være "alene" nå for tiden). Sterkt! Men jeg bare lurer på, hvorfor er du alene? Det er bare et spørsmål, du trenger ikke svare. Anonymkode: f6054...d35
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2018 #3 Skrevet 21. mars 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Jeg mener ikke dette på noen dømmende måte, for jeg synes det er knalltøft av deg, hvis du er en alenemor (som i, ikke har 50/50 som så mange med delt ansvar kaller for å være "alene" nå for tiden). Sterkt! Men jeg bare lurer på, hvorfor er du alene? Det er bare et spørsmål, du trenger ikke svare. Anonymkode: f6054...d35 Hvorfor føler du at du trenger å vite det? Anonymkode: 7077b...5ee
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2018 #4 Skrevet 21. mars 2018 Har en venninne som er det, hun har en på vgs, en på ungdomsskolen og to på barneskolen (alle har samme far). Hun har travle dager, det er sikkert, mye oppfølging av lekser, fritidsaktiviteter osv. Hun har veldig god hjelp fra sin mor da, hun stiller opp mange ganger i uken og kjører, lager middag osv. Hun klarer seg fint da, flotte barn som skikker seg vel, men hun sliter med å få økonomien til å går rundt. De blir ikke akkurat billigere i drift når de vokser til disse barna. Anonymkode: f32d3...05b
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2018 #5 Skrevet 21. mars 2018 Huff. Det er jo bare trist.. 3 unger å klarer å rote til 1 til mens du skal dra fra mannen? Anonymkode: c5152...bc6
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2018 #6 Skrevet 21. mars 2018 13 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvorfor føler du at du trenger å vite det? Anonymkode: 7077b...5ee Fordi jeg er et menneske med menneskelig nysgjerrighet. Er ikke verre enn det. Jeg er glad i å lytte, forstå. Anonymkode: f6054...d35
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2018 #7 Skrevet 21. mars 2018 5 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg mener ikke dette på noen dømmende måte, for jeg synes det er knalltøft av deg, hvis du er en alenemor (som i, ikke har 50/50 som så mange med delt ansvar kaller for å være "alene" nå for tiden). Sterkt! Men jeg bare lurer på, hvorfor er du alene? Det er bare et spørsmål, du trenger ikke svare. Anonymkode: f6054...d35 Jeg har bodd i utlandet i endel år med mine 2 eldste siden faren dems gikk i dyp depresjon da de ble født. Han mistet jo knulledokka si og kunne ikke tåle synet av dem mer enn noen minutter. Etter 4 år med de alene, men boende med en deprimert mann som heller brukte tiden sin i garasjen, på andre damer og online gaming med penger....ja så gikk jeg. Nå er de 9 år gamle. Vi flytter snart, og ikke langt unna faren dems.. Men han tror det er lek med barn, og han tror de er der for å vaske og rydde for seg.. Så noe forvridd er han ennå. Men han skal få tilbudet om 2-3 helger i mnd, og en leke treff nå og da når det måtte passe med skole, aktiviteret o.l. Men jeg ønsker ikke å dele 50/50 med han da jeg vet han ikke er helt der han burde være som far. Minste som jeg også tar med meg har det bedre med å flytte fra far og bli med meg. Han blir værende i utlandet mens jeg kommer til Norge. Barnet er fylt to år og trasser. Når hans kommentarer er: du får en smekk du også bare du blir gammel nok.. Det er nok til å vite hva dette barnet har i vente som mine to andre er blitt truet med i all for lang tid. Jeg er selv undertrykket og kuet av denne mannen. Jeg har bare ikke greid å ta steget ut før nå. Skuffet over at jeg har latt det pågå så lenge, men likevel stolt over at det endelig skjer noe nå fra min side. Jeg har en i magen også.. Jeg brukte prevensjon, som ved alle andre svangerskapene også.. men denne gangen ble det oppdaget noe sent.. Hadde mensen og kjente spark.. Så da var det bare å sjekke seg da. Han eksploderte, det har vært trussler o.l. på høyt plan. Bedre å være alene enn å sitte i helvete med noen.. Jeg har familie dit jeg flytter, men lite til ingen avlastning da alle har nok med sitt. Hi Anonymkode: 49868...230
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2018 #8 Skrevet 21. mars 2018 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Huff. Det er jo bare trist.. 3 unger å klarer å rote til 1 til mens du skal dra fra mannen? Anonymkode: c5152...bc6 Måtte høyere makter vise deg nåde fordi du dømmer andre uten å vite noe som helst. Jeg ble gravid på p piller og har hatt mensen fast hver måned. Kjente spark en dag og er allerede 20 uker på vei. Ingen symptomer på forhånd. Huff, du er et trist menneske som ikke kan svare på det tråden gjelder, men bare trekke ned andre. Jeg har levd med et sånt menneske som deg i lang lang tid. DU skal i alle fall ikke få trekke meg ned for at jeg gjør det beste som er for mine barn i verde: jeg flytter vekk fra en dømmende person, en som skriker, en som er negatv, en som truer. Hi Anonymkode: 49868...230
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2018 #9 Skrevet 21. mars 2018 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Har en venninne som er det, hun har en på vgs, en på ungdomsskolen og to på barneskolen (alle har samme far). Hun har travle dager, det er sikkert, mye oppfølging av lekser, fritidsaktiviteter osv. Hun har veldig god hjelp fra sin mor da, hun stiller opp mange ganger i uken og kjører, lager middag osv. Hun klarer seg fint da, flotte barn som skikker seg vel, men hun sliter med å få økonomien til å går rundt. De blir ikke akkurat billigere i drift når de vokser til disse barna. Anonymkode: f32d3...05b Takk for innspillet Det er godt å høre at det er mulig. Hi Anonymkode: 49868...230
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2018 #10 Skrevet 21. mars 2018 19 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg har bodd i utlandet i endel år med mine 2 eldste siden faren dems gikk i dyp depresjon da de ble født. Han mistet jo knulledokka si og kunne ikke tåle synet av dem mer enn noen minutter. Etter 4 år med de alene, men boende med en deprimert mann som heller brukte tiden sin i garasjen, på andre damer og online gaming med penger....ja så gikk jeg. Nå er de 9 år gamle. Vi flytter snart, og ikke langt unna faren dems.. Men han tror det er lek med barn, og han tror de er der for å vaske og rydde for seg.. Så noe forvridd er han ennå. Men han skal få tilbudet om 2-3 helger i mnd, og en leke treff nå og da når det måtte passe med skole, aktiviteret o.l. Men jeg ønsker ikke å dele 50/50 med han da jeg vet han ikke er helt der han burde være som far. Minste som jeg også tar med meg har det bedre med å flytte fra far og bli med meg. Han blir værende i utlandet mens jeg kommer til Norge. Barnet er fylt to år og trasser. Når hans kommentarer er: du får en smekk du også bare du blir gammel nok.. Det er nok til å vite hva dette barnet har i vente som mine to andre er blitt truet med i all for lang tid. Jeg er selv undertrykket og kuet av denne mannen. Jeg har bare ikke greid å ta steget ut før nå. Skuffet over at jeg har latt det pågå så lenge, men likevel stolt over at det endelig skjer noe nå fra min side. Jeg har en i magen også.. Jeg brukte prevensjon, som ved alle andre svangerskapene også.. men denne gangen ble det oppdaget noe sent.. Hadde mensen og kjente spark.. Så da var det bare å sjekke seg da. Han eksploderte, det har vært trussler o.l. på høyt plan. Bedre å være alene enn å sitte i helvete med noen.. Jeg har familie dit jeg flytter, men lite til ingen avlastning da alle har nok med sitt. Hi Anonymkode: 49868...230 Wow... Du? Tusen takk for at du delte med deg. Du trengte ikke, men gjorde det likevel. Og takk for at du våger å dele noe som er så sårbart. <3 Tøff historie... Veldig tøff. Ja, menn tror alltid at barn er en lek. Det er det jo mye også, fordi de overlater mesteparten til barnemoren. Nei du, jeg er glad for at vi lever i en tid da menn har skjønt at å være donor er ikke det samme som å være en far. Finn en snill, god, omsorgsfull mann i stedet, som er snill både mot og med deg, og ikke minst, med barna. Som er et godt forbilde for barna. For han der... jeg har ikke noe pent å si så da lar jeg være å si noe. Menn blir ikke skremt av å date alenemødre. Så det er ikke vanskelig å finne en god mann, hvis du bare går ut på kjøttmarkedet. Ønsker deg all lykke til! Sterke tøffe du! <3 Anonymkode: f6054...d35
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2018 #11 Skrevet 21. mars 2018 Jeg er alene til 3 gutter og ei jente, tvillingsguttene er 13 i mai, jenta er 10 og minstemann er 2,5 år. Jeg er alene ,far er helt ute av bilde, forsvant etter minste var født, han dukket aldri opp på sykhuset, så etter 14 dager fikk jeg beskjed av en kamerat av han, at han ville skilles og hadde flyttet til Chile,med ei dame han hadde hatt en stund, ( han er chilensk,mens jeg er norsk ) Anonymkode: a1ed3...c44
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2018 #12 Skrevet 21. mars 2018 49 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg er alene til 3 gutter og ei jente, tvillingsguttene er 13 i mai, jenta er 10 og minstemann er 2,5 år. Jeg er alene ,far er helt ute av bilde, forsvant etter minste var født, han dukket aldri opp på sykhuset, så etter 14 dager fikk jeg beskjed av en kamerat av han, at han ville skilles og hadde flyttet til Chile,med ei dame han hadde hatt en stund, ( han er chilensk,mens jeg er norsk ) Anonymkode: a1ed3...c44 Jah...hva kan man si.. Han var nok ikke mer å spare på enn han jeg har her.. Men kan jeg da spørre hva som skjedde med foreldre ansvaret og foreldre retten nå som han også har vært borte så lenge? Tviler på at han her har råd til å komme til Norge til fødselen og vi bor jo ikke sammen uansett når jeg føder.. Sterk du Godt å høre at det er mulig å overleve.. Takk Hi Anonymkode: 49868...230
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2018 #13 Skrevet 21. mars 2018 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jah...hva kan man si.. Han var nok ikke mer å spare på enn han jeg har her.. Men kan jeg da spørre hva som skjedde med foreldre ansvaret og foreldre retten nå som han også har vært borte så lenge? Tviler på at han her har råd til å komme til Norge til fødselen og vi bor jo ikke sammen uansett når jeg føder.. Sterk du Godt å høre at det er mulig å overleve.. Takk Hi Anonymkode: 49868...230 han er helt ute av bilde her, han vil ikke ha kontakt med noen av barna sine. takk, alt for barna sine Anonymkode: a1ed3...c44
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå