Trenger råd

[Anonym bruker]

Mitt barn på 12 år vil flytte til pappaen sin. 

Årsak: jeg har regler for spilletid og nekter å kjøpe spill til han med 16 og 18 års aldersgrenser. 

Hos far får barnet spille så mye barnet vil og hvilket spill barnet vil. 

Det syntes jeg er skremmende. Jeg ser adferdsforandring hos barnet etter samvær hos far, spiller slåssespill med høy aldersgrense. Far benekter disse adferdsforandringene  

Nå syntes både barnet og faren at det er en god ide at barnet flytter til far. Jeg syntes det er svært dårlig ide. Far har dårlig med regler, alt er lov, alt er gøy. Bor i en liten leilighet hvor det egentlig ikke er plass til to. Har ikke økonomi til å flytte til større, far er svært fornøyd hvis barnet flytter for da vil han få mye i bidrag fra meg (jeg tjener dobbelt så mye). 

Barnet må flytte mange timer unna, fra lillebror, skole og venner. 

Hva er sjansene for at far og barn får dette til? Jeg gir meg ikke uten en rettsak. 

Anonymkode: d3f92...7d6

[Anonym bruker]

Jeg har vanskelig for å forstå at han skal nå gjennom med dette, selv om barnet er over 12 år og skal høres.

Jeg tror jeg hadde kontaktet både familievernkontoret og barnevernet for å få råd. Er kanskje vanskelig å få far med til fvk siden dere bor så langt unna hverandre? Er det mulig med et skype-møte med fvk?

 

Anonymkode: bea10...927

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vanskelig for å forstå at han skal nå gjennom med dette, selv om barnet er over 12 år og skal høres.

Jeg tror jeg hadde kontaktet både familievernkontoret og barnevernet for å få råd. Er kanskje vanskelig å få far med til fvk siden dere bor så langt unna hverandre? Er det mulig med et skype-møte med fvk?

 

Anonymkode: bea10...927

Håper du har rett i dette. Jeg er sikker på at dette ikke vil være en god løsning for barnet. 

Hvordan vil det bli når far ikke lenger kan være kompis, men en voksen person. 

Jeg gjør alt for mine barn, ofrer det jeg har av fritid. Alt for at de skal trives. Dette gjør ufattelig vondt når jeg ofte får høre fra barnet at barnet gleder seg til å bo hos far og skal ikke være med meg. Bare fordi jeg setter normale grenser og prøver så godt jeg kan å gi mine barn en god og trygg oppvekst med gode opplevelser. 

Anonymkode: d3f92...7d6

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Håper du har rett i dette. Jeg er sikker på at dette ikke vil være en god løsning for barnet. 

Hvordan vil det bli når far ikke lenger kan være kompis, men en voksen person. 

Jeg gjør alt for mine barn, ofrer det jeg har av fritid. Alt for at de skal trives. Dette gjør ufattelig vondt når jeg ofte får høre fra barnet at barnet gleder seg til å bo hos far og skal ikke være med meg. Bare fordi jeg setter normale grenser og prøver så godt jeg kan å gi mine barn en god og trygg oppvekst med gode opplevelser. 

Anonymkode: d3f92...7d6

Jeg tror det kan være lurt for din del å kanskje ta timer alene på fvk (i tillegg til å forsøke å få til timer med far). Rett og slett fordi det du står i er utmattende, frustrerende og fortvilende. Jeg tror du kan trenge en luftekanal hvor du også kan få konstruktive tilbakemeldinger, råd om hvordan du best kan håndtere barnet (og far), og kanskje også hvordan du skal ta vare på deg selv i dette. Tror en slik luftekanal kan være viktig for deg for å greie å holde fokuset på at det du gjør er riktig for barnet ditt. Fars oppskrift er jo en oppskrift på å potensielt gi barnet store problemer - og du gjør riktig å stå opp for barnet ditt. Akkurat her og nå forstår ikke barnet dette, men senere vil det trolig gjøre det.

Få råd selv på fvk, og ikke nøl med å koble inn barnevernet her. Far oppfører seg som en kompis med veldig dårlig inflytelse på barnet, det er ikke omsorg, det er omsorgssvikt. Videre kan det virke som om far kanskje bevisst eller ubevisst manipulerer barnet, og det er også emosjonell utpressing av barnet som så havner i en form for lojalitetskonflikt. Det er i så fall en sak for bv hvis far ikke er mottakelig for råd fra fvk.

Hold fast i det du vet - at det å flytte til en far uten grenser, flytte fra alt av venner og nettverk, ikke er til barnets beste. Ikke gi deg på dette!

Anonymkode: bea10...927

[Anonym bruker]

En ting til... Håper selvfølgelig at dere ikke må gå så langt som til rettssak, men det skader ikke om du er føre var...

Begynn å skrive en dagbok som ingen av barna eller deres far kan finne. Skriv ned dato og klokkeslett for samtaler med far. Forsøk å gjøre mye av kommunikasjonen med far skriftlig på sms eller mail slik at du kan dokumentere slike ting som at han synes det er greit at 12-åringen spiller spill med 18 års aldersgrense, har fri spilletid osv. Se om du får han i dialog på hvordan han tenker ta vare på barnet om det hadde flyttet osv. Skriv ned det du ev. får med deg av barnas samtale med far (uten å overvåke dem), og journalfør også endringer i adferd før og etter samtaler eller samvær med far. Begynn i morgen, og skriv gjerne ned spesielle episoder du husker fra tidligere, også selv om du ikke husker eksakte datoer (noe kan du kanskje finne likevel mtp. billetter/reiser fra samværsbesøkene hos far?). Før ned alt som kan være relevant, også samtaler du har med barnet hvor barnet kommer med påstander om hvordan det blir å bo hos far osv.

Om du aldri får bruk for det så er jo det bra, men jeg tror du lettere kan vise til fars mønster, fars argumentasjon og fars negative påvirkning hvis du kan legge frem en slik dagbok, fordi den viser mønster over tid. Sammen med sms'er og mail mellom deg og far kan det bli god dokumentasjon i en ev. rettssak.

Anonymkode: bea10...927

[Anonym bruker]

Barnevern.

Det far driver med kalles "rollereversering" og er en form for omsorgssvikt. Det dreier seg om å ikke påta seg en voksenrolle, men heller bare spille uansvarlig, eller kompis (ellee i noen tilfeller spille ynkelig slik at ungene påtar seg omsorg) og detmed la barna "oppdra seg selv". Det er ikke bra for barnets sjelelige utvikling.

Anonymkode: 6d5f6...f39

[Anonym bruker]

Takk for gode tilbakemeldinger. Jeg skal begynne med dagbok. Og jeg skal ta kontakt med fvk for råd. Om nødvendig ringer jeg barnevernet. 

Jeg kan ikke ofre mitt barn på denne måten. 

Noen ganger kan jeg ikke fatte at jeg fikk barn med den mannen. Jeg må virkelig ha vært ung og dum. 

Anonymkode: d3f92...7d6

[Anonym bruker]

Vært gjennom noe lignende. Fikk god hjelp av familievernskontoret og barnevernet. Lykke til, ganske sikker på at dette løser seg i ditt favør 

Anonymkode: a8fa5...5a6

[Anonym bruker]

Her er det motsatt. Mitt stebarn får selv bestemme spilletid og type spill selv hos mor. Det var et helvete innimellom fordi vi hadde regler. 

Her forsøkte mor få omsorgen alene. Takk og lov sa barnet selv at årsaken var at vi tvang barnet med på sykkeltur og andre aktiviteter, og at det bare var barnslige spill hos pappa. Barnet ble ikke hørt og mor ble anbefalt å samarbeide med far om reglene. 

Nå går det mye bedre, mor har måttet skjerpe inn hjemme. 

Jeg tenker at du har en god sak, og jeg håper du står på og ikke gir etter. Samtidig så tenker jeg, at etter «hvetebrødsdagene» er over vil det nok gå opp for både far og barn at dette kanskje ikke er så gøy. 

Til syvende og sist så tror jeg barnet vil savne dine trygge rammer og familielivet. 

Det er uansett aktuelt å ta opp dette med spill og aldersgrense, det er hårreisende at han får spille disse spillene. 

Anonymkode: f4508...c72

[Anonym bruker]

ser ikke det store problemet at han spiller spill over aldergrensen 

Anonymkode: 23c27...936