Asperger - det å vise følelser

[Anonym bruker]

Dere som har barn med Asperger. Hvordan viser de følelser, og i hvilken grad ønsker de en form for nærhet?

Jeg kjenner en gutt som på mange områder passer inn i Asperger-diagnosen. Samtidig er det noen sider som ikke passer. Han har ikke diagnosen per dags dato.

Han ser feks folk inn i øynene når han prater selv. Men søker ikke øyekontakt ellers.

Og han har behov for å vise at han er glad i noen, men tåler ikke vanlige klemmer. Det han gjør med andre barn er å ta rundt dem bakfra (forsiktig). Og med voksne stiller han seg gjerne med ryggen til, men inntil den han ønsker nærhet fra. Det varer bare noen sekunder.

Han har en haug av andre problemer i forhold til sosialt samspill, store folkemengder, sensitivitet etc som kan passe med en Asperger diagnose. Men jeg har hørt så mye om at de med diagnosen ikke tåler fysisk nærhet, derfor jeg spør.

Og jeg spør ikke for å diagnostisere, eller fordi jeg bare er nysgjerrig. Jeg ønsker å forstå sånn at jeg kan oppføre meg riktig ovenfor barnet.

Anonymkode: 79045...ff3

[Anonym bruker]

Min sønn på 12 har Asperger. Han passer på noen kriterier, men ikke alle. Han viser veldig mye følelser iallfall  Sliter med å kontrollere dette. Kan lett ta til tårer (mye mindre nå enn for 4-5 år siden). 

Aspergere kan absolutt tåle fysisk nærhet, men nok i mindre grad enn normale barn. Min gutt har ikke noe problemer med å få klem eller stryk e.l. Men jeg har to andre barn også, og de har hele veien vært mer "kjælne" enn eldstemann.

Han er høysensitiv på store mengder folk og støy. 
Han ser folk i øynene, men blikket vandrer fort. 

Jeg ville bare fulgt hans behov jeg, gjør det som er komfortabelt for ham  Det at han tåler noe fysisk nærhet betyr ikke automatisk at han ikke har Asperger. Alle de andre tingene du nevner er indikatorer på at noe slikt kan være årsaken til at han sliter.

Anonymkode: 7b347...d9f

[Anonym bruker]

Min har autisme, men hun tåler klemmer fra noen og avstår fra fysisk kontakt fra andre. Kommer an på hvor nær hun er personen. Hun kan fint holde øyekontakt, mens andre ganger vil hun ikke se på meg. Tror det kommer litt an på hvilket humør hun er i og hvordan dagen har vært. Alle "symptomer" må ikke være tilstede for å ha diagnosen. 

Anonymkode: 9c7ec...596

[Anonym bruker]

Tusen talk for svar😊

Anonymkode: 79045...ff3

[Anonym bruker]

Min gutt har Asperger. Han koser kun frivillig med lillesøsteren på 2 år, med oss foreldre vil han ikke klemme. Men han setter pris på å bli kjælt på ryggen.

Vår måte å være nær gutten vår på, er å ha lange samtaler om det som interesserer han. Det er de fineste stundene vi har sammen.

Anonymkode: cbb8b...96d

[Anonym bruker]

Han viser føleser med å sparke,slå og dytte. Det er hans måte å si at han trenger å være litt alene,å hans måte å si at vi har ifra om at vi har vært for mye sosial den dagen..

 

Anonymkode: 18678...ef3

[Anonym bruker]

Jeg har en jente med Asperger. Hun viser følelser, men kanskje ikke like mye som mange andre. Hun blir ikke sånn som tripper rundt og smiler og fniser når hun gleder seg til noe f.eks. Man må kjenne henne for å lese følelsene hennes. Hun har mye empati og viser tydelig at hun bryr seg om f.eks søsteren og venner, men hun kan virke kort og "kald" mot folk hun ikke kjenner eller folk som har vært urettferdige mot henne. Hun er ikke veldig kosete, men gir klemmer og koser til sine nærmeste. Hvis jeg skal kose med henne må jeg ta litt "hardt" i henne, liksom kna litt, men ikke stryke eller kose forsiktig for da blir hun urolig og vrir seg, hun synes bare det kiler. Hun er nok mye mindre kosete og viser mindre følelser og har mindre uttrykk/mimikk enn sin søster, men det mangler ikke helt.

Anonymkode: 5dbb1...c38

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han viser føleser med å sparke,slå og dytte. Det er hans måte å si at han trenger å være litt alene,å hans måte å si at vi har ifra om at vi har vært for mye sosial den dagen..

 

Anonymkode: 18678...ef3

Dette høres vondt ut, for alle parter. Passer dere på å ikke utfordre tålegrensene hans for mye? Det er fysiske reaksjoner i hjernen som skjer ved forhøyet stressnivå, hjernen sender signaler til binyrene, som produserer stereorider som igjen forstyrrer balansen i hjernen. Dette gjør gjerne at barnet blir aggressivt og reagerer med å utagere fysisk, eller få meltdowns. Ved forhøyede nivåer over tid, kan hjernen få kroniske skader. 

Vi har et barn med autisme, og er omtrent ikke sosiale ut over det vi må, med skole, utvidet familie og nødvendige sosiale tilstelninger. Ikke fordi han ikke trenger sosial trening, men fordi det daglige livet med dets nødvendige sosiale interaksjoner er mer enn nok for han. 

Anonymkode: a63c7...303