Identitetskrise!

[Anonym bruker]

Litt usikker på om det er riktig ord å bruke, men jeg føler meg helt bortkommet for tiden. Føler ikke jeg kjenner meg selv. Hva står jeg for? Hvem er jeg? Hva vil jeg? Har til og med begynt å tvile på seksualiteten min, som jeg alltid har trodd jeg kjente. Det er en så rar og ekkel følelse jeg går med nå. Er i midten av 20årene, men kanskje jeg aldri har visst hvem jeg er? 

Hvordan finne meg selv igjen?? Noen tips?

Anonymkode: 27e39...068

[Anonym bruker]

Åh, jeg har også hatt en sånn følelse i det siste! 

Da jeg var i tenårene var jeg veldig klar på meningene mine, stilen min, hva jeg likte/ikke likte, hvordan jeg så på verden, hadde flere hobbyer, stor vennekrets, osv. 

Nå er jeg i slutten av tyveårene. Har ikke tid til noen hobbyer eller venner lengre og det er lenge siden jeg føler jeg har gjort noe annet enn å ta valg basert på hva som er det beste for barna. Faktisk så har jeg ikke en eneste gang siden de ble født hatt fokuset på meg. Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hva mener jeg egentlig? Hvor ble det av den sterke aktivisten som gikk på aktivistkurs og var villig til å bruke sivil ulydighet for å fremme meningene sine? Er jeg innerst inne den personen lengre?

Jeg har begynt å ta noen små skritt for å føle meg bedre. Det føles jo faktisk veldig rart og litt tungt å være så forvirret! Så ved nyttår satt jeg meg opp en liste over mål for dette året. Jeg har også foretatt en grundig granskning over hva jeg egentlig vil med livet mitt. Det endre til slutt opp med at jeg har tatt et valg angående karriereskifte! Sakte med sikkert, så føler jeg at jeg er på vei til å finne tilbake til meg selv igjen. Kort og godt, så begynte jeg å fokuser mer på meg selv enn jeg har gjort tidligere. "Gransket" meg selv. Jeg skal også finne tilbake til en del av hobbyene mine jeg hadde som yngre, men det må jeg dessverre vente med til jeg får bedre tid om dagene.

 

Jeg vet ikke om det var akkurat slik du også har det, men jeg følte det det kanskje er noe av det samme? Mitt råd er i alle fall å begynne å fokusere mer på deg selv og hva du ønsker i livet ditt!

Anonymkode: 614ad...937

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Åh, jeg har også hatt en sånn følelse i det siste! 

Da jeg var i tenårene var jeg veldig klar på meningene mine, stilen min, hva jeg likte/ikke likte, hvordan jeg så på verden, hadde flere hobbyer, stor vennekrets, osv. 

Nå er jeg i slutten av tyveårene. Har ikke tid til noen hobbyer eller venner lengre og det er lenge siden jeg føler jeg har gjort noe annet enn å ta valg basert på hva som er det beste for barna. Faktisk så har jeg ikke en eneste gang siden de ble født hatt fokuset på meg. Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hva mener jeg egentlig? Hvor ble det av den sterke aktivisten som gikk på aktivistkurs og var villig til å bruke sivil ulydighet for å fremme meningene sine? Er jeg innerst inne den personen lengre?

Jeg har begynt å ta noen små skritt for å føle meg bedre. Det føles jo faktisk veldig rart og litt tungt å være så forvirret! Så ved nyttår satt jeg meg opp en liste over mål for dette året. Jeg har også foretatt en grundig granskning over hva jeg egentlig vil med livet mitt. Det endre til slutt opp med at jeg har tatt et valg angående karriereskifte! Sakte med sikkert, så føler jeg at jeg er på vei til å finne tilbake til meg selv igjen. Kort og godt, så begynte jeg å fokuser mer på meg selv enn jeg har gjort tidligere. "Gransket" meg selv. Jeg skal også finne tilbake til en del av hobbyene mine jeg hadde som yngre, men det må jeg dessverre vente med til jeg får bedre tid om dagene.

 

Jeg vet ikke om det var akkurat slik du også har det, men jeg følte det det kanskje er noe av det samme? Mitt råd er i alle fall å begynne å fokusere mer på deg selv og hva du ønsker i livet ditt!

Anonymkode: 614ad...937

Oi, takk! Har ikke tenkt tanken en gang over at det kan være fordi jeg nå er småbarnsmor og alle mine behov legges til side, men det er jo helt sikkert der det ligger. Dumme meg! 

Driver ikke med noen hobbyer lengre og har minimalt med kontakt med de gamle vennene mine. Er vel kanskje ganske naturlig at jeg føler jeg har mistet meg selv litt da. Plutselig ble tankene mine litt klarere her. En lettelse, bare det 😄

Hi 

Anonymkode: 27e39...068

[Anonym bruker]

Tror det er helt naturlig å ha en slik fase eller to i løpet av livet, gjerne i tyveårene og rundt førtiårsalderen. 

Anonymkode: 362a4...27c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Tror det er helt naturlig å ha en slik fase eller to i løpet av livet, gjerne i tyveårene og rundt førtiårsalderen. 

Anonymkode: 362a4...27c

Men førtiårskrisa inneholder nok mest andre ting enn det du nevner Mange er halvveis i livet og gjør opp status, og en del bytter yrke eller partner i denne alderen.

Anonymkode: 362a4...27c