Jeg er så dypt ulykkelig i forholdet..

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har vært sammen i 15 år, vi møttes da vi var veldig unge. Vi var stormende forelsket i mange år! I løpet av årene har vi vokst mer fra hverandre. Mens jeg tok høyere utdanning og gjorde karriere ble han stående på stedet hvil karrieremessig. Han er ikke spesielt skolesmart, så han strøk på en bachelor han prøvde seg på og fikk en haug med studiegjeld, men ingen utdannelse. Har forsåvidt vært heldig å fått seg en ok jobb, men dårlig betalt. Jeg har gått så langt som mulig karrieremessig, har virkelig lyktes etter at jeg startet firma innen et spesialistfelt. Bedriften går virkelig bra rundt og jeg tjener veldig godt. Mannen nyter godt av min inntekt og vi bor i fint hus, har fin bil osv. 

Men jeg kjenner at våre interesser har blitt så elimentært forskjellige. Vi har virkelig ingenting til felles mer, bortsett fra barna. Han er mye sur, slenger mye dritt til meg (også foran andre og barna). Er kverulerende, sta og vanskelig. Innesluttet person som klager mye. Han er i elendig humør hver eneste morgen, hater å vekke han å bli møtt av drittkommentarer hver eneste dag. Jeg står opp hver morgen og gjør klart mat, sekker og begynner å stelle unger mens han sover, når jeg vekker han blir han bare sur uansett hvor lite han må gjøre før vi drar. Jeg har så lyst til å kunne starte dagen litt bedre. Savner en å diskutere faglige ting med, fortelle om arbeidshverdagen og ha en samtale med som er positiv. Ikke leve som en fange i dette forholdet. 

For noen uker siden møtte jeg en person som jobber med det samme som meg, vi diskuterte fag, hadde god tone og lo masse sammen. Han hadde godt humør, var karismatisk og morsom. Ble trist, for jeg innså hvordan jeg egentlig har det, og hva jeg savner i en partner. 

Det triste er at sånn her kommer jeg til å ha det resten av mitt liv. Er for svak til å gå, det vet han. Jeg kunne bodd i vårt 8-millioners hus, mens han måtte flyttet på hybel. Jeg vil ikke splitte opp familien for barnas skyld. Men jeg angrer veldig på valg av partner. Og det er tungt. Noen andre som lever i et forhold de er ulykkelig i? Hvordan holder man ut? 

Anonymkode: 450db...3c8

[Anonym bruker]

«Han er mye sur, slenger mye dritt til meg (også foran andre og barna)»

Det er dealbreak for meg! Du lærer dine sønner at det er greit å behandle kvinner slik og du lærer din datter at det er greit at menn behandler henne slik! Du er med på ødlegge barna når du velger å bli. 

Finn frem kjempen i deg og forlat denne tosken av en «mann»!

Anonymkode: 5ddbd...21d

[Anonym bruker]

Et liv har man. Du har solid økonomi og mannen fin bidrar ikke med noe positivt til livet ditt.. 

prøv fvk, se om han skjønner hva du mener. Hjelper det ikke ville jeg ikke nølt med å gå.. 

Anonymkode: fe9d5...a87

[Anonym bruker]

Han bidrar tydeligvis ikke med noe positivt i livet ditt. Du har god økonomi.

Jeg hadde gått fra han.

Anonymkode: a8775...10d

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

«Han er mye sur, slenger mye dritt til meg (også foran andre og barna)»

Det er dealbreak for meg! Du lærer dine sønner at det er greit å behandle kvinner slik og du lærer din datter at det er greit at menn behandler henne slik! Du er med på ødlegge barna når du velger å bli. 

Finn frem kjempen i deg og forlat denne tosken av en «mann»!

Anonymkode: 5ddbd...21d

Samme reagerte jeg på! Det er helt uakseptabelt!

Hvorfor tror du at det er bra for barna dine å vokse opp og se at pappa behandler mamma dårlig - og ikke minst, hva tror du de lærer av deg når de ser at du godtar dette? Du godtar å være den som gjør mest hjemme og likevel mottar dritt fra mannen for det. Hva lærer barna dine å se at mamma aksepterer dette? Hvorfor vil du ikke barna (og deg selv!) bedre enn som så?

Og hvis du likervel blir hos ham, da må dere to for p... ta ansvar og forsøke å rydde opp slik at dere kan få et bedre forhold. Da er det parterapi over tid som gjelder. Om en eller ingen av dere er villige til å gjøre en helhjertet innsats for å få forholdet til å fungere, da bør dere heller ikke holde sammen. For da gjør dere det ikke for barnas skyld, selv om det er det dere sier til dere selv.

Anonymkode: b7f12...366

[Anonym bruker]

Mye gode poeng her. Jeg tar det til meg. Hi

Anonymkode: 450db...3c8

[Anonym bruker]

Mulig mannen er deprimert da du jo helt tydelig ser ned på han og alt han er? 

Helt klart skal han ikke snakke dritt til deg. Hverken med eller uten barn til stede, men jeg hadde ikke klart å leve med deg heller, hadde jeg vært han. 

Anonymkode: 69236...5e5

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mulig mannen er deprimert da du jo helt tydelig ser ned på han og alt han er? 

Helt klart skal han ikke snakke dritt til deg. Hverken med eller uten barn til stede, men jeg hadde ikke klart å leve med deg heller, hadde jeg vært han. 

Anonymkode: 69236...5e5

Dette!

Anonymkode: 89e49...ff1

[Anonym bruker]

Menn blir aggressive og føler seg mindreverdige hvis kona har mer suksess enn dem. Det tar manndommen fra dem, samt deres "berettigelse". 

I stedet for å beundre deg, applaudere deg og være stolt og takknemlig, har mannen din valgt å svare på dette med å prøve å trekke deg ned med kjeften sin, og å sabotere mest mulig (f eks la deg gjøre daglige oppgaver mens han sover.) 

Unnskyld uttrykket, men han er daukjøtt. Få ham ut.

Anonymkode: f8e25...899

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mulig mannen er deprimert da du jo helt tydelig ser ned på han og alt han er? 

Helt klart skal han ikke snakke dritt til deg. Hverken med eller uten barn til stede, men jeg hadde ikke klart å leve med deg heller, hadde jeg vært han. 

Anonymkode: 69236...5e5

Du hadde ikke klart å leve med en intelligent og arbeidsom person som både forsørget deg OG gjorde alle mulige huslige oppgaver mens du lå og sov? Og som til og med tillot deg å slenge grov kjeft?

Syns jeg ser noen KVINNE i verden som hadde sluppet unna med slik atferd overfor en mann som tok alt ansvar både økonomisk, praktisk og emosjonelt. Så masochistiske dørmatter fins der ingen menn som er. 

Anonymkode: f8e25...899

[Anonym bruker]

Har du snakket med ham om dette? Det kan bunne i sjalusi fra hans side, det kan være du ser på ham, og behandler ham, med mer forakt enn du er klar over, det kan være dere har vokst fra hverandre, eller det kan rett og slett være latskap fra hans side, eller for høye krav fra deg.

Dere kunne kanskje tjent godt på å lære og kommunisere bedre. Den største grunnen til forsvunnede følelser i et hvilket som helst forhold er brutte forventninger. Har dere snakket om hvilke forventninger dere har til hverandre? Er de realistiske?

Anonymkode: 0adcb...50a

[Anonym bruker]

Hvorfor må du vekke mannen? Hvis det ikke er for at han skal passe ungene når du må gå på jobb, hadde jeg bare latt han forsove seg. 

Hadde flyttet var jeg deg, han har ingen rett til å behandle deg som en dritt. Lykke til.

Anonymkode: ffcb1...1b5

[Anonym bruker]

Du er ikke for svak til å gå. Det er et valg du tar! Vil du velge dette livet?

Anonymkode: 0afba...fe0

[Anonym bruker]

Ikke la deg utnytte, han behandler deg dårlig fordi du tillater ham det. Jeg er også i et forhold der jeg tjener mest og har høyere utdanning. Vi krangler til tider og det kan da komme hete ord fra begge sider, men generelt behandler han meg veldig bra og setter pris på mitt bidrag og bidrar mye selv. Hadde aldri latt meg behandle sånn, still ultimatum og gå hvis ting ikke endrer seg.

Anonymkode: 336e0...d77

[Anonym bruker]

Vi lever bare en gang og vi bestemmer selv i stor grad hvordan vi vil leve det livet 

Akkurat nå sitter du fast i martyrrollen, rist det av deg og ta tak 

Du sier du er for svak, det har blitt en hvilepute for deg. Selvfølgelig er du ikke for svak, du klarer det du vil klare 

Anonymkode: f93ae...095

[3 i april]

Hvorfor er du for svak til og gå ?

Det er han som vil få den største omveltningen siden det er han som må flytte, han som må skaffe seg nytt sted og bo osv. 

Snakk med han i kveld. Fortell ham hvordan du føler det og at du ikke orker mer. Selv om du tjener bedre enn han så forventer du at han snakker skikkelig  til deg og behandler deg og barna skikkelig og at han tar sin del av husarbeid og unger. Du kan informere han om at fvk er siste stopp, han kan selv velge om dette skal bli en time hvor dere skal prate om problemene deres eller om det skal bli en time til megling, fordeling av samvær osv.

 

 

[Anonym bruker]

Her hadde veien vært kort.

"Vet du Petter, nå er det veldig nok.  Du oppfører deg dårligere enn den mest trassete seks-åring/tenåring (stryk det som ikke passer), og det overfører du samtidig til ungene. Synes du det er greit? Du får tre dager på deg, bestem deg - skal du oppføre deg som den voksne flotte mannen du innerst inne er, eller skal du oppføre deg som den bedritne utgaven du har gjort det siste året / de siste to årene (bruk det som passer). Jeg skjønner at du liker min suksess ganske dårlig, men det er faktisk ikke mitt problem. 

Nå kan du ta deg et par dager på hytta og tenke deg om, og så får jeg høre hva du velger når du kommer tilbake. Men altså  - det er ingen mellomting - enten endrer du atferd eller flytter." 

Anonymkode: c4f49...6e8

[Anonym bruker]

da går dere fra hverandre, ikke vits i og sutre på nett

Anonymkode: b0164...880

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke nevnt dette med sjalusi, at han ikke tåler din suksess osv, det vil bare få deg til å fremstå som kjepphøy og nedlatende.

Det du skal ta tak i er hvordan han snakker til deg og hvordan han tar deg som en selvfølge. Det er ikke din jobb å ta alt ansvar for barn og hjem, og du skal ihvertfall ikke ta imot sure kommentarer og dritt fra den mannen som liksom skal elske deg og respektere deg.

Sett dere ned og prat, men ta opp det som plager deg

Si at du ikke finner deg i å bli snakket til på denne måten lenger, at du nekter å bli behandlet som en dritt i ditt eget hjem og foran ungene dine. Si at du har bestilt time på familievernkontoer til dere og han kan bestemme om den timen skal brukes til å snakke om problemene dere har i forholdet deres eller om det blir en time til mekling om samvær. 

Anonymkode: f93ae...095