Hadde dere blitt skuffet over dette?

[Anonym bruker]

Er gravid (uke 28) og tross alt det medfører av plager og ubeleiligheter så går jo dagene likevel. 

Fikk istad blodtrykksfall, sikkert fordi jeg hadde vasket huset og bøyd meg mye opp og ned. Når mannen min kom hjem lå jeg ned på gulvet, bare for å komme meg til hektene før jeg reiste meg igjen. 

Mannen min sier i kveld at han synes det er så trist at så få spør hvordan det går i graviditeten med meg, eller tilbyr å hjelpe etc. Jeg har ikke tenkt over det sånn, jeg er veldig vant til å ordne alt selv, og folk har nok med sitt tenker jeg. Svigermor spør og ringer hvordan det går og slikt, og det er veldig hyggelig. 

Har en søster jeg stod nær før, men jo mer alkoholen har fanget henne jo mer egoistisk har hun blitt.. Trist, men hennes nærmeste er dessverre kong alkohol.

Min far og stemor er mest opptatt av hennes familie.

Det er kanskje trist..

Anonymkode: 53316...3f0

[Anonym bruker]

Mener dere at folk skal hjelpe dere å vaske hus og annet forefallende arbeid? 

Du er gravid i uke 28. Så sant du ikke har et risikosvangerskap er det jo ingen grunn til at dere trenger hjelp til helt banale oppgaver? Om du blir sliten får vel mannen trø til litt ekstra?

Anonymkode: f8c7b...34a

[Mostly Harmless]

Tror ikke det er vanlig å tilby hjelp i graviditeten dersom man ikke blir spurt eller vet at det er noe helt spesielt galt. Det er mannen som står nærmest til å avlaste om det trengs. 

Selvsagt trist om du har mistet din søster til alkoholen og din far ikke viser interesse, men ville ikke reagert på at svigermoren din ikke tilbyr hjelp. Hun interesserer seg jo. Ta vare på henne, særlig om din egen familie svikter. 

Endret 15. mars 2018 av Mostly Harmless

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er kanskje trist..

For å være helt ærlig, så skjønner jeg ikke helt hva som kanskje er trist. Hva skal de hjelpe dere med? Du nevner ingen store svangerskapsplager og mannen din er vel en oppegående voksen?

Anonymkode: 1b605...898

[Anonym bruker]

Mannen min gjør masse!!! Det han reagerte på var vel for å rette på meg selv at ingen i min familie viste spesielt interesse rundt graviditeten og fortsatt bare spør om hjelp, ringer og snakker om seg selv etc.

Forventer ikke at noen skal vaske her! 

HI

Anonymkode: 53316...3f0

[Anonym bruker]

Hvorfor kan ikke mannen «hjelpe» deg da? Synes det er merkelig at han mener at noen bør tilby seg å hjelpe når han selv enkelt kan gjøre det.

Anonymkode: cfa9a...e4a

[Anonym bruker]

Ved mindre du har veldig invalidiserende bekkenløsning eller et risikosvanferskap så trenger du vel ikke hjelp av masse folk til dagligdagse gjøremål!? Klart man har plager som gravid, men da må man jo bare ta det i et roligere tempo  Eller få hjelp av den kommende far. 

Merkelig måte å tenke på han mannen din. Ikke vits i å sykeliggjøre seg selv 😊

Anonymkode: af4d2...666

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mannen min gjør masse!!! Det han reagerte på var vel for å rette på meg selv at ingen i min familie viste spesielt interesse rundt graviditeten og fortsatt bare spør om hjelp, ringer og snakker om seg selv etc.

Forventer ikke at noen skal vaske her! 

HI

Anonymkode: 53316...3f0

Det er vel ikke så vanlig å være veldig interessert i andres svangerskap? Man snakker vel om alt mulig og ikke bare svangerskapet i 9 mnd. De aller fleste er en god del mindre interessert i svangerskapet enn de vordende foreldre. 

Anonymkode: cfa9a...e4a

[Anonym bruker]

Mannen gjør omtrent alt pga jeg har bekkenløsning, men jeg prøver å gjøre hva jeg kan for å bistå han.

Forventer absolutt ikke at noen skal hjelpe meg, men han mener de kan holde seg for gode til å be meg om tjenester og heller vise litt interesse andre veien. 

Har ikke tenkt over det før i kveld, men det er kanskje litt trist og aldri bli spurt selv om hvordan det går, verken med babyen eller meg.. 

Men, nå er jeg ikke vant til slik fra min familie.

Anonymkode: 53316...3f0

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel ikke så vanlig å være veldig interessert i andres svangerskap? Man snakker vel om alt mulig og ikke bare svangerskapet i 9 mnd. De aller fleste er en god del mindre interessert i svangerskapet enn de vordende foreldre. 

Anonymkode: cfa9a...e4a

 

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel ikke så vanlig å være veldig interessert i andres svangerskap? Man snakker vel om alt mulig og ikke bare svangerskapet i 9 mnd. De aller fleste er en god del mindre interessert i svangerskapet enn de vordende foreldre. 

Anonymkode: cfa9a...e4a

Nei, ikke i min familie, der bryr folk seg egentlig kun om seg selv.

Men, jeg er selv genuint opptatt av både svangerskap, nye jobber, hverdagsproblemer og gleder hos mine venninner f.eks. Men, fra min familie kan jeg ikke forvente noenting.. det er mer at jeg må stille opp for de og høre på deres problemer.

HI

Anonymkode: 53316...3f0

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Nei, ikke i min familie, der bryr folk seg egentlig kun om seg selv.

Men, jeg er selv genuint opptatt av både svangerskap, nye jobber, hverdagsproblemer og gleder hos mine venninner f.eks. Men, fra min familie kan jeg ikke forvente noenting.. det er mer at jeg må stille opp for de og høre på deres problemer.

HI

Anonymkode: 53316...3f0

Da sier du bare «bekkenløsningen plager meg så mye st jeg dessverre ikke kan hjelpe til med det nå». 

Anonymkode: cfa9a...e4a

[Anonym bruker]

Forventer dere virkelig at folk skal gå inn og hjelpe dere med hverdagslige gjøremål?

Det er ikje då veldig vanlig å være over-interessert i andres svangerskap. Eller jobb og hverdagsproblemer for den del. De fleste har nok med seg og sitt i det daglige og viser normal interesse for andres hverdag når man møtes eller snakker sammen. 

Dersom du har så store plager så får du overlate husvasken til mannen!

Anonymkode: 6242a...cc1

[Anonym bruker]

1 time siden, Mostly Harmless skrev:

Tror ikke det er vanlig å tilby hjelp i graviditeten dersom man ikke blir spurt eller vet at det er noe helt spesielt galt. Det er mannen som står nærmest til å avlaste om det trengs. 

Selvsagt trist om du har mistet din søster til alkoholen og din far ikke viser interesse, men ville ikke reagert på at svigermoren din ikke tilbyr hjelp. Hun interesserer seg jo. Ta vare på henne, særlig om din egen familie svikter. 

Enig i dette.

Har aldri opplevd at noen kom for å "tilby hjelp". Det var mannens jobb å overta oppgaver for meg hvis jeg var sliten og følte meg tung.

Anonymkode: cb7a5...06d

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig i dette.

Har aldri opplevd at noen kom for å "tilby hjelp". Det var mannens jobb å overta oppgaver for meg hvis jeg var sliten og følte meg tung.

Anonymkode: cb7a5...06d

Mannen her gjør masse, både før og nå. Hans poeng gikk ut på manglende interesse og at familien min bare fortsetter å kreve, hvor han mener de heller kan spørre om vi for en gang skyld trenger hjelp til noe.

Jeg forventer ikke dette av min familie, da den er relativt dysfunksjonell.

Men, heldigvis har jeg gode venner og vi hjelper hverandre, begge veier. Og jeg vet at dersom mine døtre en gang skulle bli gravide, så vil jeg ha et forhold til de hvor det å hjelpe dem vil være helt naturlig. Og jeg kommer til å ringe dem og spørre hvordan det går, både med de og den de bærer på, jeg vil spørre om vi kan bistå dem på noen måte.

I mannens familie har de det slik, og det er mye hyggeligere enn min problembaserte egoistiske familie som bare tenker på seg og sitt. Jeg tror ikke engang jeg kommer til å ringe min familie og si jeg har født.. Så jo mer jeg tenker over det, jo mer vil jeg sørge for å oppdra barna mine til å bry seg om andre.. og håper de kan erfare det gjennom mannens familie. 

HI

Anonymkode: 53316...3f0

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mannen her gjør masse, både før og nå. Hans poeng gikk ut på manglende interesse og at familien min bare fortsetter å kreve, hvor han mener de heller kan spørre om vi for en gang skyld trenger hjelp til noe.

Jeg forventer ikke dette av min familie, da den er relativt dysfunksjonell.

Men, heldigvis har jeg gode venner og vi hjelper hverandre, begge veier. Og jeg vet at dersom mine døtre en gang skulle bli gravide, så vil jeg ha et forhold til de hvor det å hjelpe dem vil være helt naturlig. Og jeg kommer til å ringe dem og spørre hvordan det går, både med de og den de bærer på, jeg vil spørre om vi kan bistå dem på noen måte.

I mannens familie har de det slik, og det er mye hyggeligere enn min problembaserte egoistiske familie som bare tenker på seg og sitt. Jeg tror ikke engang jeg kommer til å ringe min familie og si jeg har født.. Så jo mer jeg tenker over det, jo mer vil jeg sørge for å oppdra barna mine til å bry seg om andre.. og håper de kan erfare det gjennom mannens familie. 

HI

Anonymkode: 53316...3f0

Lurt. Fokuser på de menneskene som kan gi noe. Mine svigerforeldre er høyt elsket både av meg og barna! 

Anonymkode: cb7a5...06d

[Anonym bruker]

Så utrolig mange dumme svar. Klarer ikke la være å kommentere. Dama har jo flere ganger poengtert at det er mangelen på interesse fra familien som er problemet, ikke at ingen kommer for å vaske hele huset?!  

I min familie er det helt naturlig å bry seg om andre, og vise interesse for deres liv! At man ringer og spør hvordan det går. Hadde blitt veldig skuffa om ingen av den nærmeste familien viste noen interesse for min graviditet og kommende barn. Man skal jo kunne dele en så stor glede med familien. 

 

Anonymkode: d1bf6...2ab

[Anonym bruker]

Min familie er sånn de og. Bra du også har akseptert at din bare er sånn. Ikke begynn å forvente at de skal bry seg, for da blir du nok skuffet gang på gang. Bruk energi på de som også gir tilbake og kos deg videre med magen

Anonymkode: abc5d...c54

[Superdolly]

Det er jo så klart trist at dine nærmeste ikke bryr seg om deg, annet enn den hjelpen og det arbeidet de eventuelt kan presse ut av deg.

Der intet er å hente, har selv kongen tapt sin rett er det noe som heter. Mitt råd til deg er at du prøver så godt du kan å la være å bry deg om dem og deres manglende interesse. Jeg vet at det er vanskelig. Og fokuser i stedet så godt du kan på at du har en snill og god mann og en snill og god svigerfamilie.

Og når din familie ringer og skal ha deg til å gjøre dem tjenester og gi hjelp, så avviser du dem. Jeg tenker at du trenger ikke begrunne så voldsomt heller. De vet vel at du er gravid. Maser de, så kan du kort si at nei, nå strever jeg med bekkenløsning og lavt blodtrykk så jeg kunne trengt litt hjelp selv.

Jeg tenker at det aller tyngste i en slik situasjon ikke er at de ikke hjelper, men at de ikke bryr seg. Jeg fikk heller ikke noe særlig hjelp av mine foreldre i mine svangerskap, mest fordi de bor så langt unna meg, men de brydde seg. Og de ringte og lurte på hvordan det gikk og viste interesse.

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mannen gjør omtrent alt pga jeg har bekkenløsning, men jeg prøver å gjøre hva jeg kan for å bistå han.

Forventer absolutt ikke at noen skal hjelpe meg, men han mener de kan holde seg for gode til å be meg om tjenester og heller vise litt interesse andre veien. 

Har ikke tenkt over det før i kveld, men det er kanskje litt trist og aldri bli spurt selv om hvordan det går, verken med babyen eller meg.. 

Men, nå er jeg ikke vant til slik fra min familie.

Anonymkode: 53316...3f0

Det er noe helt annet enn det som du fremlegger i hovedinnlegget. Når man er gravid selv, er det det alt dreier seg om, jeg kjenner følelsen. Men om du vil snakke om det (begrenset), og ingen spør, må du si det selv. Om du har plager eller er svimmel, må du fortelle om det. Svigermoren din spør, mannen bryr seg, holder ikke det?

Anonymkode: 447ce...fec

[Anonym bruker]

Jeg hadde risikosvangerskap, igjen, en 4 åring, svimmel/kvalm/hodepine/ kroniske smerter pga hjerneskade etter ulykke pluss alt det som hører ved en graviditet. Ingen som spurte hvordan det gikk engang. 

Anonymkode: 1414d...9a6

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde risikosvangerskap, igjen, en 4 åring, svimmel/kvalm/hodepine/ kroniske smerter pga hjerneskade etter ulykke pluss alt det som hører ved en graviditet. Ingen som spurte hvordan det gikk engang. 

Anonymkode: 1414d...9a6

Takk for svar alle.

Det hørtes trist ut, hadde du vært min familie/venn hadde vi garantert brydd oss, og så godt det gikk bra med deg❤️

Ja, jeg har egentlig forsonet meg med min familie for lenge siden.. mye psykisk uhelse i bildet også, som kanskje forklarer en del. Både min søster og far har liten evne til å se seg selv utenfra og prater kun om seg og sitt. Jeg forventer ingenting! Men, ja, jeg kunne absolutt ønske ting var annerledes.. 

Som du, Superdolly sier, det er bedre å forsone seg med tingenes tilstand enn å bruke energi på å erge seg. Mannen min og familien er stikk motsatt, så for ham er det nok enda litt uforståelig.

Ønsker dere alle en fin dag☺️

Anonymkode: 53316...3f0

[Anonym bruker]

Man blir litt ekstra sår under graviditet når man mangler støtte fra nær familie. Tror det kan være vanskelig for andre å sette seg inn i hvordan det oppleves. Klart det er trist! Det er lov å føle seg skuffet og lei over manglende interesse. Du har heldigvis en svigermor som spør, inkluder henne og tenk at det hun gjør er i beste mening. Det kan bli en god støtte for deg! 

Jeg merket det veldig godt da yngste hadde kolikk og de to eldre barna var hjemme fra barnehagen hele sommeren. Som jeg skulle ønske at min mor kom innom, hentet barna og tok de med ut for å kjøpe en is. Eller hva som helst, en liten time. Moren min bor 10 minutter unna. Sånt svir. Men det er lurt å forsone seg med det og ikke la bitterheten ødelegge deg. Sånn er situasjonen din, gjør det aller beste ut av det.  

Tenker at det er deres tap. I dag er yngste 12 år og moren min har plutselig begynt å komme mer på banen (stas å vise seg som superbestemor på Facebook). De kjenner henne ikke og har ingen historie eller tilknytning til henne. De ser på vennene våre som nærmeste familie og har mange rundt seg som er glade i dem og som bryr seg om dem. Jeg har aldri holdt henne utenfor men barnas hengivenhet kan jeg ikke kontrollere. 

Anonymkode: 30f36...053

[Anonym bruker]

For noen uker siden skrev jeg et innlegg her om at broren min ikke gratulerte meg med graviditet, og foreldrene mine tar tydeligvis ikke kontakt på eget initiativ. Så jeg skjønner hvordan det er.

Og det er trist. Jeg hadde egentlig også forsonet meg med tingenes tilstand, men store hendelser i livet som graviditet reaktiverer nok gammel sorg...

Jeg fortalte mine mor om graviditet i uke 12. Nå 6 uker etter har jeg hørt ingenting. 

Og må innrømme at jeg selv er barnslig og vonbroten, jeg orker ikke å ta kontakt. 

Nei...vi får investere tid og krefter i svigerfamilien. Det vil også gagne barna 

Anonymkode: d2368...46e

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar alle.

Det hørtes trist ut, hadde du vært min familie/venn hadde vi garantert brydd oss, og så godt det gikk bra med deg❤️

Ja, jeg har egentlig forsonet meg med min familie for lenge siden.. mye psykisk uhelse i bildet også, som kanskje forklarer en del. Både min søster og far har liten evne til å se seg selv utenfra og prater kun om seg og sitt. Jeg forventer ingenting! Men, ja, jeg kunne absolutt ønske ting var annerledes.. 

Som du, Superdolly sier, det er bedre å forsone seg med tingenes tilstand enn å bruke energi på å erge seg. Mannen min og familien er stikk motsatt, så for ham er det nok enda litt uforståelig.

Ønsker dere alle en fin dag☺️

Anonymkode: 53316...3f0

Nå fikk jeg klump i halsen, her jeg sitter hos frisøren. ❤ Takk 😊 

Man må jo spørre om hjelp hvis man vil ha det, men man tenker at det er hyggelig at familien som står deg nærmest spør om du trenger hjelp eller spør hvordan du har det. Syns det er så rart.. Hadde min datter vært syk eller gravid, så hadde jeg jo stilt opp. Selvfølgelig!

Lykke til videre ned svangerskapet 😊Høres ut som du har en flott mann 😊❤

Anonymkode: 1414d...9a6