Fostervannsprøve

[Student2001]

Er det rett å velge bort et barn hvis man finner ut at fosteret har kromosomfeil, eller andre feil man finner ved fostervannsprøver?

[Anonym bruker]

Om det er rett (eller galt) er opp til hver enkelt, det kan ikke utenforstående svare for...

Anonymkode: 03099...d0f

[Anonym bruker]

Skal skrive en stil om dette, lurte på om noen kunne komme med argumenter for og imot?

Anonymkode: 76e08...00c

[Anonym bruker]

Du skal «skrive en stil» om et så etisk vanskelig og ladet spørsmål? Lykke til

Anonymkode: 03099...d0f

[Anonym bruker]

Gjør leksene dine selv, du.

Anonymkode: bb3ea...071

[Anonym bruker]

Vi hadde nok tatt abort om vi hadde oppdaget feil på barnet ja.

jobber som vernepleier i bolig med funksjonshemmede. 

Hadde ikke ville vært i pårørende sine sko. Vanskelig å sårt med et anneledes barn.

 

Anonymkode: 6719d...126

[Kaffekjerring]

Jeg hadde fått fostervannsprøve i alle mine graviditeter om jeg hadde villet/hatt mulighet. Med første oppdaget vi han ikke før vi var 25 uker på vei, altså for sent for prøve. Da var vi litt sånn "hva hadde nå egentlig en fostwrvannsprøve gjort i forskjell, vi ville ikke valgt bort". Det er snakk om en arvelig genfeil som går på syn og er 50/50. Han fikk genfeilen og har endel ekstra i dag. Det gikk ni år og vi fant ut at vi ville ha et barn til. Planlagt og alt tenkte vi over saken, vi fikk tilbudet, men var ikkr helt der. Jenta kom ut uten genfeil. Vi så for første gang den enorme forskjellen på friskt og sykt. Opp gjennom årene har vi gått igjennom endel vonde utfordringer med førstemann og ønsker ikke det for noen. Det var veldig klart at skulle vi ha flere nå så skulle vi ta prøve og velge bort genfeil. Men vi var ferdig med å få barn. 

Helt til nå etter jul. Gått på prevensjon, men fant ut av graviditet etter nyttår og det viste seg at vi var 35 uker. Altså aaaaltfor sent til fostervannsprøve. Det viste seg at også han arvet genfeil. Det hadde vi ikke ønsket for han, men det er klart at når han nå er her så ønsker vi han jo ikke bort! Vi er inderlig glad i alle tre uansett, men skulle gjerne vært syndromet foruten. NÅ er vi ferdig. Og tanken er der fortsatt. Skulle det blitt flere og hadde vi fått valget så hadde vi tatt prøve. Rart hvordan ting kan forandre seg. Det har vel kanskje med erfaring å gjøre?

[Anonym bruker]

NEI

Anonymkode: 622c8...b13

[Anonym bruker]

Jeg ville valgt å ta abort, jeg har et yrke hvor jeg tett på ser utfordrende og tungt det er for foreldre og søsken. Jeg ville ikke med viten og vilje født frem et sykt barn, selv om jeg selvsagt hadde tatt det imot med åpne armer dersom det ble oppdaget at barnet var sykt etter fødsel. Om det er rett eller galt må være opp til hver enkelt. Vi har jo selvbestemt abort i Norge selv på friske fostre, så hvorfor skulle det ikke være greit å ta abort når man vet fosteret er sykt? Da må man isåfall være imot selvbestemt abort uansett årsak tenker jeg. 

Anonymkode: 7695f...b30

[Anonym bruker]

Jeg ville valgt abort. Jeg jobber ikke med noen av disse slm er annerledes, men jeg tenker at jeg ikke hadde ønsket for meg selv å slite meg gjennom både mine egne og barnets følelser og hindringer. Jeg er relativt følelseskald på dette området. Dessverre er jeg en av de idiotene (elle hva man skal kalle det) som mener at de som er såpass utviklingshemmet at de ikke vil klare seg selv ikke passer inn i det livet jeg ønsker for mine barn.

Anonymkode: 03682...a66

[Anonym bruker]

På 15.3.2018 den 16.29, Kaffekjerring skrev:

Jeg hadde fått fostervannsprøve i alle mine graviditeter om jeg hadde villet/hatt mulighet. Med første oppdaget vi han ikke før vi var 25 uker på vei, altså for sent for prøve. Da var vi litt sånn "hva hadde nå egentlig en fostwrvannsprøve gjort i forskjell, vi ville ikke valgt bort". Det er snakk om en arvelig genfeil som går på syn og er 50/50. Han fikk genfeilen og har endel ekstra i dag. Det gikk ni år og vi fant ut at vi ville ha et barn til. Planlagt og alt tenkte vi over saken, vi fikk tilbudet, men var ikkr helt der. Jenta kom ut uten genfeil. Vi så for første gang den enorme forskjellen på friskt og sykt. Opp gjennom årene har vi gått igjennom endel vonde utfordringer med førstemann og ønsker ikke det for noen. Det var veldig klart at skulle vi ha flere nå så skulle vi ta prøve og velge bort genfeil. Men vi var ferdig med å få barn. 

Helt til nå etter jul. Gått på prevensjon, men fant ut av graviditet etter nyttår og det viste seg at vi var 35 uker. Altså aaaaltfor sent til fostervannsprøve. Det viste seg at også han arvet genfeil. Det hadde vi ikke ønsket for han, men det er klart at når han nå er her så ønsker vi han jo ikke bort! Vi er inderlig glad i alle tre uansett, men skulle gjerne vært syndromet foruten. NÅ er vi ferdig. Og tanken er der fortsatt. Skulle det blitt flere og hadde vi fått valget så hadde vi tatt prøve. Rart hvordan ting kan forandre seg. Det har vel kanskje med erfaring å gjøre?

Du fant ikke ut at du var gravid før i uke 35? Det er jo helt utrolig at det er mulig.

Anonymkode: df39c...42f

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du fant ikke ut at du var gravid før i uke 35? Det er jo helt utrolig at det er mulig.

Anonymkode: df39c...42f

Ja. Helt utrolig 

Anonymkode: 2130e...4e6

[sotosmor]

Nå er det forskjell på hvilken kromosomfeil eller syndrom et barn får, og hvordan det rammer barnet. Men jeg ville ikke tatt abort ved påvist kromosomfeil hos fosteret.

Jeg synes ikke det er rett å velge bort foster,selv om det er stor forskjell på hvor rammet de blir. Men personlig hadde jeg ikke maktet flere barn med et sjeldent syndrom, enn den ene jenta jeg har.

[Twintipp]

Med mindre du skal skrive en masteroppgave er dette et enormt stort felt å bevandre.

Ingen _ønsker_ i utgangspunktet et sykt barn, men noenganger kommer det et barn med sine utfordringer likevel, da er man allerede i en situasjon som man må håndtere. 

Får man valget tidlig i et svangerskap så stiller det seg annerledes, men også her er det så mange ulike hensyn og variabler at et fasitsvar vil være umulig.

Mine tanker og det jeg tror jeg ville tatt mest hensyn til, er om diagnosen barnet evt vil bli født med medbringer store smerter og lidelser, hindringer og utfordringer. Jeg ville ikke satt et barn til verden med viten og vilje der det ville lidd. Et annet stort hensyn er barnet jeg har fra før.. Disse to måtte jeg vurdert nøye opp mot hverandre.. 

[Student2001]

Tusen takk for svar!!!

[Kaffekjerring]

På 17.3.2018 den 15.23, Anonym bruker skrev:

Du fant ikke ut at du var gravid før i uke 35? Det er jo helt utrolig at det er mulig.

Anonymkode: df39c...42f

Jeg er "noe sen" med å svare. Men jo, det var veldig mulig. I etterkant så er det hele passe pinlig egentlig. Jeg burde ha sett det. Det var også småting som burde ha flashet røde, blinkende lys bak. Men det gjorde ikke det. 

Jeg har vært trebarnsmamma i to måneder nå og det er fortsatt surrealistisk. Vi er midt i spedbarnstiden og fortsatt litt i sjokk, samtidig som sorgen over at barnet ikke har alle sansene helt intakt. Det er ganske tungt. Hadde jeg kunnet velge så hadde jeg selvfølgelig valgt at barna mine skulle slippe ekstra utfordringer. Men så har jeg tre flotte barn likevel. Og igjen. Det er fortsatt helt sprøtt å tenke på at for fire måneder siden så var fremtidsutsikten min mann og to barn og det glade liv😊