Hvor mye mener meklingsmannen?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvor mye meklingsmannen mener om samvær og fordeling når vi kommer? Jeg og eksen er egentlig enige om at han ikke skal ha noe samvær nå i starten, dette ønsker vi p skrive i avtalen der. Vil meklingsmannen prøve å påvirke den avgjørelsen? 

Barnet er 3 og en ufødt. 

Anonymkode: 24f2f...d3d

[Anonym bruker]

Tror meklingsmannen er nokså nøytral. Og så lenge dere finner en løsning dere to er enige i, så tror jeg ikke han blander seg så mye bort i det.

Men skal han virkelig ikke ha samvær med 3-åringen heller...?

Anonymkode: 59b98...155

[Anonym bruker]

Meklingsmannen skal være nøytral, han skal bare være tilstede og sørge for at begge parter får sagt sitt uten at det blir slosskamp.

Men jeg vil tro han i deres tilfelle vil spørre om dere er sikre, han vil nok spørre mannen om han er sikker på at han ikke vil ha samvær (for å forsikre seg om at far sin stemme også blir hørt og at du ikke har overkjørt han med dine bestemmelser). Det er jo ikke vanlig at en far sier fra seg alt samvær, så han vil nok forsikre seg om at dette er noe dere begge er enig i.

Jeg håper og tror dere har en avtale hvor far kommer hjem til deg og treffer barna jevnlig da, det er viktig at de ikke føler seg forlatt og bortprioriert av far. Det kan skade dem emosjonelt.

Anonymkode: 4577f...c59

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er en uvanlig avgjørelse, men det er det eneste rette. Han føler seg ikke som far, får det ikke til, og angrer på unge nummer to. Jeg syns for ungene at det er bedre at far trekker seg ut nå, enn at de skal ha samvær med en som egentlig ikke vil. Det er ikke min avgjørelse ig jeg har ikke overstyrt han. 

Anonymkode: 24f2f...d3d

[Anonym bruker]

Hvis jeg sier at barna er unnfanget med sæddonor, endrer det deres oppfatning av fars avgjørelse? 

Anonymkode: 24f2f...d3d

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis jeg sier at barna er unnfanget med sæddonor, endrer det deres oppfatning av fars avgjørelse? 

Anonymkode: 24f2f...d3d

Nei.

Anonymkode: 83a75...65d

[Anonym bruker]

For en suppe..

Anonymkode: b7909...d71

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvis jeg sier at barna er unnfanget med sæddonor, endrer det deres oppfatning av fars avgjørelse? 

Anonymkode: 24f2f...d3d

Nei, egentlig ikke.

Men det er ikke alle fedre som er godt pappamateriale, og klarer han ikke være glad i barna så er det kanskje like greit han ikke har noe med de å gjøre.

Men jeg synes du skal snakke med fagfolk, begynn med helsesøster. Det kan virkelig skade barnet å miste pappa på denne måten altså, alle barn vil tenke at de har gjort noe galt, hvorfor vil ikke pappa ha meg lenger.

Jeg har et søskenbarn som opplevde det da hun var 5-6 år, psykisk syk far som da foreldrene ble skilt ikke ville ha noe med barna å gjøre lenger. Han giftet seg på nytt og har fått barn med nykona, barna fra første ekteskap er ikke en del av livet hans i det hele tatt. Denne kusinen min er virkelig skadet av det sviket altså, spiseforstyrrelser, depresjon, angst, personlighetsforstyrrelse... Hun hadde nok arvet en svak psyke fra sin far, og ble helt ødelagt av det sviket. Men hun var pappajente så lenge foreldrene var gift da, også sviktet han helt da de ble skilt. Pass på barnet ditt i denne prosessen, og få råd. Det kan faktisk hende det er bedre å møte pappa en gang i måneden hvor pappa later som, enn at pappa forsvinner helt....

Anonymkode: 4577f...c59

[Anonym bruker]

Stakkars barn!! Tenk å erfare å være uønsket av sin egen far i en alder av 3 år. Og hva når pappa plutselig en dag finner ut at han vil være pappa likevel, skal han liksom begynne med samvær da?? 

Uff.

Anonymkode: 0cdce...feb

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at dere vil bli spurt om dere har vurdert alle sider av denne saken, og om dere bør vurdere andre løsninger. 

Anonymkode: 908df...445

[Anonym bruker]

Alle sider av saken er vurdert. Far er klar over at han taper retten til samvær i fremtiden om han ombestemmer seg om et par år. 

Han sier selv at biologien telte litt mer enn han var klar over. Jeg fatter ikke at det går an, men det er ikke min avgjørelse. 

Barnet er 3 år og selvfølgelig vet hun lite nå. Hun er mammajente og er ikke veldig opptatt av pappa. På et vis lurer jeg på om hun selv også værer at han ikke vil. 

Klart det er en suppe!! Men om noen tror jeg på noe vis ante hva jeg rotet meg opp i, tar de feil. Jeg er sjokkert over hva som kommer frem nå, rett og slett. 

Anonymkode: 24f2f...d3d

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, egentlig ikke.

Men det er ikke alle fedre som er godt pappamateriale, og klarer han ikke være glad i barna så er det kanskje like greit han ikke har noe med de å gjøre.

Men jeg synes du skal snakke med fagfolk, begynn med helsesøster. Det kan virkelig skade barnet å miste pappa på denne måten altså, alle barn vil tenke at de har gjort noe galt, hvorfor vil ikke pappa ha meg lenger.

Jeg har et søskenbarn som opplevde det da hun var 5-6 år, psykisk syk far som da foreldrene ble skilt ikke ville ha noe med barna å gjøre lenger. Han giftet seg på nytt og har fått barn med nykona, barna fra første ekteskap er ikke en del av livet hans i det hele tatt. Denne kusinen min er virkelig skadet av det sviket altså, spiseforstyrrelser, depresjon, angst, personlighetsforstyrrelse... Hun hadde nok arvet en svak psyke fra sin far, og ble helt ødelagt av det sviket. Men hun var pappajente så lenge foreldrene var gift da, også sviktet han helt da de ble skilt. Pass på barnet ditt i denne prosessen, og få råd. Det kan faktisk hende det er bedre å møte pappa en gang i måneden hvor pappa later som, enn at pappa forsvinner helt....

Anonymkode: 4577f...c59

Jeg har snakket med helsesøster ig fagfolk. De virker noe rådville, men sier alle at å ha samvær med noen som ikke vil, er verre enn å ikke ha samvær. 

Anonymkode: 24f2f...d3d