Nå er jeg dritt lei angsten

[Anonym bruker]

Blir så sint, fortvilet og sliten av den jævla angsten! At jeg ikke kan få det inn i den tjukke skallen min at det bare er en følelse,  og ikke at jeg er på vei å dø! 

Er så forbanna tullete at jeg "tror" at jeg kan stoppe et hjerteinfarkt på jobb ved å stivne til og holde pusten til det går over. Eller å ikke sette meg ned å slappe av, for da kommer angtfaen og sparker fornuften ut av skallen og kampen begynner på nytt!! 

Jeg har gått hos psykolog for panikkangst, og jeg er sjekka i huet og ræva for sykdommer. Jeg er fysisk frisk. Har bare ekstremt stramme vonde muskler. Så dette blir en vondt sirkel med den overfølsom er reptilhjernen min. 

Vær så snill å fortell meg at det er noen som har kommet seg ut av den verste angsten! Jeg må tro at det er mulig å leve med angsten som en litt kjip venn av og til. Jeg har innsett at angsten alltid kommer til å være der. Men jeg orker ikke ha den kampen på "liv og død" hvor jeg må mobilisere all fornuft på et brøkdel av et sekund for ikke å la angsten gruse meg. 

Sorry! Har akkurat kommet ut av et angstanfall som har ligget å ventet til barna har sovnet og jeg har slengt meg i sofaen for slappe av. Pokker ta altså! Siste uka har vært jævlig!! 

 

Anonymkode: b8093...ba3

[Anonym bruker]

Hva gjør du for å behandle de stive musklene? 

Anonymkode: 557bc...446

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hva gjør du for å behandle de stive musklene? 

Anonymkode: 557bc...446

Det hjelper litt med styrketrening og mye tøying. Har mindre angst når jeg får gjort dette minst 2 ganger i uka. Men skal prøve å komme meg til en napprapat eller noe snart. Men vet av erfaring at angsten kommer som perler på en snor i begynnelsen av behandlinger. 

Hi

Anonymkode: b8093...ba3

[Anonym bruker]

Jeg hadde alvorlug angst, slik at jeg var sengliggende. Begynte på efexor og er helt kvitt angsten nå. Ikke et snev engang.

Anonymkode: a9e3f...953

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde alvorlug angst, slik at jeg var sengliggende. Begynte på efexor og er helt kvitt angsten nå. Ikke et snev engang.

Anonymkode: a9e3f...953

Vondt å høre at du var så dårlig. Går du på medisiner ennå? Jeg tør ikke ta medisiner om jeg ikke absolutt må. Jeg er i full jobb og gjør alle ting jeg skal gjøre. Men det er så slitsomt å kjempe hele tiden. 

Hi

Anonymkode: b8093...ba3

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det hjelper litt med styrketrening og mye tøying. Har mindre angst når jeg får gjort dette minst 2 ganger i uka. Men skal prøve å komme meg til en napprapat eller noe snart. Men vet av erfaring at angsten kommer som perler på en snor i begynnelsen av behandlinger. 

Hi

Anonymkode: b8093...ba3

Ja, når kroppen mister "panseret" sitt, vil du kanskje reagere med mer angst. Men på sikt vil det nok hjelpe.

Anonymkode: 557bc...446

[Anonym bruker]

Uff, kjenner meg altfor godt igjen 😔😔😔

Anonymkode: 311ed...132

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler deg virkelig å begynne til behandling hos psykomotorisk fysioterapeut.

Hvis du opplever at du blir verre av angsten når du begynner i behandling, prøv å tenk at du må "svette ut dritten" før du kan bli bedre, da kan det være litt enklere å takle angstanfallene, for du vet det vil bli mindre av dem etterhvert.

Anonymkode: 8a7de...931

[Anonym bruker]

Har hatt angst, mye angst. Begynte med yoga og angsten er borte. I yoga lærte jeg om pust og pustens betydning. Ved riktig pust roer nervesystemet seg. Helt fantastisk😊

Anonymkode: 4c5e9...e66

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg anbefaler deg virkelig å begynne til behandling hos psykomotorisk fysioterapeut.

Hvis du opplever at du blir verre av angsten når du begynner i behandling, prøv å tenk at du må "svette ut dritten" før du kan bli bedre, da kan det være litt enklere å takle angstanfallene, for du vet det vil bli mindre av dem etterhvert.

Anonymkode: 8a7de...931

Dette må jeg sjekke ut. Takk for tips! 

Hi

Anonymkode: b8093...ba3

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har hatt angst, mye angst. Begynte med yoga og angsten er borte. I yoga lærte jeg om pust og pustens betydning. Ved riktig pust roer nervesystemet seg. Helt fantastisk😊

Anonymkode: 4c5e9...e66

Har aldri prøvd yoga, men har trent på pusteteknikk i kampsport og meditering. Fikk nesten anfall når jeg ble så bevisst på pusten. Men kan kanskje prøve igjen. 

Hi

Anonymkode: b8093...ba3

[Anonym bruker]

Jeg spiste en liten dose zoloft i noen måneder. Er helt frisk nå. 

Anonymkode: 4cac6...678

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Har aldri prøvd yoga, men har trent på pusteteknikk i kampsport og meditering. Fikk nesten anfall når jeg ble så bevisst på pusten. Men kan kanskje prøve igjen. 

Hi

Anonymkode: b8093...ba3

Ja, det fikk jeg også, men etterhvert så puster du riktig helt naturlig og blir mer avslappet. Jeg har hatt veldig mye nakkesmerter, men det er også borte. 

Anonymkode: 4c5e9...e66

[Anonym bruker]

prøvd kognitiv terapi? har helt klart best effekt mot angst

Anonymkode: 0e050...766

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

prøvd kognitiv terapi? har helt klart best effekt mot angst

Anonymkode: 0e050...766

Det kan da ikke du vite. Det har kanskje hatt effekt mot DIN angst, men å påstå at det har "helt klart best effekt" er jo bare synsing. Der er mange veier til Rom.

Anonymkode: 557bc...446

[Anonym bruker]

Terapi, trening og eksponering fikk meg ut av angsten. Jeg kan fortsatt få "små" anfall men jeg er ikke lenger så syk at jeg ikke kan leve normalt dvs jobbe fulltid. 

 

Anonymkode: 137a2...4c6

[Anonym bruker]

Hei! Først en stor klem til deg . jeg slet med skikkelig stor angst , og panikkangst anfall. Hadde en samboer som ofte jobba natt / tidlig morgen , og jeg var så redd for å dø at jeg ofte dro til foreldrene mine kl 03-04 om morran. Ikke turte jeg å gå på butikken , ikke fungerte jeg i jobb osv. Kom jeg meg til postkassa så hadde jeg vært på stor utflukt , Det var så intenst og altomslukende at livskvaliteten min ble borte. En dag ( husker det enda) tenkte jeg at nå må jeg ta kontroll over eget liv. Så jeg kledde på meg, dro tii byen å stelte meg midt inne i ett kjøpesenter. Jeg hadde vært så redd for å dø av alle disse anfallene, og midt i kjøpesenteret hadde jeg midt livs kamp. Jeg husker jeg tenkte , da får jeg bare dø av mitt angstanfall her jeg står . Da det ( selvsagt ) ikke skjedde, var jeg så stolt av meg selv at jeg gikk å kjøpte meg en stor softis å satte meg ut i sola:) det var starten på ett nytt liv hvor jeg gradvis begynte å ta tilbake sjefs plassen i kroppen min. Nå er dette 10-11 år siden . Jeg liker fortsatt ikke folkemengder og holder meg på kanter i forsamlinger. Angsten er borte. Og jeg fungerer igjen . Har kjent følelsen som har forsøkt å komme smygende enkelte ganger, men har klart å skyve vekk tankene før det tar over . Så det er håp om å komme seg ut av det 😊

Anonymkode: 28e8d...551

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hei! Først en stor klem til deg . jeg slet med skikkelig stor angst , og panikkangst anfall. Hadde en samboer som ofte jobba natt / tidlig morgen , og jeg var så redd for å dø at jeg ofte dro til foreldrene mine kl 03-04 om morran. Ikke turte jeg å gå på butikken , ikke fungerte jeg i jobb osv. Kom jeg meg til postkassa så hadde jeg vært på stor utflukt , Det var så intenst og altomslukende at livskvaliteten min ble borte. En dag ( husker det enda) tenkte jeg at nå må jeg ta kontroll over eget liv. Så jeg kledde på meg, dro tii byen å stelte meg midt inne i ett kjøpesenter. Jeg hadde vært så redd for å dø av alle disse anfallene, og midt i kjøpesenteret hadde jeg midt livs kamp. Jeg husker jeg tenkte , da får jeg bare dø av mitt angstanfall her jeg står . Da det ( selvsagt ) ikke skjedde, var jeg så stolt av meg selv at jeg gikk å kjøpte meg en stor softis å satte meg ut i sola:) det var starten på ett nytt liv hvor jeg gradvis begynte å ta tilbake sjefs plassen i kroppen min. Nå er dette 10-11 år siden . Jeg liker fortsatt ikke folkemengder og holder meg på kanter i forsamlinger. Angsten er borte. Og jeg fungerer igjen . Har kjent følelsen som har forsøkt å komme smygende enkelte ganger, men har klart å skyve vekk tankene før det tar over . Så det er håp om å komme seg ut av det 😊

Anonymkode: 28e8d...551

Å nå griner jeg😊 Så godt å høre at du har tatt sjefsplassen. Den tanken/følelsen av å tro man skal dø, den er forjævlig. Og så overbevisende der og da. Jeg har nesten vært der at jeg ikke kunne dra på jobb. Men da hadde angsten en annen grobunn. Den har jeg nesten tatt tilbake ved eksponering. Men den panikkangsten er verre å håndtere synes jeg. Jeg har fortsatt den teite tanken på at jeg ikke vil at fremmede skal se meg dø eller bryte sammen av et anfall. Så pinlig liksom. Men det som er litt  rart, er at når man sitter i en situasjon og er sikker på at man tar kvelden og kjemper for livet i huet, så merker ikke de rundt deg det med mindre de kjenner deg godt. 

Den følelsen du beskriver over å være stolt over å ha mestret noe du overhodet ikke har turt å gjøre før av ren overlevelsesinstinkt, den har jeg nesten kjent på. Men det er bare så vanskelig å gå tilbake og komme dit igjen. 

Jeg er så glad på dine vegne, for dette er ikke noe jeg ønsker min verste fiende en gang. Du har gjort en fantastisk jobb! Jeg er mer imponert over det du har klart, enn hva en toppidrettsutøver gjør. 

 

Jeg var på et foredrag en gang med en som driver en hypokonderklinikk. Som han sa, det kan nesten være verre å gå rundt å tro man er syk, og velge og vrake blant alle sykdommer man kan komme på. Da velger man som regel den man er mest redd for. Man har ikke litt kreft, eller litt hjerteinfarkt. Man ødelegger livet sitt på noe man egentlig ikke skulle trenge å forholde seg til. Har man fått noen av disse sykdommene, ja da har du noe du må forholde deg til og du må gjøre det som skal til for å bli frisk/bedre. Sier ikke at det er bedre med kreft. Det er tross alt en dødelig sykdom. Angst har ikke tatt livet av noen i sin rene form. Men fy som den angsten er overbevisende. 

Jeg skal ha deg i tankene når det røyner på som verst😍

Takk! 

Hi

Anonymkode: b8093...ba3

[Anonym bruker]

Angst er dritt. Har hatt det i 15 år, og noen perioder er verre enn andre. 

Men.. om det er noen trøst, så vil du etterhvert lære deg å kjenne forskjell på angsten og "ekte fare." Det blir lettere etterhvert og da slipper den taket. Nå kan det gå måneder imellom jeg kjenner angst. 

For meg hjalp det mye å få en lege til å forklare hva som skjer biologisk i hjernen under et angstanfall. Det er lett å tenke "nå blir jeg gal", siden det er psykisk - men det er jo i realiten kroppen som krøller med signalene og elektriske impulser i hjernen som får høyere spenning. 

Hold ut, det blir bedre!

Anonymkode: b03d7...f60

[Eliseflisa]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vondt å høre at du var så dårlig. Går du på medisiner ennå? Jeg tør ikke ta medisiner om jeg ikke absolutt må. Jeg er i full jobb og gjør alle ting jeg skal gjøre. Men det er så slitsomt å kjempe hele tiden. 

Hi

Anonymkode: b8093...ba3

Du må jo forsøke medisiner kjære deg. Det er ikke noe som vil påvirke deg slik at du blir sløv osv. 

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Eliseflisa skrev:

Du må jo forsøke medisiner kjære deg. Det er ikke noe som vil påvirke deg slik at du blir sløv osv. 

Medisinere meg når det er absolutt nødvendig. Har forsøkt betablokkere i liten dose ved begynnende eksponeringstrening. Å fy det skal jeg aldri gjøre igjen! Den følelsen av at de fysiske reaksjonene ikke stemmer helt overens med følelsene var uutholdelige. Men det er sikkert litt anderledes enn med andre medisiner. Jeg drikker ikke engang alkohol lengre fordi jeg ikke liker at jeg blir litt "anderledes" enn normalen. Målet og ønsket mitt er å gjøre noe med "feilen" og ikke bare symptomene. Så lenge jeg har mulighet til det. Kan jo hende jeg synker dypere i angsten og da har jeg kanskje ikke noe valg. Men sånn det er nå, holder jeg hodet over vann og tror jeg kan klare å komme meg på land. 

 

Som hun som skriver over her, tror jeg kanskje at mer innsikt i hvordan kropp og hjerne jobber kan være beste veien videre fra nå. Jeg kan litt om det, men trenger kanskje mer påfyll. Når angsten ikke er der, da ser jeg helt klart at det bare er angst de gangene jeg har trodde jeg skulle dø. 

Hi

Anonymkode: b8093...ba3

[Eliseflisa]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Medisinere meg når det er absolutt nødvendig. Har forsøkt betablokkere i liten dose ved begynnende eksponeringstrening. Å fy det skal jeg aldri gjøre igjen! Den følelsen av at de fysiske reaksjonene ikke stemmer helt overens med følelsene var uutholdelige. Men det er sikkert litt anderledes enn med andre medisiner. Jeg drikker ikke engang alkohol lengre fordi jeg ikke liker at jeg blir litt "anderledes" enn normalen. Målet og ønsket mitt er å gjøre noe med "feilen" og ikke bare symptomene. Så lenge jeg har mulighet til det. Kan jo hende jeg synker dypere i angsten og da har jeg kanskje ikke noe valg. Men sånn det er nå, holder jeg hodet over vann og tror jeg kan klare å komme meg på land. 

 

Som hun som skriver over her, tror jeg kanskje at mer innsikt i hvordan kropp og hjerne jobber kan være beste veien videre fra nå. Jeg kan litt om det, men trenger kanskje mer påfyll. Når angsten ikke er der, da ser jeg helt klart at det bare er angst de gangene jeg har trodde jeg skulle dø. 

Hi

Anonymkode: b8093...ba3

Jeg er helt enig med deg, og det er en veldig riktig måte å tenke på. I behandling er det anbefalt kognitiv terapi sammen med medisiner. Det er ikke slik at du alltid på gå på disse, men i denne fasen.

Angst er noe dritt, det er helt sikkert. Jeg har en bror som fikk panikk angsten brått kastet over seg. Han er en velfungerende mann, arbeider som sykepleier. Han hadde utrolig god effekt av medikamenter inkl behandling. Han er uten medisiner i dag.. Det var en medisin mot depresjon, mulig Ecitelopram. 

Det vanligste å behandle angst med er antidepressiva... Du fikk jo en medisin for å dempe ubehaget med angsten, ikke selve angsten.

 

Ønsker deg lykke til 

 

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det kan da ikke du vite. Det har kanskje hatt effekt mot DIN angst, men å påstå at det har "helt klart best effekt" er jo bare synsing. Der er mange veier til Rom.

Anonymkode: 557bc...446

https://nhi.no/psykisk-helse/psykisk-egenpleie/kognitiv-terapi-best-ved-sosial-angst/

https://nhi.no/psykisk-helse/psykisk-egenpleie/kognitiv-terapi-best-ved-sosial-angst/

http://www.sv.uio.no/psi/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2018/gode-resultater-for-ny-angstterapi.html

 

Jeg viser til forskning. Kognitiv terapi og metakognitiv terapi har best resultater. Så det er nok ikke bare synsing. Forskning viser også at terapien kan fungere bedre for mange uten medisiner, og at bruk av medisiner kan være mot sin hensikt for en del med angst. Nettopp fordi da tenker pasienten at de ikke klarer seg uten, og dette virker selvforsterkende. 

Så HI; jeg tror din innstilling til dette er klok, lykke til! 

Anonymkode: 0e050...766