Veien etter Nav?

[Anonym bruker]

Jeg er på vei inn i Nav sine systemer. Og det er første gangen for meg. Jeg får hjelp, og rettledning av familie og venner. Men jeg har ingen planer om å bli i dette systemet, så lurer alt nå på veien videre.

Kort fortalt, jeg har et innlegg her fra før om en psykotisk mann. Vi bor i utlandet og jeg rømmer denne mnd. Billett og "ferie planer" er klare.

Jeg tar rett å slett barna med meg og den lille i magen og rømmer til Norge. Jeg lander en lørdag og tropper opp på Nav, Familievern kontoret, Politiet og ringer Barnevernet mandag morgen. Sender papirer til Folkeregisteret da ogsp. Jeg får bo hos familie til jeg er stabilisert og på bena.

 

Men når jeg har fått dette siste barnet, og det er på tide med barnehage, hva gjør jeg da? Jeg vil jo ikke bli gående hjemme og forbli i systemet.

Jeg har en flott utdannelse men får ikke brukt den grunnet at jeg får betennelse i begge armene så fort jeg trer inn i mitt yrke. Jeg er massør. Det er rett og slett belastnings skader etter ti år i yrket. Jeg har jo ikke vært medlem av folketrygden på endel år... Kan jeg få hjelp til å kurse meg opp til noe annet? Eller må jeg se for meg å sette meg i kassa på en matvare butikk, og være sykemeldt en eller to ganger i året siden armene striker?

Jeg vil være realist. Hvis det er butikk og slike ting jeg må se for meg, så må jeg bare starte å motivere meg selv om at det går i den retningen. Jeg har bestemt meg, jeg skal ikke bli en "Naver". Jeg er fysisk frisk med unntak av litt svake armer, og et skakk kjørt liv. Det betyr ikke at jeg skal hvile på laubærbladene å forbli på Nav. Jeg vil ha en plan.

 

Noen som har måtte se seg nødt til å være på Nav en stund og som fant veien ut rimelig hurtig?

Tips?? 

 

Og jeg trenger ikke negativ kritikk. Jeg har jobbet og skattet til Norge i femten år. Dobbelt skattet til Norge og det landet jeg bor i, i tre år. Skatter her nå de siste tre. Har vært sykemeldt en gang i mitt liv, og det var i forbindelse med svangerskapet for ti år siden. Så jeg er ikke en som liker, ønsker eller synes det er kult å bruke systemet. Det er flaut nok å måtte søke slik hjelp og ikke ha greid å komme ut av det selv.

 

På forhånd takk

Anonymkode: cb221...0f1

[Anonym bruker]

Jeg tror du rett og slett skal ta en dag av gangen jeg

Siden du ikke har bodd i Norge de siste årene har du ikke de samme rettighetene hos nav som oss som ikke har bodd i utlandet, ta møtet med nav først og hør hva de kan hjelpe med.

Jeg ville ringt til krisesenteret med en gang du kommer, de har åpent i helga og der jobber det folk som har god greie på rettigheter. Du trenger ikke bo på et krisesenter for å få hjelp, de veileder gjerne folk som rømmer fra psykisk og fysisk vold og bor hos familie e.l. også. Vil tro du kan få en del gode råd der.

Anonymkode: b3d3c...66e

[Nyttårs barn]

Det er flott at du vil ta fatt på et nytt liv og klare deg selv. Som hun over sier, ta en dag av gangen. Det kommer nok også en slags knekk når du kommer deg i sikkerhet, først da kan du virkelig kjenne på det du har slitt med i flere år om jeg forstår deg rett.

Jeg tenker at du nok kanskje bør ta en utdannelse etter hvert slik at du kan få jobber som ikke er belastende for armene dine.

[Anonym bruker]

Så flott at du kommer deg bort fra denne mannen! Du gjør det riktige! Har ikke svar på de andre spørsmålene dine. Ønsker deg alt godt og håper det ordner seg for deg når du kommer tilbake til Norge. Klem til deg!

Anonymkode: 4c86b...566