Hekta - flere som meg?

[Anonym bruker]

Jeg begynner å lure på om det er en personlighetsforstyrrelse med disse trekkene..

Jeg ble veldig tidlig forelsket. husker min første forelskelse fra barnehagen. Gjennom hele skoletiden var jeg alltid forelsket. Den ene forelskelsen avløste den andre, og jeg kunne gjerne være forelsket i flere samtidig

Jeg har funnet noen av mine gamle dagbøker. Det sjokkerer meg nesten å lese hvor alltoppslukende forelskelsene var. Eller mer hvor hekta jeg virket.

Det var alltid en eller annen gutt som jeg ikke klarte å stoppe å tenke på. Side opp og side ned med analyser av tilsynelatende ubetydelige møter og samtaler. Det gikk utover nattesøvn og konsentrasjon. 

Parallelt med disse ulykkelige forelskelsene ble alt analysert som en effekt av utseendet mitt. Gikk det dårlig var det fordi jeg hadde lagt på meg, spist for mye, trent for lite. Når det gikk bra, ja da var det fordi jeg hadde klart å spise lite nok, trene nok, være sunn nok..

Jeg er ganske sikker på at ingen vet at jeg har hatt disse tankene, for utad har jeg nok virket selvsikker og likegyldig når jeg har møtt disse guttene. 

Men jeg er litt sånn fremdeles. Selv om det er i en langt mildere form. Jeg har mann og barn, men jeg er ofte betatt av andre. Dagdrømmer om dem.. 

Det er akkurat som om jeg er avhengig av forelskelsen. Av det å få menn interessert i meg. Som d\om det er det som gir meg et godt selvbilde. Jeg er fortsatt misfornøyd med utseendet i perioder, og det å bli eldre takler jeg dårlig.

Det skjer jo så mye annet også i livet som ikke handler om dette.. men når jeg nå begynte å tenke på det, og leste gjennom dagbøker fra ungdomstida, så lurer jeg nesten på om det kanskje ikke er helt normalt..

 

Anonymkode: ee450...618

[Anonym bruker]

Du har antakelig bare veldig dårlig selvbilde..

Personer med personlighetsforstyrrelse klarer seg som regel ikke bra i hverdagen og i hvert fall ikke i nære relasjoner over tid

Anonymkode: b7a70...b6f

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har antakelig bare veldig dårlig selvbilde..

Personer med personlighetsforstyrrelse klarer seg som regel ikke bra i hverdagen og i hvert fall ikke i nære relasjoner over tid

Anonymkode: b7a70...b6f

Takk for svar

Ja, jeg har et dårlig selvbilde.

Jeg ble mobbet gjennom barne- og ungdomsskolen, og det at jeg ikke fikk være med ble alltid begrunnet med at jeg var stygg eller feit.

Når jeg begynte på en ny skole - videregående, snudde det helt. Plutselig ble jeg veldig populær blant guttene. Og jeg ble helt avhengig av det

Det er akkurat som om at jeg ikke er verd noe når oppmerksomheten forsvinner..

HI

 

Anonymkode: ee450...618

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Takk for svar

Ja, jeg har et dårlig selvbilde.

Jeg ble mobbet gjennom barne- og ungdomsskolen, og det at jeg ikke fikk være med ble alltid begrunnet med at jeg var stygg eller feit.

Når jeg begynte på en ny skole - videregående, snudde det helt. Plutselig ble jeg veldig populær blant guttene. Og jeg ble helt avhengig av det

Det er akkurat som om at jeg ikke er verd noe når oppmerksomheten forsvinner..

HI

 

Anonymkode: ee450...618

Men jeg er bare så forbaska amorøs Søker etter den rushen av følelser som jeg føler når noen ser på meg som det viktigste i verden. Det første tegnet til at noen liker meg. Tanken på at de drømmer om meg, at jeg er verd å ta opp tiden deres..

Jeg vil aldri forlate familien. Men det er liksom ikke slik lengre mellom meg og mannen. Vi er gode venner og også kjærester. Men han ser meg ikke på den måten lengre. Og da begynner jeg å søke etter det andre steder.

HI

Anonymkode: ee450...618

[Anonym bruker]

Fordelen for deg er vel at du vet du ikke hadde blitt mer fornøyd med ny mann. Du ville søkt bekreftelse hos en ny etterhvert. Og hvor mange kjærester kan man ha i løpet av livet? Særlig som mor..

Vurdert terapi? 

Anonymkode: b7a70...b6f

[Gjest Mari Y]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg begynner å lure på om det er en personlighetsforstyrrelse med disse trekkene..

Jeg ble veldig tidlig forelsket. husker min første forelskelse fra barnehagen. Gjennom hele skoletiden var jeg alltid forelsket. Den ene forelskelsen avløste den andre, og jeg kunne gjerne være forelsket i flere samtidig

Jeg har funnet noen av mine gamle dagbøker. Det sjokkerer meg nesten å lese hvor alltoppslukende forelskelsene var. Eller mer hvor hekta jeg virket.

Det var alltid en eller annen gutt som jeg ikke klarte å stoppe å tenke på. Side opp og side ned med analyser av tilsynelatende ubetydelige møter og samtaler. Det gikk utover nattesøvn og konsentrasjon. 

Parallelt med disse ulykkelige forelskelsene ble alt analysert som en effekt av utseendet mitt. Gikk det dårlig var det fordi jeg hadde lagt på meg, spist for mye, trent for lite. Når det gikk bra, ja da var det fordi jeg hadde klart å spise lite nok, trene nok, være sunn nok..

Jeg er ganske sikker på at ingen vet at jeg har hatt disse tankene, for utad har jeg nok virket selvsikker og likegyldig når jeg har møtt disse guttene. 

Men jeg er litt sånn fremdeles. Selv om det er i en langt mildere form. Jeg har mann og barn, men jeg er ofte betatt av andre. Dagdrømmer om dem.. 

Det er akkurat som om jeg er avhengig av forelskelsen. Av det å få menn interessert i meg. Som d\om det er det som gir meg et godt selvbilde. Jeg er fortsatt misfornøyd med utseendet i perioder, og det å bli eldre takler jeg dårlig.

Det skjer jo så mye annet også i livet som ikke handler om dette.. men når jeg nå begynte å tenke på det, og leste gjennom dagbøker fra ungdomstida, så lurer jeg nesten på om det kanskje ikke er helt normalt..

 

Anonymkode: ee450...618

De fleste kan nok ha litt daarlig selvbilde av og til. Du er sikkert penere enn du tror

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordelen for deg er vel at du vet du ikke hadde blitt mer fornøyd med ny mann. Du ville søkt bekreftelse hos en ny etterhvert. Og hvor mange kjærester kan man ha i løpet av livet? Særlig som mor..

Vurdert terapi? 

Anonymkode: b7a70...b6f

Ja.. jeg vet. Jeg hadde fått noen gode forelska år før jeg igjen ville søkt noe nytt

Jeg har egentlig ikke vurdert terapi, for det har ikke plaget meg i hverdagen de siste 15 årene. Jeg ser jo at det plaget meg i stor grad i studietiden da jeg var singel og alltid på søken.

For min del har jeg bare hatt en kjæreste som mor, og det er ingen fare for at jeg skulle hoppet fra person til person. Jeg blir der hvor jeg er og setter pris på det jeg har. Men det er en liten bit av meg som drømmer om å føle rushet igjen. 

Jeg har aldri blitt avhengig av alkohol, narkotika, røyk, spill.. dette er vel min avhengighet, kanskje

HI

Anonymkode: ee450...618

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ja.. jeg vet. Jeg hadde fått noen gode forelska år før jeg igjen ville søkt noe nytt

Jeg har egentlig ikke vurdert terapi, for det har ikke plaget meg i hverdagen de siste 15 årene. Jeg ser jo at det plaget meg i stor grad i studietiden da jeg var singel og alltid på søken.

For min del har jeg bare hatt en kjæreste som mor, og det er ingen fare for at jeg skulle hoppet fra person til person. Jeg blir der hvor jeg er og setter pris på det jeg har. Men det er en liten bit av meg som drømmer om å føle rushet igjen. 

Jeg har aldri blitt avhengig av alkohol, narkotika, røyk, spill.. dette er vel min avhengighet, kanskje

HI

Anonymkode: ee450...618

Kan si at jeg hadde en del terapitimer i studietiden. Det loppet meg for penger og hjalp vel ikke det døyt..

HI

Anonymkode: ee450...618

[Anonym bruker]

Er som å lese om meg selv 

Anonymkode: 8d8b6...97e

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men jeg er bare så forbaska amorøs Søker etter den rushen av følelser som jeg føler når noen ser på meg som det viktigste i verden. Det første tegnet til at noen liker meg. Tanken på at de drømmer om meg, at jeg er verd å ta opp tiden deres..

Jeg vil aldri forlate familien. Men det er liksom ikke slik lengre mellom meg og mannen. Vi er gode venner og også kjærester. Men han ser meg ikke på den måten lengre. Og da begynner jeg å søke etter det andre steder.

HI

Anonymkode: ee450...618

Men du vet jo at det skyldes et overfladisk behov for å bli sett.

Anonymkode: cdb33...74a

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Er som å lese om meg selv 

Anonymkode: 8d8b6...97e

<3 

Anonymkode: ee450...618

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men du vet jo at det skyldes et overfladisk behov for å bli sett.

Anonymkode: cdb33...74a

Er det egentlig et overflatisk behov?

HI

Anonymkode: ee450...618

[Anonym bruker]

Alle mennesker trenger bekreftelse og å bli sett, tror jeg. Noen mer enn andre. Sånn er det bare.. 

Anonymkode: 5a0a3...4c9

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen. Men tror jeg er hakket verre.

Jeg baserer hele min personlighet på utseende. Tragisk, jeg vet. Men som barn var jeg kasteball mellom skilte foreldre som ikke hadde tid til meg, og da det i tillegg dukket opp ei psykopatisk stemor som mishandlet meg psykisk gjennom ungdomsårene (mobbing og trakassering, rett og slett) så raknet det helt personlighetsmessig for meg. Så mitt våpen er utseendet, og sålenge jeg får jevnlig oppmerksomhet på det, er jeg 'fornøyd'. Jeg har vært utro også, fordi jeg ble så avhengig av oppmerksomheten fra en spesielt karismatisk mann... heldigvis har jeg en trygg og meeget forståelsesfull partner nå, som ser mine gode sider også. Dessverre viser jeg ingenting av meg selv til resten av verden, så jeg blir nok oppfattet som en overfladisk person. 

Jeg tror det første steget mot å bedre seg selv, og få et bedre indre selvbilde, er å erkjenne at vi er sånn... lenger har jeg ikke kommet. 

Anonymkode: 0dfc6...a1a

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner meg veldig igjen. Men tror jeg er hakket verre.

Jeg baserer hele min personlighet på utseende. Tragisk, jeg vet. Men som barn var jeg kasteball mellom skilte foreldre som ikke hadde tid til meg, og da det i tillegg dukket opp ei psykopatisk stemor som mishandlet meg psykisk gjennom ungdomsårene (mobbing og trakassering, rett og slett) så raknet det helt personlighetsmessig for meg. Så mitt våpen er utseendet, og sålenge jeg får jevnlig oppmerksomhet på det, er jeg 'fornøyd'. Jeg har vært utro også, fordi jeg ble så avhengig av oppmerksomheten fra en spesielt karismatisk mann... heldigvis har jeg en trygg og meeget forståelsesfull partner nå, som ser mine gode sider også. Dessverre viser jeg ingenting av meg selv til resten av verden, så jeg blir nok oppfattet som en overfladisk person. 

Jeg tror det første steget mot å bedre seg selv, og få et bedre indre selvbilde, er å erkjenne at vi er sånn... lenger har jeg ikke kommet. 

Anonymkode: 0dfc6...a1a

HI

Anonymkode: ee450...618