Mitt barn slår.

[Anonym bruker]

Jeg registrerte ganske tidlig at noe ikke stemte med barnet mitt. På toårskontrollen fortalte jeg helsesøster at jeg følte jeg ikke fikk kontakt med barnet mitt. Det kom flere problemer med tiden. Mye sinne, voldelig, rastløshet, sosiale vansker, sen i den språklige utviklingen. Vi var i systemet til PPT og BUP frem til skolestart. De mente at barnet ikke scoret høyt nok til å få noen diagnoser og avsluttet undersøkelsen.

Barnet er snart 10 år. 

Ettersom tiden har gått og vi har fått flere barn som har vokst til, ser vi jo enda tydeligere at alt ikke er helt som det skal med eldste. Eldste kan ofte virke mer barnslig enn de andre. Er dårlig på konfliktløsning, låser seg helt. Er dårlig på å vise takknemlighet, omsorg, empati osv. Dytter unna og slår etter ettåringen til og med når eldste ikke får viljen sin. Må beskytte småsøsknene flere ganger. Blir slått selv og det gjør vondt! Barnet setter seg helt i vranglås. Nekter å gå på rommet sitt ved dårlig oppførsel. Hyler og skriker som om det gjelder liv og klorer seg fast når vi prøver å følge barnet til rommet for å ro seg ned. Er frekk i munnen og skjønner ikke hva h*n har sagt galt når noen blir fornærmet. Under raserianfall kan barnet virkelig gå inn for å såre, og sier helt forferdelige ting til meg. 

På skolen er det en del konflikter med de andre barna, men har ikke hørt at det har skjedd noe voldsomt. Ifølge lærer er barnet flink og deltagende i skoletimene. Lekser er i perioder helt ok, andre perioder helt krise. Ting som krever at barnet må tenke ut selv, som å skrive en historie eller lignende får h*n ikke til. Matte er favoritten men i perioder kan barnet låse seg og får plutselig ikke til ting vi vet barnet kan. 

Det er denne volden som plager oss mest. Barnet begynner å bli så stort nå. Flere utfordringer kommer med tiden, og barnet kan ikke fortsette å slå etter de som sier det imot eller såre andre uten å skjønne det selv. Er det noen som har erfaringer med voldelige barn og kan gi oss noen råd? Føler alt vi gjør bare forverrer situasjonen. Er så sliten av dette. Det går ut over hele familien

Anonymkode: 775c9...8c3

[Anonym bruker]

Utredning - NÅ.

Anonymkode: c4509...595

[Anonym bruker]

Kunne høres ut som et usikkert barn med kanskje adferdsvansker? Be om samtale med en annen hs du☺ 

Anonymkode: 126e3...85a

[Anonym bruker]

Det er i enkelte tilfeller vanlig at diagnoser blir satt sent. Hvis jeg skal bruke mitt barn som eksempel. 

Han var en mønstergutt i barnehagen, fikk bare skryt. På barneskolen mente skolen at han ikke hadde problemer, jeg som så han hjemme, mente han trengte hjelp, og måtte gå til ppt via fastlegen. Ppt fant ingenting. På ungdomsskolen var det ny utredning, ppt og bup fant ingenting. Så begynte han på videregående og hadde enda større problemer og ble nok en gang henvist, denne gang til ppt. Han fikk en diagnose. Når jeg snakker med andre foreldre om denne diagnosen, ser jeg at det er flere barn som har vært gjennom flere utredninger, som har endt med feil diagnose eller ingen diagnose. Jeg går nå på kurs for å lære om diagnosen og blant foreldrene på kurset er det veldig mange som har barn som har fått diagnosen i tenårene. 

For å si det på den korte måten, ikke gi opp, kjemp for din sønn. Ppt og bup er rette plassen å gå.

Anonymkode: cfe28...bed

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe svar til deg, men vil bare sende deg en god, varm klem. Det må være en vanskelig situasjon for dere alle, og jeg håper dere får den hjelpen og støtten dere trenger❤️

Anonymkode: 8deb6...753

[Anonym bruker]

Du har en følelse av at ting ikke stemmer. Min erfaring er at mødre stort sett har rett i sine bekymringer rundt sine barn. Selv om barnet har blitt utredet tidligere er ikke et hinder for at det kan utredes igjen nå som det har blitt eldre.

Anonymkode: f16b1...f78

[Anonym bruker]

Sånn er det med min sønn også,det er så.mye som ikke stemmer men likevel kom de frem etter utredning at det ikke var asperger. Jeg er forsatt helt overbevist om at det er asperger men alle rundt meg mener jeg må slå meg til ro med at det ikke er noe. Han har så mange utfordringer å alle peker mot asperger,likevel får vi ikke hjelp! Det er så frustrerende.

Anonymkode: de3b6...689

[Anonym bruker]

Ny runde med utredning!

Anonymkode: daf13...a0b

[Anonym bruker]

spør bv om hjelp da får du nok forgang på sakene

Anonymkode: 1cdab...703

[Anonym bruker]

Ikke gi opp HI, min kusines gutt fikk en diagnose først i ti-årsalderen etter at hun fra tidlig alder hadde merket at noe var annerledes.

Be om hjelp.

Anonymkode: de30e...385