Jeg er så umenneskelig sliten for tiden!

[cherry coke]

Har i løpet av de to siste årene opplevd mye vondt. Utrolig mange nedturer. Oppturen kom da jeg fann ut at jeg var gravid og skulle bli mamma igjen etter mange år. Svangerskapet var forferdelig tungt, men jeg slet meg gjennom jobb. Fikk svangerskapsforgiftning og barnet ble tatt med katastrofesnitt, en grusom opplevelse. Barnet hadde 1 på apgar score og vi ble forespeilet å dra hjem uten barnet vårt . Etter flere døgn i koma fikk vi beskjed om at barnet ville overleve men mulig med en stor hjerneskade. Tunge døgn på sykehus før vi endelig fikk beskjed om at barnet var helt frisk, utrolig nok. Denne opplevelsen var så intens at jeg fikk påvis posttraumatisk stresslidelse. Koste meg i permisjonen og hadde det topp helt til jeg fikk beskjed om at tanten min var blitt knivdrept av sønnen sin som er rusmisbruker. Det hele toppet seg nå nylig da mannen min ønsker skilsmisse. Jeg sitter å pakker og gråter as we speak. Legen sykmeldte meg 40% fra jobb i en periode og arbeidsgiver har null forståelse; «man må ikke dyrke sorgen» fikk jeg høre. Har dårlig samvittighet for jobb, vondt pga bruddet, vondt pga barna som må oppleve dette (minsten skjønner heldigvis ingenting enda). Jeg vet at når jeg får landet litt vil ting se lysere ut, men hvordan holde ut til den tid kommer?

[Lessismore]

Har du ingen familie eller venner du kan be om hjelp fra? Snakke med? Hvor i landet bor du?

[cherry coke]

Jo jeg har både familie og venner i nærheten og de fungerer jo fint som hobbypsykologer:) 

[Anonym bruker]

♥️

Anonymkode: 8c916...0f6