Gå til innhold

Intriger i venninnegjeng, der bare 1 venninne er roten til det vonde....


Anbefalte innlegg

Skrevet

OBS: Langt innlegg, og kanskje mest for å bare lufte hodet en trygg plass

På videregående ble jeg kjent med en jente via en venninne, og vi ble raskt en gjeng! Vi var i samme russebuss og hadde mye med hverandre å gjøre i lang tid. For ca. et år siden merket jeg at jeg mistet litt kontakt med henne. Følte hun ble veldig opphengt i hva jeg hadde, materialistiske ting, og ville gjerne toppe det med noe annet. Hun virker aldri veldig glad på andre sine vegne når det f.eks er snakk om huskjøp, innkjøp av nytt familiemedlem (dyr) osv.

Det virket også som at hun prøvde å styre meg i retning å slå opp med min nåværende samboer, for småbagateller. Alt han gjorde var feil, hennes kjæreste var liksom verdens beste. Hun snakket mye til en venninne av meg at hun syntes det var kleint å være sammen med meg og kjæresten min i anledninger der vi var hele gjengen. Sluttet bevisst å f.eks like bilder jeg la ut på instagram (noe som var ganske lett å legge merke til da hun alltid liker alle andre bilder som blir lagt ut). Hun ble veldig fort sjalu dersom jeg var sammen med en felles venn av oss og hun ikke var "invitert". Da fikk man liksom alltid et spm om hvorfor hun ikke var blitt spurt om å være med, selv om jeg aldri reagerer i den andre retningen. Jeg endte f.eks opp med å fortelle henne at vi var i budrunde på hus, uten å egentlig ville fortelle henne dette, men jeg visste hun ble sur om hun ikke var en av de første til å vite noe slikt.
Det ble etter hvert bare dårlig stemning hver gang hun var med, fordi hun alltid virket sur eller irritert over småting som ingen andre skjønte. Generelt har hun laget dårlig stemning, komt med stikkende kommentarer til flere i venninnegjengen, og virker ganske spydig til og med i situasjoner vi har det ganske koselig, som for eksempel nyttårsaften osv.

Jeg følte jeg mistet mer og mer kontakt med henne, og det har flere i gjengen også sagt at de selv føler.

For en liten stund siden fikk jeg en melding med henne der hun spurte om hun hadde gjort meg noe? Jeg tenkte at OK, nå har jeg jo sjansen til å fortelle hvordan jeg har følt det, altså at hun ikke har gjort meg noe konkret, men at jeg ikke føler at vi har så mye til felles lengre. Hun sa at hun følte seg glemt, at jeg ikke tok initiativet til å snakke eller starte en samtale lengre. Det var jo sant.
Jeg hadde en lang samtale med henne, der jeg flere ganger følte at hun prøvde å sette seg selv i en offerrolle? At hun skulle prøve å vinkle det slik at jeg hadde vært stygg mot henne, og at jeg skulle virke som en dårlig person. Hun skrev at hun var ikke personen som ville gi opp slike ting, bare fordi det ikke funket. Jeg er heller der at et vennskap skal komme naturlig, når det etter flere år tydeligvis ikke har blitt noe annet enn verre, så er ikke det noe man skal måtte behøve å jobbe med. Vi avsluttet ganske greit med at "OK, jeg tror vi har fått sagt vårt, og avslutter denne samtalen".

Denne samtalen har hun ikke hatt med noen av de andre i gjengen, noe jeg synes er rart da jeg ikke føler at jeg har behandlet henne noe annerledes en noen av de andre i gjengen? I tillegg var hun så og si den eneste som ikke ble invitert i et vorspiel noen uker tilbake. Venninnene mine diskuterte om de ville invitere henne eller ikke, jeg sa at jeg selv ikke hadde invitert henne, om jeg ikke hadde hatt et ønske om å ha henne der, det blir feil for min del. De begrunnet at de ikke inviterte henne med at "hun har jo ikke akkurat vært noe vennelig mot noen av oss. hun ekskluderer selv og kommer med unødvendige kommentarer og virker sur". Jeg følte ikke det var jeg som hadde skyld i at hun ikke ble invitert, men jeg ser i ettertid at om ikke venninnene mine hadde visst om at jeg og hun hadde hatt den praten, så hadde hun nok vært der hun også. Burde jeg ha dårlig samvittighet? Jeg har spurt de selv flere ganger i ettertid, men fikk til svar at "Nei, som man sår- gror man" eller noe i den dur. De føler altså ikke at de heller har behov for å ha henne der i en slik setting som bursdag en gang.

Nå føler jeg bare at jeg burde skygge banen. Trekke meg ut av gruppesamtaler osv, og la henne fortsette uten at hun skal føle seg utenfor. Men jeg er også redd for at jeg selv skal bli den som blir utelatt, at jeg kanskje ikke skal få med meg ting som skjer, at folk skal glemme å fortelle meg ting som skjer i livene deres som til vanlig blir fortalt i disse samtalene osv. Hva burde jeg gjøre i denne situasjonen? Burde jeg kanskje bare ikke gjøre noe? Jeg føler meg allerede utenfor, bare fordi jeg frykter å bli utenfor. Jeg håper noen kanskje har vært i en lignende situasjon og kanskje har noen tips og råd....

 

 



 

Anonymkode: b46d2...ca9

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hun er jo ikke noe grei. Du trenger ikke være venn med henne. Vennskap skal være glede og samhørighet. 

Anonymkode: 78f6e...848

Skrevet
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun er jo ikke noe grei. Du trenger ikke være venn med henne. Vennskap skal være glede og samhørighet. 

Anonymkode: 78f6e...848

Jeg er jo egentlig helt enig, og derfor valgte jeg å kutte kontakten med henne selv når hun ville ta opp hva som var problemet.. Men samvittigheten min plager meg, har ikke lyst til at hun skal ende opp med å miste mange venner fordi jeg å hun har kuttet kontakten. Men der igjen så kommer nok det til å skje på sikt om hun fortsetter å være slik hun er...

TS

Anonymkode: b46d2...ca9

Skrevet

Her skal du helt klart fortsette som du pleier, med de andre venninne dine. Hun er som den andre over her sier, ikke noe grei. Hun melder seg jo selv ut. Det er jo klart et eller annet misunnelsesgreie som ligger bak. Men det er jo ikke din oppgave å tolke, det må hun være voksen nok til å ta opp med deg. Du skal verken tippe deg til årsaken eller legge deg flat. 

Dette er tydeligvis en dame som har veldig vondt av seg selv, av en eller annen grunn. Min datter har også en sånn venninne. Hun er sur og misfornøyd, klager på alt og alle og skjønner ikke hvorfor hun ikke blir bedt på festligheter. 

Kanskje du bare må fortelle henne hvordan du oppfatter henne? Sånn direkte mener jeg. Og så må du ikke la henne henge over som en skygge lenger. Hun meler sin egen kake. 

Skrevet

Kan virke litt som dere to er forskjellige og på hver deres måte ønsker å være «leder» i gjengen. 

Tenker at dere to ikke trenger å ha kontakt, men dere trenger ikke snakke med de andre om det heller. Dere er voksne og klarer å ha avstand til hverandre selv om dere er på samme sted, samme fest, samme bursdag. Det er et problem mellom dere to, ikke de andre. 

Anonymkode: 40fca...7d8

Skrevet
11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er jo egentlig helt enig, og derfor valgte jeg å kutte kontakten med henne selv når hun ville ta opp hva som var problemet.. Men samvittigheten min plager meg, har ikke lyst til at hun skal ende opp med å miste mange venner fordi jeg å hun har kuttet kontakten. Men der igjen så kommer nok det til å skje på sikt om hun fortsetter å være slik hun er...

TS

Anonymkode: b46d2...ca9

Hun mister jo ikke venner fordi DU har kuttet kontakten. Hun mister venner fordi hun er sur og frekk. 

Anonymkode: 78f6e...848

Skrevet

Jeg tenker jo hvorfor oppfører hun seg slik at dere trekker dere vekk fra henne, hva ligger egentlig bak? Føler hun seg underlegen, eller har hun noen grunn til dette?

Jeg ville ikke uten videre gitt opp en gammel venn. Har akkurat opplevd at to gode venninner er blitt uvenner, noe jeg synes er bare tull. Og det verste er, når jeg snakker med dem om hva som er skjedd så har de opplevd situasjonen veldig forskjellig. Den enes historie ligner ikke helt på den andres. Og begge er oppegående og fornuftige jenter altså. Det er bare trist.

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Kan virke litt som dere to er forskjellige og på hver deres måte ønsker å være «leder» i gjengen. 

Tenker at dere to ikke trenger å ha kontakt, men dere trenger ikke snakke med de andre om det heller. Dere er voksne og klarer å ha avstand til hverandre selv om dere er på samme sted, samme fest, samme bursdag. Det er et problem mellom dere to, ikke de andre. 

Anonymkode: 40fca...7d8

Det kan stemme, uten at jeg klarer å relatere meg til det å ønske å være leder. Jeg ønsker å ha kontakt med vennene mine på lik linje som før, men føler ikke at det blir helt rett om hun skal stå på utsiden, samtidig har jeg ikke et eget behov for å ha henne der, da vi ikke har kontakt oss imellom. 

Og jo, det er jo egentlig et problem hun har med hele gjengen, så på en måte er det ikke bare meg og henne det handler om. Alle har et individuelt problem med henne, og ingen av oss andre har problemer med hverandre... Hele situasjonen er ganske spesiell.

Anonymkode: b46d2...ca9

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det kan stemme, uten at jeg klarer å relatere meg til det å ønske å være leder. Jeg ønsker å ha kontakt med vennene mine på lik linje som før, men føler ikke at det blir helt rett om hun skal stå på utsiden, samtidig har jeg ikke et eget behov for å ha henne der, da vi ikke har kontakt oss imellom. 

Og jo, det er jo egentlig et problem hun har med hele gjengen, så på en måte er det ikke bare meg og henne det handler om. Alle har et individuelt problem med henne, og ingen av oss andre har problemer med hverandre... Hele situasjonen er ganske spesiell.

Anonymkode: b46d2...ca9

Nei, den er jo enkel. Hun er den usympatiske personen som folk inntil nå har følt en del pliktfølelse overfor. Men etterhvert er dere kommet til at ingen av dere egentlig liker henne. Hvorfor tvære det mer ut? Vær sammen med folk du faktisk liker! 

Anonymkode: 78f6e...848

Skrevet
20 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Jeg tenker jo hvorfor oppfører hun seg slik at dere trekker dere vekk fra henne, hva ligger egentlig bak? Føler hun seg underlegen, eller har hun noen grunn til dette?

Jeg ville ikke uten videre gitt opp en gammel venn. Har akkurat opplevd at to gode venninner er blitt uvenner, noe jeg synes er bare tull. Og det verste er, når jeg snakker med dem om hva som er skjedd så har de opplevd situasjonen veldig forskjellig. Den enes historie ligner ikke helt på den andres. Og begge er oppegående og fornuftige jenter altså. Det er bare trist.

Det har vi diskutert mange ganger, men har aldri kommet frem til noe svar. Ingen av oss skjønner oss på måten hun behandler oss på. Hun har jo flere vennegjenger, men virker som hun skifter personlighet etter hvem hun er sammen med. Noen av vennene hennes er veldig populære på sosiale medier, og der virker hun hyggeligere og trivligere. Vi er liksom ikke populære eller gjør så mye ut av oss, så flere ganger har vi egentlig bare tenkt at hun tar oss for gitt, fordi hun får mer ut av å kunne være med populære venner...

For meg er hun ikke en gammel venn. For meg er hun en venninne jeg har hatt noen år, som inn i mellom har fått meg til å kjenne meg engstelig, som klarer å vende en diskusjon om til personangrep, som rett og slett har gjort meg nervøs i hennes nærver, og tvile på avgjørelser jeg gjør i livet, som egentlig opprinnelig føltes rett. I perioder kunne vi virke som bestevenninner, men plutselig føler man seg usikker igjen, og opplever å bli litt passivt angrepet i situasjoner der man uttrykker meninger osv...

TS

Anonymkode: b46d2...ca9

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det kan stemme, uten at jeg klarer å relatere meg til det å ønske å være leder. Jeg ønsker å ha kontakt med vennene mine på lik linje som før, men føler ikke at det blir helt rett om hun skal stå på utsiden, samtidig har jeg ikke et eget behov for å ha henne der, da vi ikke har kontakt oss imellom. 

Og jo, det er jo egentlig et problem hun har med hele gjengen, så på en måte er det ikke bare meg og henne det handler om. Alle har et individuelt problem med henne, og ingen av oss andre har problemer med hverandre... Hele situasjonen er ganske spesiell.

Anonymkode: b46d2...ca9

Hvis du, som voksen, synes det er vanskelig å være på samme sted med et menneske du ikke liker eller vil ha kontakt med, så vil du møte mye problemer. Hun trenger ikke stå på utsiden. Dere kan begge være på innsiden om dere begge klarer å holde munn om det som er dere i mellom og ikke bable med venninnene om det. 

Hvis begge klarer å legge maktkampen til side og holde deres problem med hverandre unna de andre (les: ikke snakk om det med de andre), så ser jeg ikke problemet med at gjengen fortsetter som før

Anonymkode: 40fca...7d8

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, den er jo enkel. Hun er den usympatiske personen som folk inntil nå har følt en del pliktfølelse overfor. Men etterhvert er dere kommet til at ingen av dere egentlig liker henne. Hvorfor tvære det mer ut? Vær sammen med folk du faktisk liker! 

Anonymkode: 78f6e...848

Ja du har helt rett...

TS

Anonymkode: b46d2...ca9

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du, som voksen, synes det er vanskelig å være på samme sted med et menneske du ikke liker eller vil ha kontakt med, så vil du møte mye problemer. Hun trenger ikke stå på utsiden. Dere kan begge være på innsiden om dere begge klarer å holde munn om det som er dere i mellom og ikke bable med venninnene om det. 

Hvis begge klarer å legge maktkampen til side og holde deres problem med hverandre unna de andre (les: ikke snakk om det med de andre), så ser jeg ikke problemet med at gjengen fortsetter som før

Anonymkode: 40fca...7d8

Det er helt sant. Det største problemet mitt angående situasjoner der vi samles er nok å late som ingenting, og å skape en falsk atmosfære. Da trekker jeg meg heller tilbake. Jeg vet som sagt at resten også har eller har hatt problemer med henne og måten hun kan være på, og da blir det veldig falskt å sitte som den gjengen vi har vært og late som ingenting..

TS

Anonymkode: b46d2...ca9

Skrevet
1 time siden, Kari Mari skrev:

Her skal du helt klart fortsette som du pleier, med de andre venninne dine. Hun er som den andre over her sier, ikke noe grei. Hun melder seg jo selv ut. Det er jo klart et eller annet misunnelsesgreie som ligger bak. Men det er jo ikke din oppgave å tolke, det må hun være voksen nok til å ta opp med deg. Du skal verken tippe deg til årsaken eller legge deg flat. 

Dette er tydeligvis en dame som har veldig vondt av seg selv, av en eller annen grunn. Min datter har også en sånn venninne. Hun er sur og misfornøyd, klager på alt og alle og skjønner ikke hvorfor hun ikke blir bedt på festligheter. 

Kanskje du bare må fortelle henne hvordan du oppfatter henne? Sånn direkte mener jeg. Og så må du ikke la henne henge over som en skygge lenger. Hun meler sin egen kake. 

Det er akkurat det hun gjør, og det har de andre også påpekt ved flere anledninger. Hun gjør seg selv vanskelig å like etterhvert. Jeg nevnte jo det til henne i den samtalen jeg hadde da vi avsluttet kontakten, at jeg satte veldig lite pris på kommentarer hun kunne finne på å komme med, som virker angripende og sårende. Hun sa at det var jo beklagelig og det jobbet hun med, men det tenker jeg får være opp til de som fortsetter vennskap med henne å vurdere etterhvert.. 

 

Siden vi kuttet kontakten har jeg på en måte prøvd å ta veldig avstand fra henne, og føler det blir feil om jeg nå skulle buse frem igjen og fortelle henne hvordan jeg oppfatter oppførselen hennes osv. Jeg tror jeg vil la det ansvaret være de som fortsatt har noe med henne å gjøre sitt...

 

TS

Anonymkode: b46d2...ca9

Skrevet
9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det har vi diskutert mange ganger, men har aldri kommet frem til noe svar. Ingen av oss skjønner oss på måten hun behandler oss på. Hun har jo flere vennegjenger, men virker som hun skifter personlighet etter hvem hun er sammen med. Noen av vennene hennes er veldig populære på sosiale medier, og der virker hun hyggeligere og trivligere. Vi er liksom ikke populære eller gjør så mye ut av oss, så flere ganger har vi egentlig bare tenkt at hun tar oss for gitt, fordi hun får mer ut av å kunne være med populære venner...

For meg er hun ikke en gammel venn. For meg er hun en venninne jeg har hatt noen år, som inn i mellom har fått meg til å kjenne meg engstelig, som klarer å vende en diskusjon om til personangrep, som rett og slett har gjort meg nervøs i hennes nærver, og tvile på avgjørelser jeg gjør i livet, som egentlig opprinnelig føltes rett. I perioder kunne vi virke som bestevenninner, men plutselig føler man seg usikker igjen, og opplever å bli litt passivt angrepet i situasjoner der man uttrykker meninger osv...

TS

Anonymkode: b46d2...ca9

Herregud. Jeg hadde ikke behøvd noen dibbetråd for å bestemme meg her altså. Ut med henne.

Anonymkode: 78f6e...848

Skrevet
10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det har vi diskutert mange ganger, men har aldri kommet frem til noe svar. Ingen av oss skjønner oss på måten hun behandler oss på. Hun har jo flere vennegjenger, men virker som hun skifter personlighet etter hvem hun er sammen med. Noen av vennene hennes er veldig populære på sosiale medier, og der virker hun hyggeligere og trivligere. Vi er liksom ikke populære eller gjør så mye ut av oss, så flere ganger har vi egentlig bare tenkt at hun tar oss for gitt, fordi hun får mer ut av å kunne være med populære venner...

For meg er hun ikke en gammel venn. For meg er hun en venninne jeg har hatt noen år, som inn i mellom har fått meg til å kjenne meg engstelig, som klarer å vende en diskusjon om til personangrep, som rett og slett har gjort meg nervøs i hennes nærver, og tvile på avgjørelser jeg gjør i livet, som egentlig opprinnelig føltes rett. I perioder kunne vi virke som bestevenninner, men plutselig føler man seg usikker igjen, og opplever å bli litt passivt angrepet i situasjoner der man uttrykker meninger osv...

TS

Anonymkode: b46d2...ca9

Herregud. Jeg hadde ikke behøvd noen dibbetråd for å bestemme meg her altså. Ut med henne.

Anonymkode: 78f6e...848

Skrevet
15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er helt sant. Det største problemet mitt angående situasjoner der vi samles er nok å late som ingenting, og å skape en falsk atmosfære. Da trekker jeg meg heller tilbake. Jeg vet som sagt at resten også har eller har hatt problemer med henne og måten hun kan være på, og da blir det veldig falskt å sitte som den gjengen vi har vært og late som ingenting..

TS

Anonymkode: b46d2...ca9

Joda. Jeg forstår alt dette, men at dere sitter og baksnakker henne fyrer litt oppunder det også. 

Anonymkode: 40fca...7d8

Skrevet
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Joda. Jeg forstår alt dette, men at dere sitter og baksnakker henne fyrer litt oppunder det også. 

Anonymkode: 40fca...7d8

Hun er sin egen lykkes smed. Hvis man selv er en god venn, vil man få gode venner. Hvis man er dum og utrivelig mot andre, vil de baksnakke deg og ikke gidde å være venn med deg.

Anonymkode: 78f6e...848

Skrevet
29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun er sin egen lykkes smed. Hvis man selv er en god venn, vil man få gode venner. Hvis man er dum og utrivelig mot andre, vil de baksnakke deg og ikke gidde å være venn med deg.

Anonymkode: 78f6e...848

Ja, hadde bare livet vært så enkelt så. Men sånn fungerer det ikke alltid ute i den virkelige verden nei

Anonymkode: 7de17...483

Skrevet
54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun er sin egen lykkes smed. Hvis man selv er en god venn, vil man få gode venner. Hvis man er dum og utrivelig mot andre, vil de baksnakke deg og ikke gidde å være venn med deg.

Anonymkode: 78f6e...848

Men her er det sånn at HI oppfordrer til å utstenge henne. Og dessuten er det ofte bitcher som har trofaste venner

Anonymkode: 40fca...7d8

Skrevet
49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, hadde bare livet vært så enkelt så. Men sånn fungerer det ikke alltid ute i den virkelige verden nei

Anonymkode: 7de17...483

Vel. Å være dum og utrivelig belønnes i alle fall med at ingen tør å kutte henne ut, så kanskje det er en bedre taktikk? 

Anonymkode: 78f6e...848

Skrevet
25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men her er det sånn at HI oppfordrer til å utstenge henne. Og dessuten er det ofte bitcher som har trofaste venner

Anonymkode: 40fca...7d8

Jeg ville også ha oppfordret til å utestenge henne. Hun ville ikke ha fortjent mitt vennskap.

Anonymkode: 78f6e...848

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville også ha oppfordret til å utestenge henne. Hun ville ikke ha fortjent mitt vennskap.

Anonymkode: 78f6e...848

Nei. Og derfor sier jeg hele tiden at hjn kan velge å utestenge henne, men de andre må da for pokker kunne velge selv? HI sier at hun ikke har en lederrolle, men vil be denne gjengen velge mellom henne eller den andre venninnen. De er som en gjeng 13 åringer i en skolegård disse to

Anonymkode: 40fca...7d8

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nei. Og derfor sier jeg hele tiden at hjn kan velge å utestenge henne, men de andre må da for pokker kunne velge selv? HI sier at hun ikke har en lederrolle, men vil be denne gjengen velge mellom henne eller den andre venninnen. De er som en gjeng 13 åringer i en skolegård disse to

Anonymkode: 40fca...7d8

Ok. Jeg leste det som at alle de andre også oppfatter henne som sur, og ingen egentlig savner henne når de møtes uten henne. 

Anonymkode: 78f6e...848

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ok. Jeg leste det som at alle de andre også oppfatter henne som sur, og ingen egentlig savner henne når de møtes uten henne. 

Anonymkode: 78f6e...848

Jeg leser det som at HI ofte snakker stygt om henne og k og med at HI er litt leder i vennegjengen, så tør ikke de andre å si i mot

Anonymkode: 40fca...7d8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...