Gå til innhold

Utrolig redd for å vise skuffelsen. Hjelp!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Er gravid med barn nr 2 og er veldig glad for det, men er helt sikker på at dette blir det siste barnet vårt og er derfor livredd for ikke klare å skjule min skuffelse om det blir enda en gutt. Vi har en nydelig gutt på snart 3 år som er helt fantastisk. Den rasjonelle meg sier jo at jeg kommer til å elske enda en gutt akkurat like mye og de kommer til å få en fantastisk oppvekst sammen som brødre. Men jeg kjenner at den hormonelle irrasjonelle djevelen på min skulder plager meg noe helt sinnsykt for tiden. Når jeg tenker på det så blir jeg helt kvalm og er nesten på gråten. Jeg er utrolig redd for at jeg kommer til å brase ut i gråt av skuffelse ved fødsel hvis det viser seg å være enda en gutt. Ja jeg vet at den "sorgen" er midlertidig og at jeg kommer til komme over disse følelsene, men likevel.

Jeg trenger derfor noen råd. Bør jeg gå bak mannen sin rygg for å ta en ul og bearbeide en evt skuffelse nå før fødsel eller skal jeg bare grue meg frem til det hele blir avslørt ved fødsel?? Er 22 uker nå.

PS: Vennligst ikke kom med dumme utsagn om at jeg er en dårlig mor etc, for det er jeg absolutt ikke. Vis hensyn.

Anonymkode: 14c4f...55d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hjelpes, du burde prate med jordmoren din. Jm har sikkert hjulpet gravide gjennom dette før... 

Men Perspektiv, kvinne.

Anonymkode: 56e8d...e03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter her:

Ja jeg vet at dette er et helt tullete "problem", men som jeg skrev tidligere så tar hormonene overhånd. Vet også at det er mange andre som kjent på disse følelsene.

Kanskje jeg skal bare prøve å "overtale" meg selv om at dette er en gutt og forberede meg på gutt så mye jeg kan. Kjøpe inn mer blått og la det stå med det.

Anonymkode: 14c4f...55d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. vanskelig dilemma! Ikke bry deg om folks kommentarer, følelser må man ta på alvor og så bearbeide dem. Kanskje du kan ta en UL for å få svar? Så eventuelt snakke med helsestasjon om muligheten for å snakke med noen om eventuelle negative følelser. Først og fremst for å forebygge fødselsdepresjon ❤️

Anonymkode: dec82...52d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg. Jeg synes du skal ta en lang prat med mannen din. Du bør ikke ta en ul bak ryggen hans. Da vil jo han bli utrolig skuffet om/når han finner det ut... Så forteller du han hvor mye dette tærer på deg. Og da forstår han vel at det er viktigere for deg å evt få et svar og evt bearbeide følelser før fødsel. Enn at han blir den første som  ser hvilket kjønn det er... han blir jo den første på en ultralyd også.. psyken til barnets mamma må jo gå foran! 

Og så må du nok finne ut hvorfor/hva det er som gjør at du lengter sånn etter ei jente - og evt snu om perspektivet ditt. 

Høres ikke ut si  dette er noe godt for deg. Så sender deg en god klem 💜 fortell hvordan det går videre da! 

Anonymkode: 02373...e7f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.3.2018 den 13.07, Anonym bruker skrev:

Trådstarter her:

Ja jeg vet at dette er et helt tullete "problem", men som jeg skrev tidligere så tar hormonene overhånd. Vet også at det er mange andre som kjent på disse følelsene.

Kanskje jeg skal bare prøve å "overtale" meg selv om at dette er en gutt og forberede meg på gutt så mye jeg kan. Kjøpe inn mer blått og la det stå med det.

Anonymkode: 14c4f...55d

Fornektelse av følelsene tipper jeg er et dårlig trekk for fremtiden... 

Anonymkode: 02373...e7f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 1.3.2018 den 13.07, Anonym bruker skrev:

Trådstarter her:

Ja jeg vet at dette er et helt tullete "problem", men som jeg skrev tidligere så tar hormonene overhånd. Vet også at det er mange andre som kjent på disse følelsene.

Kanskje jeg skal bare prøve å "overtale" meg selv om at dette er en gutt og forberede meg på gutt så mye jeg kan. Kjøpe inn mer blått og la det stå med det.

Anonymkode: 14c4f...55d

Hvordan går det med deg? 

Anonymkode: 02373...e7f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke du og mannen din dra til en ultralyd sammen og finne ut av hva det er? Så får du tid til å bearbeide. Du burde snakke med ham om det. Og evt. med jordmor.

Anonymkode: b0858...75f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan går det med deg? 

Anonymkode: 02373...e7f

Trådstarter her:

Har prøvd å ikke fokusere så mye på hva som er i magen den siste uken. Har time hos fastlegen i starten av uke 24. Har ikke diskutert navn denne uken og det har hjulpet veldig. Finner INGEN guttenavn jeg liker denne gangen og det er vel fordi jeg håper på jente. Eller det var et guttenavn som jeg liker ganske mye og hadde en tippoldefar som het det. Ganse vanlig navn, men mannen vil ikke ha det siden han har en kollega som heter det. Tullete unnskyldning spør du meg. Anyway, humper og går. Klarer meg fint så lenge jeg er opptatt med noe. Med en gang jeg er i babybutikker, leter etter navn eller liknende så kjenner jeg veldig på frykten og følelsene presser på.

Har en time til ny ul i uke 32 så kan alltids ombestemme oss og se kjønnet da. Må på en kontroll for å se om morkaka har flyttet seg vekk fra livmorhalsen. Lå godt plassert over ved oul.

Anonymkode: 14c4f...55d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er normalt å føle en viss sorg over å ikke få jente. Selv har jeg bare gutter og venter mest sannsynlig gutt igjen. Barnefar har hele veien sagt at dette er det siste barnet så når legen gjettet på gutt på tidlig ul kjente jeg på en sorgfølelse over at det aldri vil bli noen jente på meg.

Den følelsen har blitt litt mildnet nå fordi jeg og barnefar snakket sammen om dette med barn, at han mener det er siste mens jeg ikke ønsker å utelukke muligheten for ett barn til i framtiden. Da kom det fram at han ikke er helt fremmed for en attpåklatt i framtiden. Det hjalp veldig på mine følelser å vite at håpet ikke er heeeelt ute.

Anonymkode: 5d2d5...358

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil mannen ikke vite det før fødselen? Heller ikke om du forklarer ham ditt dilemma? Da får du litt tid å venne deg til tanken om det skulle vise seg å være gutt.

Vi fikk vite i går at vi venter gutt nr. 2. Må innrømme at jeg også hadde lyst på jente og kjente et stikk av skuffelse sånn med  en gang. Men det gikk fort over. Han var opplagt og frisk, det var fantastisk å se:strix: Dessuten føler jeg at jeg nå i alle fall vet hva jeg går til.

Uansett, skulle dere vente til fødsel og det kommer ut en gutt så tror jeg ikke at skuffelse vil være den dominerende følelsen hos deg ;). Du vil være altfor glad uansett og glede deg over en frisk gutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ønsker oss også veldig en jente 👧 😊så forstår deg. Jeg synes du tar det bra jeg, og er en god mor. Og som du sa, blir det gutt så kommer du nok til å elske han like mye. Gråte har du lov til. Alle har lov til å ha ønsker 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ønsker oss også veldig en jente 👧 😊så forstår deg. Jeg synes du tar det bra jeg, og er en god mor. Og som du sa, blir det gutt så kommer du nok til å elske han like mye. Gråte har du lov til. Alle har lov til å ha ønsker 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...