Krevende far/bestefar

[Anonym bruker]

Min far (og barnets bestefar) er en krevende person som spiser energien til menneskene rundt. 
Vi bor i ulike byer og ser hverandre ved jevne mellomrom. Sist var han hos oss i 10 dager i jula. En blandet opplevelse. 
Barnet er ikke særlig begeistret for bestefar, nå som han er stor nok (10) til å ha en egen relasjon med bestefar. Mannen min og jeg har aldri snakket stygt om bestefar til barnet. 

Som regel har vi feiret barnets bursdag sammen med bestefar. Enten på tur eller på besøk det ene eller det andre stedet. Før eller senere klarer han gjerne å si eller gjøre noe som sårer eller på andre måter legger en stor demper på stemningen. 

I år har vi gitt sønnen en utenlandstur i gave, noen dager i en storby. Han gleder seg masse - og det gjør vi også. 
Vi inviterte med bestefar, men han syns det blir for slitsomt. 

Som barn av far/bestefar er jeg oppdratt til å ta hensyn til far/bestefar og hans følelser. Nå kjenner jeg på dårlig samvittighet, men jeg velger å stå fast ved at sønnen vår og hans bursdag kommer først når det er hans bursdag. Vi reiser på tur. 

Hva tenker dere? Er det "slemt" å feire bursdagen til sønnen min uten bestefar? 

Anonymkode: f72c7...762

[Anonym bruker]

Nei, hvorfor i alle dager skulle det være det?

Kan dere ikke ha et familieselskap med kaker og brus helgen før eller etter da, det pleier vi å ha.

Anonymkode: a8fe5...1fc

[Anonym bruker]

Er det bursdagen til sønnen din så er det hans følelser som skal komme først. Og hvorfor skal bestefar inviteres når det er sønnen din som får tur i gave, når du sier han ikke er begeistret for sin bestefar?

Her feirer vi bursdag når det passer oss og ingen andre. Kan de ikke komme så er det greit. Da kommer de en annen dag. 

Anonymkode: 8342e...677

[Anonym bruker]

Å herregud. Slutt å trippe på tå rundt gamlingen. Han er ikke snill, og ingen av dere liker ham. Hvorfor står du på pinne for ham? Hvorfor har du ham der i TI dager i jula? (Jeg liker faren min godt. Men etter ti dager ville jeg sikkert ha kaldkvælt ham!) 

Anonymkode: e39ef...8ab

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å herregud. Slutt å trippe på tå rundt gamlingen. Han er ikke snill, og ingen av dere liker ham. Hvorfor står du på pinne for ham? Hvorfor har du ham der i TI dager i jula? (Jeg liker faren min godt. Men etter ti dager ville jeg sikkert ha kaldkvælt ham!) 

Anonymkode: e39ef...8ab

Jeg vet. Skulle ønske jeg klarte å tenke som deg. Seriøst. Jobber med saken. 
TS

Anonymkode: f72c7...762

[Anonym bruker]

Guttungen skal prioriteres først, dessuten har dere jo invitert bestefar til å være med, noe han ikke vil. Dere har ikke holdt bestefar ute, det er han som velger å ikke bli med.

Anonymkode: b0f0c...ca0

[Anonym bruker]

Reis uten bestefar. Sett barnet først!

Anonymkode: 0a722...c63

[*Miss Marple*]

Selvsagt reiser dere uten bestefar. Jeg skjønner ikke hvorfor dere inviterte han med i utgangspunktet når han ikke tilfører noe positivt. 

Be han på kaffe og kake før eller etter om dere vil at han skal feire gutten. 

[Anonym bruker]

Det er helt i orden å reise uten bestefar.

Jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver når det gjelder å ta hensyn til en forelders følelser i den grad at det går utover en selv. Jeg gjør det samme. Jeg anbefaler deg å kontakte en terapeut og begynne å håndtere denne situasjonen. Personlig har jeg hatt mye hjelp av gestaltterapi, der man jobber med å endre automatiserte/innlærte mønstre og handlinger som går utover ens eget velvære. Du kunne sikkert hatt godt av noen endringer i relasjonen til din far.

Alt godt og lykke til 🙂

Anonymkode: 01d59...b42

[Anonym bruker]

Du virker noe kuet? 

 

Drit i faren din. Helt seriøst. Dere liker ham ikke! Jeg er helt for å invitere folk i jula, tåler mye i høytider, men det holder å invitere for middag og gaver, for så å sende besøket hjem! 

 

Du må rett og slett trene på å drite i ham. Det er SØNNEN din sin bursdag, faren din har seriøst ingenting med saken å gjøre. Han kan sende en gave eller komme innom med gave når dere er hjemme. Problem solved. 

Anonymkode: cc024...61a

[Anonym bruker]

Det er sønnen din sin bursdag, faren din er invitert med, men han vil ikke. Og du har dårlig samvittighet for hva? For at dere kanskje heller burde gjøre det bestefar vil enn det gutten vil på guttens bursdag? Det henger jo ikke på greip i det hele tatt.

Men er det kanskje sånn at du får litt ekstra dårlig samvittighet fordi du føler at det blir litt godt å dra uten ham? Det er i tilfelle en helt lovlig, menneskelig og forståelig følelse. Og det han ikke vet har han ikke vondt av.

Anonymkode: f43cc...060

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er helt i orden å reise uten bestefar.

Jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver når det gjelder å ta hensyn til en forelders følelser i den grad at det går utover en selv. Jeg gjør det samme. Jeg anbefaler deg å kontakte en terapeut og begynne å håndtere denne situasjonen. Personlig har jeg hatt mye hjelp av gestaltterapi, der man jobber med å endre automatiserte/innlærte mønstre og handlinger som går utover ens eget velvære. Du kunne sikkert hatt godt av noen endringer i relasjonen til din far.

Alt godt og lykke til 🙂

Anonymkode: 01d59...b42

Tusen takk for tilbakemelding og råd. 
Jeg er en sterk og selvstending person i alle andre relasjoner i livet mitt. Har stort ansvar på jobb og står i tøffe tak. 

Når det kommer til relasjonen med far/bestefar kjenner jeg meg bitteliten og usikker. Jeg tror også jeg hadde hatt godt av å ta tak i dette. Du ga meg noe å tenke på. 

Anonymkode: f72c7...762

[Anonym bruker]

Jeg liker mine foreldre svært godt.  Og ungene elsker dem. 

Men jeg hadde aldri kommet på at jeg var slem mot mine foreldre om jeg ikke arrangerte selskap for barna mine, eller om vi dro på bursdagstur. 

 

Jeg tror nok du føler deg "slem" fordi du synes det er godt å slippe mannen. Jeg har det likt med en nær slektning, jeg misliker ham så sterkt at jeg kan få dårlig samvittighet hvis han ikke kan komme i et selskap. Jeg får jo ikke dårlig samvittighet fordi han ikke kommer, men fordi jeg blir så glad hvis han ikke kan. 

Anonymkode: 700c0...e75

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for tilbakemelding og råd. 
Jeg er en sterk og selvstending person i alle andre relasjoner i livet mitt. Har stort ansvar på jobb og står i tøffe tak. 

Når det kommer til relasjonen med far/bestefar kjenner jeg meg bitteliten og usikker. Jeg tror også jeg hadde hatt godt av å ta tak i dette. Du ga meg noe å tenke på. 

Anonymkode: f72c7...762

Ingen årsak! Jeg kjenner meg igjen i det du sier. Relasjonen til foreldre er noe eget, helt annerledes enn relasjonene vi danner som voksne.

Jeg hadde en fin og normal barndom, aldri opplevd vonde ting, men som voksen ser jeg at jeg er utrygg på min mor og føler jeg må ta ansvar for hennes følelser. Det er vanskelig og uoversiktlig fordi det er innlært fra fødsel (slik jeg ser det), og det handler i bunn og grunn om en mangel på å bli sett og bekreftet som barn, i hvert fall for min del. Og nå, som voksen, kan jeg grave i det og forstå det og så gå videre. Og unngå å gjøre de samme feilene selv mot mine barn.

Anonymkode: 01d59...b42

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen årsak! Jeg kjenner meg igjen i det du sier. Relasjonen til foreldre er noe eget, helt annerledes enn relasjonene vi danner som voksne.

Jeg hadde en fin og normal barndom, aldri opplevd vonde ting, men som voksen ser jeg at jeg er utrygg på min mor og føler jeg må ta ansvar for hennes følelser. Det er vanskelig og uoversiktlig fordi det er innlært fra fødsel (slik jeg ser det), og det handler i bunn og grunn om en mangel på å bli sett og bekreftet som barn, i hvert fall for min del. Og nå, som voksen, kan jeg grave i det og forstå det og så gå videre. Og unngå å gjøre de samme feilene selv mot mine barn.

Anonymkode: 01d59...b42

Så bra at du tar tak i dette. Det bør jeg også gjøre. 
Jeg kjenner også på ansvar for far sine følelser, slik du gjør med din mors følelser. Er redd for å gjøre noe som gjør at han blir lei seg etc. Samtidig er far en person som fokuserer på problemer etc. så det er ikke så lett å hjelpe han. 
Jeg forstår jo at det ikke er mitt ansvar å hjelpe han, men så føles det slik alikevel. 

Tusen takk, igjen. Godt at noen kjenner seg igjen! For andre er det lett å si "drit i", men det klarer jeg ikke (selv om jeg har veldig lyst av og til). 
Masse lykke til - håper du får god hjelp og at du lærer deg noen gode måter å håndtere dine utfordringer på! 
TS

Anonymkode: f72c7...762

[Anonym bruker]

Din far har manipulert følelsene dine i mange år. 

Se på dette som en fin øvelse for deg i å rive deg løs fra ham og hans evne til å få deg til å føle skam og skyld. 

Dra!!!!!!!!

Anonymkode: 60f20...671

[Anonym bruker]

Du har gitt dit barn en tur i gave, men du har gitt han en tur med en person han ikke liker å være sammen med. Hadde du likt om noen ga deg en slik gave? Det tror jeg neppe og det burde du ikke ha gjort. 

Hadde det vært en helt vanlig familietur kunne du gjort dette, men som en bursdagsgave er ikke dette greit om barnet ikke syns dette er noe positivt.

Anonymkode: 76f53...759

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er helt i orden å reise uten bestefar.

Jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver når det gjelder å ta hensyn til en forelders følelser i den grad at det går utover en selv. Jeg gjør det samme. Jeg anbefaler deg å kontakte en terapeut og begynne å håndtere denne situasjonen. Personlig har jeg hatt mye hjelp av gestaltterapi, der man jobber med å endre automatiserte/innlærte mønstre og handlinger som går utover ens eget velvære. Du kunne sikkert hatt godt av noen endringer i relasjonen til din far.

Alt godt og lykke til 🙂

Anonymkode: 01d59...b42

Dette.

Gestaltterapi har hjulpet meg mye! 

Anonymkode: e39ef...8ab