Hvem var du paa ungdomsskolen og hvem er du i dag?

[Anonym bruker]

Gikk på stor ungdomsskole i Oslo øst, 5 parallel-klasser. Var ikke en av de populære men sånn "midt i haugen". Fordelen med stor skole er at det er flere grupper å henge seg på. Spilte håndball, gjorde det bra på skolen og godt selvbilde men dårlig selvtillit ifh til utseende og gutte-greier.  Litt treg på det området. 

Nå godt over 40, gift og småbarnsmor, så fortsatt treg på mannefronten! 😂 Fortsatt ikke i noen gjeng/ sosialt midtpunkt men har kontakt med fine, nære venninner som jeg kan være sosial med når anledningen byr seg. 

Anonymkode: cd048...2a6

[Anonym bruker]

Jeg var søt og godt likt. Men ikke helt på toppen i hierarkiet. Stod opp for meg selv, og testet grenser. Skulket mye, men fikk likevel gode karakterer. Fikk mye oppmerksomhet fra gutta.

Er vel mye det samme i dag. Tester jo ikke grenser i dag, men liker å være litt spontan og «gæren» innenfor rimelighetens grenser. Er høyt utdannet og tjener greit. Får fortsatt en del oppmerksomhet fra menn. Men tøyer ikke strikken. Har mann. Og barn. Søte og smarte, som sin mor👍🏻

Anonymkode: 96957...302

[Anonym bruker]

Jeg var en av de mindre populære..

Derfor flytta jeg hjemmefra så fort jeg kunne, utforsket verden og tok en  bra utdannelse i en annen by.

Så i dag sier jeg takk for sparket i ræva...

Anonymkode: 54739...5a3

[Gjest Mari Y]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var søt og godt likt. Men ikke helt på toppen i hierarkiet. Stod opp for meg selv, og testet grenser. Skulket mye, men fikk likevel gode karakterer. Fikk mye oppmerksomhet fra gutta.

Er vel mye det samme i dag. Tester jo ikke grenser i dag, men liker å være litt spontan og «gæren» innenfor rimelighetens grenser. Er høyt utdannet og tjener greit. Får fortsatt en del oppmerksomhet fra menn. Men tøyer ikke strikken. Har mann. Og barn. Søte og smarte, som sin mor👍🏻

Anonymkode: 96957...302

Man roer seg gjerne litt med alderen. Heldigvis 

[Gjest Mari Y]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var en av de mindre populære..

Derfor flytta jeg hjemmefra så fort jeg kunne, utforsket verden og tok en  bra utdannelse i en annen by.

Så i dag sier jeg takk for sparket i ræva...

Anonymkode: 54739...5a3

Bra

[Anonym bruker]

Jeg var hun rare som ikke hadde venner og alltid stod alene. Det er jeg fortsatt.

Anonymkode: db419...672

[Anonym bruker]

Jeg var skoleflink. Hadde venner, men var ikke blant de kule. Jeg var god i idretten jeg drev med, så ble likevel respektert av de kule fordi vi spilte på samme lag. 

Når det gjaldt gutter var jeg ikke den gutta snudde seg etter.. 

Idag er jeg høyt utdannet med en lederstilling og mye mer utadvendt enn jeg var som ungdom. Jeg er slank og pen (late bloomer altså;) ), og har fått høre noen ganger at jeg er en sånn jente som andre jenter ønsker å være. 

Gift og to barn, men forholdet skranter, så alt er likevel ikke rosen rødt.

Anonymkode: aa0fd...941

[Anonym bruker]

Jeg var hun nerden som hadde over 5.5 i snittkarakter... Og var engasjert politisk, drev med frivillig arbeid og trente et par ganger i uka. Var ekstremt målrettet og mer fokusert på hva jeg skulle oppnå "i morgen" enn hva jeg hadde der og da. Det er en holdning jeg har forsøkt å legge av meg litt nå. 

Nå går det mot slutten av en realfaglig doktorgrad, jeg bor i selvbygget hus og har tre unger. Nærmer meg tredve og lurer litt på hva neste mål i livet skal være. Alltid hatt lyst til å gå masse barn, bygge hus og fullføre doktorgrad, men nå er jeg liksom der. Antar at jeg får skaffe meg en jobb utenfor akademia og prise meg lykkelig over at livet behandler meg pent. Å bli ferdig med hagen og sette opp garasje får være neste post på programmet hjemme. 

Anonymkode: ce47d...a3b

[topaz]

Jeg var skolelys og skikkelig sjenert.

Nå er jeg mye mindre sjenert, men fremdeles ikke så glad i smalltalk, godt utdannet og har en bra jobb og familie. 

[Anonym bruker]

Jeg var et barn av min tid. Ubekymret, men sjenert. Flink på skolen og pliktoppfyllende. Levde vel som de fleste andre ungdommer på 90-tallet, med stor frihet og lite oppfølging. Trygge rammer og muligheter til å gjøre feil uten å bli satt i bås. Tok opp «Ti i skuddet» på kasett (frem til CDene kom), og sang livlig med foran speilet når ingen så. Dro buksa godt opp i rumpa og snurpet den i livet med et smalt belte. Elsket å tegne, løpe, lese og henge med venner. Kort sagt helt vanlig. 

Nå er jeg sliten, men lykkelig😅 Har en doktorgrad, seks herlige barn, en flott mann og en spennende jobb. 

Anonymkode: bd60b...ba4

[Anonym bruker]

Jeg er akkurat den samme. Det eneste som har forandra seg er at jeg har blitt voksen aka. fått mer trygghet og ikke er så opptatt av hva andre rundt meg mener om jeg. Jeg tar meg ikke selv så høytidelig og gir mer faen, noe jeg regner med de fleste gjør når de er voksne.

 

Anonymkode: 9c0b5...3f4

[Anonym bruker]

Var hun populære jenta som alle ville være venn med. Flink på skolen uten og gjøre en stor innsats, god i idrett og utadvendt. 

Dog dro jeg ofte med meg underdogsen og bidro ikke til mobbing, tok med meg de som var de «såkalte» mobbeofrene hjem fra skolen og valgte konsekvent en av de som var «utenfor» da vi skulle på leirskole eller i gymmen. 

Er snill vil jeg si i dag også, men også bestemt. Ingen vansker med å stå opp for meg og mine. Har fortsatt å ta vare på, eller hjelpe de som har litt problemer. Både på fritid og jobb.

Har i dag god utdannelse, gift med en snill og smart mann, to barn som begge er gode på skolen og i idrett. Så livet har behandlet meg bra.

Anonymkode: 7d458...510

[Anonym bruker]

Jeg var kort, tjukk, dårlig permanent og store briller. Ble mobbet for både utseende og personlighet. Det ødela mye i meg.. Ble angrepet og banket opp av både gutter og jenter etter skolen, og klær, sekk, bøker og briller med ødelagt opptil 4-5 ganger hver mnd i flere år. 

Nå i dag har jeg flyttet langt vekk! Jeg fullførte ikke videregående, og har enda ikke «blitt noe». 

Men jeg har slanket meg, trent, lagt fokus på utseendet mitt, giftet meg inn i en pengesterk familie, og omgangskretsen min er ala hollywoodfruer. (Det vi blir kalt på folkemunne her)  Ikke helt bra det heller, men jeg har det godt!

Holder nå på med hjemmestudier, og er mamma for 2 barn. 

Anonymkode: ba360...757

[Anonym bruker]

Jeg var en midt-på-treet populær jente som var veldig opptatt av å være "med", ikke ville skille meg ut, men samtidig henge med de populære og var livredd for å gjøre noe som gjorde at jeg skulle "falle på rangstigen". Jeg var egentlig flink-pike, uten å være et skolelys, men hadde greie karakterer og la meg aldri om kvelden uten at alle lekser var gjort skikkelig.

Er vel litt sånn enda. Det å være "populær" måles selvsagt på en helt annen måte enn på ungdomsskolen, men følelsen jeg har når det kommer til å bli likt er den samme. Flink-pike syndromet henger også med meg enda. Jeg har en master i rettsvitenskap nå, er gift og har to barn. Jeg skyr konflinkter som pesten (ironisk, siden jeg jobber med konflikter) og vil helst bli likt av alle.

Anonymkode: fc0a7...8b1

[Anonym bruker]

Jeg var hun som ble mobbet, men helt venneløs var jeg likevel ikke. Hadde det litt tøft hjemme, men greide meg helt greit på skolen likevel. Pøblet litt med lærerne, og selv om jeg ikke var særlig pen på barneskolen vokste jeg til og fikk mye oppmerksomhet av gutter i slutten av ungdomsskolen. Brukte mesteparten av VGS på å få helt greie karakterer, feste og pule rundt.

I dag er jeg mor, har en god lederjobb, gift med en bra mann og har hus og alt jeg trenger. Har ingen kontakt med noen fra hjembyen, og trives med det. 

Anonymkode: d4119...87a

[Anonym bruker]

Kamelon. Kunne henge med alle, både de på topp og bunn. Ble nok ansett for å være litt rar, men glei godt inn i alle kretser, uten å være midtpunkt. Kunne gå inn i et rom med fremmede folk og finne fem venner. Helt grei på skolen, lærte kjapt, men hadde aldri displin til å få seksere, så lå på femmern uten innsats (det plager meg litt nå, for kunne lett fått bare seksere om jeg hadde jobbet for det). Spilte teater og håndball, ble politisk aktiv og ræddis etterhvert. 

Gikk på skikkelig smell og var deprimert og utenfor både arbeid og skole i mange år.

Nå har jeg to barn, snart ferdig med en bachelor og håper på å komme meg inn på arbeidsmarkedet. Jobber med å finne tilbake til meg sjøl i sosiale sammenheng, for ti år utenfor livet har gjort litt med selvtilliten. Men, begynner å være mer den jeg ønsker å være, så jeg er på vei!

Anonymkode: 06469...c98

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Kamelon. Kunne henge med alle, både de på topp og bunn. Ble nok ansett for å være litt rar, men glei godt inn i alle kretser, uten å være midtpunkt. Kunne gå inn i et rom med fremmede folk og finne fem venner. Helt grei på skolen, lærte kjapt, men hadde aldri displin til å få seksere, så lå på femmern uten innsats (det plager meg litt nå, for kunne lett fått bare seksere om jeg hadde jobbet for det). Spilte teater og håndball, ble politisk aktiv og ræddis etterhvert. 

Gikk på skikkelig smell og var deprimert og utenfor både arbeid og skole i mange år.

Nå har jeg to barn, snart ferdig med en bachelor og håper på å komme meg inn på arbeidsmarkedet. Jobber med å finne tilbake til meg sjøl i sosiale sammenheng, for ti år utenfor livet har gjort litt med selvtilliten. Men, begynner å være mer den jeg ønsker å være, så jeg er på vei!

Anonymkode: 06469...c98

Har også lært meg å jobbe for karakterene og får A`er og B`er på universitetet  

Anonymkode: 06469...c98

[Anonym bruker]

Jeg var stille og sjenert. Snakket bare med de jeg kjente godt fra barneskolen og brukte laaaang tid på å bli trygg på folk. De fleste ga opp. Jeg hadde på en måte både et utrygt og stabilt hjem på en og samme gang. Utryggheten har gjort at jeg har slitt hele livet. Stabiliteten har gitt meg en ankring som har hjulpet meg stort. Derfor har jeg klart meg relativt greit tross dårlige odds. Utseendemessig var jeg ikke spesielt tiltrekkende på ungdomsskolen. 

Nå er jeg mer trygg på meg selv, og er i midten av 30-åra. Liker litt rare og annerledes klær, men ikke alt for spesielle. En slags blanding av litt hippie og litt rocka kanskje. Føler vel iblant at det er litt barnslig for alderen min. Jeg liker å være naturlig. Farger ikke det grå håret mitt og bruker minimalt med sminke, oftest ikke noe. Og jeg er pen. Får alltid oppmerksomhet av menn og føler meg attraktiv. 

Anonymkode: 5207f...f4e

[Anonym bruker]

På 26. februar 2018 den 9.49, Anonym bruker skrev:

Jeg var et barn av min tid. Ubekymret, men sjenert. Flink på skolen og pliktoppfyllende. Levde vel som de fleste andre ungdommer på 90-tallet, med stor frihet og lite oppfølging. Trygge rammer og muligheter til å gjøre feil uten å bli satt i bås. Tok opp «Ti i skuddet» på kasett (frem til CDene kom), og sang livlig med foran speilet når ingen så. Dro buksa godt opp i rumpa og snurpet den i livet med et smalt belte. Elsket å tegne, løpe, lese og henge med venner. Kort sagt helt vanlig. 

Nå er jeg sliten, men lykkelig😅 Har en doktorgrad, seks herlige barn, en flott mann og en spennende jobb. 

Anonymkode: bd60b...ba4

Seks barn? Jøss. Du får i alle fall ingen fritidsproblemer! 

Anonymkode: d96ae...b41

[Anonym bruker]

Jeg var populær og pen. Men hadde det ikke så bra hjemme, med en alkoholisert far. Startet tidlig å røyke og drikke, men fokuserte samtidig på skolearbeid. Festet veldig hardt gjennom ungdomsårene, men gjorde det bra på skolen. Skjønte til slutt at jeg hadde arvet drikkevanene til min far, så da tok jeg grep og kuttet ut festevenninne mine, flyttet langt vekk å studerte og trappet ned festingen. 

Idag driver jeg firma som går veldig bra. Føler meg heldig som kom meg godt ut av det til slutt.

Anonymkode: 7ad63...61b

[Anonym bruker]

Jeg var ikke populær, men ikke upopulær heller. Litt anonym kanskje, men hadde likevel gode venner som var like anonyme som meg. Var veldig skoleflink.

I dag er jeg snart trebarnsmor, høyt utdannet, men ikke innenfor noe som imponerer andre utenfor feltet, selv med master og to 1-års videreutdanninger. Har ingen stor vennekrets, men noe gode venner, som på ungdomsskolen. Så jeg er vel ganske lik, men stikker meg litt mer fram sosialt og i jobbsammenheng.

Anonymkode: f4afa...790

[Anonym bruker]

Jeg var egentlig den samme jeg er i dag. Jeg var høy, pen,  morsom og skoleflink.  Ingen visste at jeg egentlig var usikker og introvert.  Sånn er det i dag også, jeg er utrolig introvert selv om alle tror det motsatte.  Trives veldig godt i mitt eget selskap,  men har mann og fire barn så det er sjelden jeg er så alene.. 

Har få men gode venner og en god mann, fine barn og et godt liv. Jeg flyttet langt vekk da jeg var 19, trengte å skape mitt eget.

Anonymkode: 922bb...f9d