Hvor lang tid tar det igjen?

[Anonym bruker]

Kjærlighetssorg altså..

Det har gått to måneder nå og jeg våkner fremdeles av at jeg gråter.. Jeg prøver å følge alle råd jeg finner, men det hjelper jo ikke! Det svinger sånn i meg av tanker også, greier liksom ikke bestemme meg for hva jeg mener om han og forholdet vårt.. en dag tenker jeg at vi ikke skal være sammen og at det er bra jeg oppdaget det.. Da kan jeg kjenne meg sterk. En annen dag savner jeg han fryktelig, vil være nær han og det synger inni meg «jeg elsker han».  Da er jeg bare svak og lei meg hele dagen og går med gråt i halsen og det skal ingenting til før det renner over i øynene. 

Jeg skal ut med en mann om noen dager, og jeg føler meg for det meste helt uinteressert.. men så tenker jeg at det kan være lurt.. men vet ikke altså. 

Hvor lang tid må jeg regne med at det vil ta det her?

Anonymkode: 215fc...ac0

[Anonym bruker]

Det kan vel ikke være bare jeg som har eller har hatt kjærlighetssorg? 

Jeg håper veldig på noen svar her, så.. hvor lang tid tok det for dere? Og hva er deres historie?

Anonymkode: 215fc...ac0

[Anonym bruker]

Stor klem til deg!!! 

Det føles forferdelig men det går over 💕

Anonymkode: aab47...8ae

[Anonym bruker]

Altså det eneste som er sikkert er at det blir bedre med tiden  Men hvor lang tid det tar før det går over er det dessverre ingen som kan svare deg på.

Gå på date med denne nye mannen og tenk at du skal ha en hyggelig kveld. Kanskje du trenger å komme deg ut litt. Kanskje det gir deg et håp om en annen hverdag. Om dere ikke har noen kjemi så er det helt i orden, og du skylder han ingenting.

Anonymkode: 35937...7a4

[Anonym bruker]

To måneder - og du er på vei ut med en ny? Altså... hvor begynner man... dette er knapt kvalifisert til å kalles kjærlighetssorg. Hadde dette vært stort å ta på vei for kunne vi snakkes om fem år, da har den verste aktive smerten gitt seg om du er heldig, og derfra og inn bare er den der, hele tiden, hver dag.

Anonymkode: 34c9e...cfe

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det kan vel ikke være bare jeg som har eller har hatt kjærlighetssorg? 

Jeg håper veldig på noen svar her, så.. hvor lang tid tok det for dere? Og hva er deres historie?

Anonymkode: 215fc...ac0

Høres ut som om du ikke helt var ferdig med ham da det ble slutt? 

Anonymkode: 83eb1...718

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

To måneder - og du er på vei ut med en ny? Altså... hvor begynner man... dette er knapt kvalifisert til å kalles kjærlighetssorg. Hadde dette vært stort å ta på vei for kunne vi snakkes om fem år, da har den verste aktive smerten gitt seg om du er heldig, og derfra og inn bare er den der, hele tiden, hver dag.

Anonymkode: 34c9e...cfe

Tenker du at du vet hvordan jeg har det utfra at jeg tror det kan være lurt å gå ut med en mann? Jeg har det helt forferdelig og er veldig interessert i å gjøre hva jeg kan for å komme meg videre.. Jeg trives veldig dårlig med å føle meg så svak og avhengig! Jeg har fulgt alle råd jeg finner, uten at det hjelper nevneverdig.. så da vil jeg prøve meg på en date.. 

Men, det er klart, hvis du mener at en kjærlighetssorg er intenst vond i fem år, så håper jeg selvfølgelig at det ikke er det jeg har.. men bare en liten tristhet her. 

 

 

Anonymkode: 215fc...ac0

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

To måneder - og du er på vei ut med en ny? Altså... hvor begynner man... dette er knapt kvalifisert til å kalles kjærlighetssorg. Hadde dette vært stort å ta på vei for kunne vi snakkes om fem år, da har den verste aktive smerten gitt seg om du er heldig, og derfra og inn bare er den der, hele tiden, hver dag.

Anonymkode: 34c9e...cfe

Herregud da, hva slags svar er dette. Menn går ut av 10 år lange forhold og ligger med noen dagen etterpå og får klapp på skuldera: For å komme over ei dame, må du under ei anna, høhøhø. 

Damer drar uengasjert på en date to måneder etterpå og får høre at de ikke egentlig har kjærlighetssorg da. Hva er galt med denne verden....?

Hi: Det er mye man kan gjøre, men å dyrke den er helt bortkasta. Det endrer ingenting, og er litt som å ikke akseptere det. 

Du sier at noen dager er bedre enn andre. Virker som det er aksept for at det er slutt. Dette er bra. Etterhvert blir det flere av disse dagene og færre av de andre! Jeg ville dratt på daten. Ha det litt gøy, prøve å glemme, få høre at du er pen (tror du ikke menn kynisk sørger for å sette seg i situasjoner de får komplimenter når de føler seg crap?!?), legge fokus på noe annet. Det er fint å tenke over hva som gikk galt og hvorfor, men du kan fint ta pauser fra kjærlighetssorg og bearbeiding! 

Anonymkode: 517b1...954

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Herregud da, hva slags svar er dette. Menn går ut av 10 år lange forhold og ligger med noen dagen etterpå og får klapp på skuldera: For å komme over ei dame, må du under ei anna, høhøhø. 

Damer drar uengasjert på en date to måneder etterpå og får høre at de ikke egentlig har kjærlighetssorg da. Hva er galt med denne verden....?

Hi: Det er mye man kan gjøre, men å dyrke den er helt bortkasta. Det endrer ingenting, og er litt som å ikke akseptere det. 

Du sier at noen dager er bedre enn andre. Virker som det er aksept for at det er slutt. Dette er bra. Etterhvert blir det flere av disse dagene og færre av de andre! Jeg ville dratt på daten. Ha det litt gøy, prøve å glemme, få høre at du er pen (tror du ikke menn kynisk sørger for å sette seg i situasjoner de får komplimenter når de føler seg crap?!?), legge fokus på noe annet. Det er fint å tenke over hva som gikk galt og hvorfor, men du kan fint ta pauser fra kjærlighetssorg og bearbeiding! 

Anonymkode: 517b1...954

Du gjør dette til et hatraid mot menn (i største alminnelighet) og deres manglende følelsesdybde?? Og mener likevel at damer bør gjøre som menn for å ta igjen? Oj oj.

Anonymkode: 34c9e...cfe

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar 😊 Jeg skjønner at ingen kan gi meg svaret på hvor lenge det vil være vondt, men jeg husker bare ikke hvordan det var sist for meg.. det er så mange år siden.. og det kjennes nesten litt uutholdelig nå. Jeg var på ingen måte ferdig med han, selv om vi hadde noen tydelige problemer. Jeg ønsket å fortsette mens han ville avslutte. Jeg kjenner meg forlatt og sviktet og dønn avvist. Samtidig er det en stemme inni meg som sier at jeg aldri ville fått det rolig og godt sammen med han. Den stemmen setter jeg nå min lit til og håper den vil bli tydeligere og få større overbevisning. Jeg ønsker å se han og forholdet vårt og bruddet nyansert og «riktig» slik at jeg kan gå videre med en lærdom og lete etter andre ting i fremtiden.. for det er jo det også, jeg har ikke lyst til å være alene. Han hadde, eller har eller hva man skal si, flere fantastiske egenskaper som jeg ikke har sett i andre, som jeg aldri har opplevd før.. det er noe av det som gjør det vanskelig. På en annen side var han også forferdelig utfordrende å ha med å gjøre på enkelte områder. Å skulle veie det fantastiske opp mot det forferdelige.. vel, jeg opplever det som utrolig vanskelig. 

Jeg får bare gi det litt tid og håpe at det roer seg inni meg etterhvert. 

 

Hi

Anonymkode: 215fc...ac0

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du gjør dette til et hatraid mot menn (i største alminnelighet) og deres manglende følelsesdybde?? Og mener likevel at damer bør gjøre som menn for å ta igjen? Oj oj.

Anonymkode: 34c9e...cfe

Jeg mener ikke menn har manglende følelsesdybde, jeg mener det tradisjonelt sett har vært lettere for dem å ha uforpliktende relasjoner etter et brudd OG få annerkjennelse for at de har kjærlighetssorg. Og at kvinner med fordel burde ha den samme goden, om de ønsker det. Vet også at det er mange menn som aldri hadde greid å dra på date når de har kjærlighetssorg. 

Jeg mener ikke de skal ta igjen, jeg synes damer må få frihet til å gå på en date 2 måneder etter et brudd uten at det skal bli vurdert av andre om hun eeeeeegentlig har kjærlighetssorg da. 

Det var ikke meningen å fremstå som en mannehater som mener de har manglende følelsesdybde. Beklager om formuleringene mine ble feil i forrige innlegg.

Anonymkode: 517b1...954

[Gjest Mari Y]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjærlighetssorg altså..

Det har gått to måneder nå og jeg våkner fremdeles av at jeg gråter.. Jeg prøver å følge alle råd jeg finner, men det hjelper jo ikke! Det svinger sånn i meg av tanker også, greier liksom ikke bestemme meg for hva jeg mener om han og forholdet vårt.. en dag tenker jeg at vi ikke skal være sammen og at det er bra jeg oppdaget det.. Da kan jeg kjenne meg sterk. En annen dag savner jeg han fryktelig, vil være nær han og det synger inni meg «jeg elsker han».  Da er jeg bare svak og lei meg hele dagen og går med gråt i halsen og det skal ingenting til før det renner over i øynene. 

Jeg skal ut med en mann om noen dager, og jeg føler meg for det meste helt uinteressert.. men så tenker jeg at det kan være lurt.. men vet ikke altså. 

Hvor lang tid må jeg regne med at det vil ta det her?

Anonymkode: 215fc...ac0

Hvis det er depresjon, saa boer du kanskje oppsoeke fastlegen. 

[Anonym bruker]

kom deg ut og finn på ting, blir ikke bedre og sitte hjemme og sutre

Anonymkode: 7b112...844

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

To måneder - og du er på vei ut med en ny? Altså... hvor begynner man... dette er knapt kvalifisert til å kalles kjærlighetssorg. Hadde dette vært stort å ta på vei for kunne vi snakkes om fem år, da har den verste aktive smerten gitt seg om du er heldig, og derfra og inn bare er den der, hele tiden, hver dag.

Anonymkode: 34c9e...cfe

Jeg har hatt kjærlighetssorg flere ganger, men FEM ÅR høres jo sykelig ut. Min aller verste varte i et års tid, men det var også fordi vi aldri ble helt ferdige med hverandre, og da dro det ut. Har hatt et par andre som varte mellom tre og seks måneder, ca.

Plutselig en dag bare løsner det, HI, og noe slipper i deg. Hold ut.

Anonymkode: 83a64...5c6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har hatt kjærlighetssorg flere ganger, men FEM ÅR høres jo sykelig ut. Min aller verste varte i et års tid, men det var også fordi vi aldri ble helt ferdige med hverandre, og da dro det ut. Har hatt et par andre som varte mellom tre og seks måneder, ca.

Plutselig en dag bare løsner det, HI, og noe slipper i deg. Hold ut.

Anonymkode: 83a64...5c6

Tusen takk  Tanken på at jeg aldri skal se han igjen er ganske ille å forholde seg til synes jeg.. særlig siden det ikke er mitt valg å kutte kontakten fullstendig, og fordi vi ikke har noen felles arenaer overhodet er det svært sannsynlig at jeg aldri vil se han igjen.. men det kan jo hende det er bra på en måte fordi det vil gi meg bedre sjanse til å forsone meg med at det virkelig er slutt og aldri vil bli noe mer.. 

Takk igjen for svar dere som orker, det hjelper litt å lese det dere skriver.. det gir litt håp, og det trenger jeg 😊

Anonymkode: 215fc...ac0