Samvær med 1 1/2 åring?

[Anonym bruker]

Skal til mekling snart og jeg kjenner jeg gruer meg. Han ønsker 50/50 og jeg ønsker ikke dette for ett så lite barn. Pappaen jobber rotasjon 2/4 og er mye borte ellers også i forbindelse med kursing. Jeg hadde hele permisjonen alene og har vært mye alene med barnet. Feirer og alt har jeg reist på alene mer barna (jeg har ett barn fra tidligere). Hva tenker dere vil være fornuftig fordeling de ukene han er hjemme? Han er en flink og god pappa 

Anonymkode: 4ec7e...854

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Skal til mekling snart og jeg kjenner jeg gruer meg. Han ønsker 50/50 og jeg ønsker ikke dette for ett så lite barn. Pappaen jobber rotasjon 2/4 og er mye borte ellers også i forbindelse med kursing. Jeg hadde hele permisjonen alene og har vært mye alene med barnet. Feirer og alt har jeg reist på alene mer barna (jeg har ett barn fra tidligere). Hva tenker dere vil være fornuftig fordeling de ukene han er hjemme? Han er en flink og god pappa 

Anonymkode: 4ec7e...854

Og ja, jeg har spurt her før  men kanskje her er noen andre med gode svar

Anonymkode: 4ec7e...854

[Anonym bruker]

Jeg tenker hyppig samvær når han er hjemme er det beste for barnet, det er jo meningen det skal kjenne pappa godt og være trygg sammen med han.

Lange samvær med mange overnattinger er ikke anbefalt for et så lite barn, og 50/50 er ikke anbefalt før skolealder.

Jeg tenker at om far henter i barnehagen f.eks to dager i uken og har barnet frem til nesten leggetid før det blir levert hos deg pluss noe helgesamvær er greit. 1-2 overnattinger annenhver helg i tillegg.

Anonymkode: 09dce...9a4

[Anonym bruker]

Du kaller ham "flink og god pappa" når hans primære ønske er en ordning som vil skade barnet hans? 

Anonymkode: 3e28d...ee9

[Anonym bruker]

Ja han har bare ikke peiling. Litt clueless når det kommer til slikt.

Anonymkode: 4ec7e...854

[Anonym bruker]

En "flink og god pappa" ville ikke gått for en ordning for samvær som er skadelig for sitt barn!

Han kan tydeligvis ikke nok om tilknytning og barn. Han velger å ha en jobb som gjør at han er mye borte, da må han også ta støyten for det mtp. hvor mye (dvs. lite) han kan se barnet sitt.

Det er ikke noe annet enn egoistisk av ham å kreve 50/50 samvær - for det er noe han vil, men som ikke er bra for et så lite barn som i tillegg ikke får se far på minst to uker stadig vekk. Da kan ikke han ta barnet fra deg, det vil kunne skade barnet emosjonelt, uansett hvor "flink og god" han er sammen med barnet.

Siden de fleste oppegående foreldre i dag vet at en 50/50-ordning for så små barn ikke er anbefalt, så tenker jeg at han egentlig bare har ett hovedhensyn med å ønske en slik ordning, og det er fordi han trolig tror han vil komme til å slippe å betale bidrag, ergo egoisme igjen.

Anbefaler deg å google om barn og tilknytning, samvær for så små barn, lese deg litt opp på ting, samvær og alder på ditt barn osv.. Da er det lettere å møte ham og argumentere på en saklig måte om fakta basert på forskning. Selv om du sier at 50/50 er helt uaktuelt nå, så kan du mildne det litt med å si at dere selvfølgelig sakte, og i takt med barnets behov og alder, vil øke hvor mye samvær han har, og hvis det er riktig for deres barn kan det være realistisk å kanskje forsøke en slik 50/50-ordning når barnet begynner på skolen.

Ditt ansvar er å være informert om hva som er best for ditt barn og så kjempe for at det riktigste for ditt barn blir gjort.

Anonymkode: 24b77...7b4

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

En "flink og god pappa" ville ikke gått for en ordning for samvær som er skadelig for sitt barn!

Han kan tydeligvis ikke nok om tilknytning og barn. Han velger å ha en jobb som gjør at han er mye borte, da må han også ta støyten for det mtp. hvor mye (dvs. lite) han kan se barnet sitt.

Det er ikke noe annet enn egoistisk av ham å kreve 50/50 samvær - for det er noe han vil, men som ikke er bra for et så lite barn som i tillegg ikke får se far på minst to uker stadig vekk. Da kan ikke han ta barnet fra deg, det vil kunne skade barnet emosjonelt, uansett hvor "flink og god" han er sammen med barnet.

Siden de fleste oppegående foreldre i dag vet at en 50/50-ordning for så små barn ikke er anbefalt, så tenker jeg at han egentlig bare har ett hovedhensyn med å ønske en slik ordning, og det er fordi han trolig tror han vil komme til å slippe å betale bidrag, ergo egoisme igjen.

Anbefaler deg å google om barn og tilknytning, samvær for så små barn, lese deg litt opp på ting, samvær og alder på ditt barn osv.. Da er det lettere å møte ham og argumentere på en saklig måte om fakta basert på forskning. Selv om du sier at 50/50 er helt uaktuelt nå, så kan du mildne det litt med å si at dere selvfølgelig sakte, og i takt med barnets behov og alder, vil øke hvor mye samvær han har, og hvis det er riktig for deres barn kan det være realistisk å kanskje forsøke en slik 50/50-ordning når barnet begynner på skolen.

Ditt ansvar er å være informert om hva som er best for ditt barn og så kjempe for at det riktigste for ditt barn blir gjort.

Anonymkode: 24b77...7b4

Dette. 

Hvis han ønsker 50/50 senere, f eks når barnet har begynt på skolen, da får han heller skifte jobb.

Anonymkode: 3e28d...ee9

[Anonym bruker]

sønnen vår var hos sin far fra han var 1 år, anhver torsdag-mandag + far så han 3 ganger den uka han ikke skulle ha han, nå blir han 5 til sommeren og da går vi over til 50/50, vi begge er gift på nytt, var aldri sammen, var bare et one night stand, så han har også en bror på hver plass

Anonymkode: 0178f...6aa

[Anonym bruker]

50 - 50 er sikkert bra for pappa, men ikke for barnet, det er alt for tidlig. Men jeg tenker at det er viktig at han har mye samvær når han er hjemme, sånn at barnet er god og trygg på han. Men at en del av det er dagssamvær + noen overnattinger. 50 - 50 må vente til barnet er større.

Anonymkode: 0b577...73a

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

50 - 50 er sikkert bra for pappa, men ikke for barnet, det er alt for tidlig. Men jeg tenker at det er viktig at han har mye samvær når han er hjemme, sånn at barnet er god og trygg på han. Men at en del av det er dagssamvær + noen overnattinger. 50 - 50 må vente til barnet er større.

Anonymkode: 0b577...73a

Hvis han er 2 uker ute og 4 uker hjemme, så nytter det uansett ikke med en "normalturnus" på 50/50. Kan funke de ukene han har fri, men mor vil uansett måtte ta de to ukene på rappen som han er borte.

Anonymkode: 3e28d...ee9

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt at jeg gjerne ville komme ham i møte på 50/50. På LANG sikt. 

Nå skal dette lille barnet ha stabilitet og forutsigbarhet. Det vil si bo fast hos hovedomsorgspersonen (her:deg), og treffe pappa ofte. Korte møte/treff, ingen overnattinger. 

Så kan man begynne med overnattinger i treårsalderen og deretter hele helger og langhelger. Kanskje dere føler det blir ok med 50/50 ved skolestart? Evt. aldri?

Anonymkode: 708b5...71e

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville sagt at jeg gjerne ville komme ham i møte på 50/50. På LANG sikt. 

Nå skal dette lille barnet ha stabilitet og forutsigbarhet. Det vil si bo fast hos hovedomsorgspersonen (her:deg), og treffe pappa ofte. Korte møte/treff, ingen overnattinger. 

Så kan man begynne med overnattinger i treårsalderen og deretter hele helger og langhelger. Kanskje dere føler det blir ok med 50/50 ved skolestart? Evt. aldri?

Anonymkode: 708b5...71e

Det der er jo helt ekstremt, hvorfor bare korte møter? Hva baserer du det og ingen overnattinger på? Det er klart at ungen kan ha overnattinger hos pappa, bare ikke 50-50. Dine unger har aldri sovet hos andre før de ble 3år?

Anonymkode: 0b577...73a

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det der er jo helt ekstremt, hvorfor bare korte møter? Hva baserer du det og ingen overnattinger på? Det er klart at ungen kan ha overnattinger hos pappa, bare ikke 50-50. Dine unger har aldri sovet hos andre før de ble 3år?

Anonymkode: 0b577...73a

Mine sov bare unntaksvis hos andre, uten meg, før de ble tre år. Dette fordi de minste barna gjerne har oppvåkninger flere ganger i uka opp til 2-3-årsalderen. Og da er en trygghetsperson viktig. Kan godt hende at en far som jobber så mye ute vil få vondt for å roe et barn som har våknet om natta og ikke finner mamma. Og da planter man en frykt i barnet.

Anonymkode: 3e28d...ee9

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mine sov bare unntaksvis hos andre, uten meg, før de ble tre år. Dette fordi de minste barna gjerne har oppvåkninger flere ganger i uka opp til 2-3-årsalderen. Og da er en trygghetsperson viktig. Kan godt hende at en far som jobber så mye ute vil få vondt for å roe et barn som har våknet om natta og ikke finner mamma. Og da planter man en frykt i barnet.

Anonymkode: 3e28d...ee9

De gikk ikke i barnehage heller altså?

Anonymkode: 0b577...73a

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De gikk ikke i barnehage heller altså?

Anonymkode: 0b577...73a

Jo, de gikk i barnehage. Jeg hørte aldri noe om at de hadde mareritt der. Men om natta hadde de det, og da var det viktig (hvis man ikke syns ungene fortjener å hyle i fire timer) at de fant trygghet når de våkna.

Anonymkode: 3e28d...ee9

[Anonym bruker]

rart at mamman alltid bestemmer over barnet

Anonymkode: 0178f...6aa

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

rart at mamman alltid bestemmer over barnet

Anonymkode: 0178f...6aa

Slettes ikke rart. Moren er ofte den som har tatt seg mest av barnet og er dermed den barnet er mest knyttet til.

Anonymkode: 6bb11...5c7