Hvordan er et helt vanlig kjæreste/samboerforhold?

[Anonym bruker]

Tror dere mange har store (urealistiske?)forventninger til hva et forhold skal innebære og være?  Livet er vel ikke som på film for de fleste av oss? 

Dere som har langvarige forhold bak dere og som har gått inn i nytt forhold-syns dere gresset er grønnere, eller har alle forhold sine utfordringer? Hva gjør at et forhold er godt og verdt å bli i, i dagens samfunn hvor en ikke må holde sammen leger av praktiske og økonomiske årsaker spm før i tiden. 

Anonymkode: 5750d...fe4

[Anonym bruker]

Jeg er i et forhold der jeg må betale alt. Til og med gaver til samboer sin familie. Klær til han osv. Alle utgifter... 

dessverre er jeg for nedbrutt til å kaste han ut 😞

Anonymkode: 85080...8b3

[Anonym bruker]

Jeg gikk fra samboer fordi jeg trodde gresset var grønnere. Viste seg at det grønne gresset (i form av en flott og hærlig fyr) også bestod av økonomisk usikkerhet og tidvis stort forbruk av røyk og alkohol.

Ønsket meg forelskelse og spenning, og fikk forsåvidt det, men på bekostning av mye annet. Heldigvis fant jeg og samboer tilbake til hverandre. Nå verdsetter jeg fornuftig pengebruk, pålitelighet og psykisk styrke i en mann over noe annet. Spenning finner jeg på andre arenaer i livet.

Anonymkode: 08c9e...225

[Nyttårs barn]

Tror begge parter må gi og ta, men så må en og innse at ikke alle kan gjøre akkurat det samme.

Min mann betaler også det meste, men tjener myye mer enn meg. Jeg jobber også og bruker pengene på mitt forbruk, mat og ungene. Men huset og bilen betaler han for, selv om vi eier like mye. Er gift og har felleseie. Tror ikke han opplever det som urettferdig. Han elsker jobben sin og jeg tar meg av mye av logistikken her hjemme.

Om det er fysisk og psykisk vold, så mener jeg at folk skal gå. Er det kun at forholdet er "kjedelig" og at forelskelsen har gått over så tror jeg i hvert fall de som har felles barn bør vurdere å bli værende. Er sjeleglad for at jeg bor sammen med faren til ungene mine og at jeg ser barna mine hver dag.

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde Ingen følelser igjen da jeg fikk fra min første samboer. Hadde vært sammen 3 år . Var et år alene før jeg ble sammen med nåværende samboer. Vi kjente hverandre fra før. Føler meg mye mer avslappet i dette forholdet og jeg får høre at jeg er mer meg selv i dette forholdet. Nå har vi vært sammen i 7 år og har to barn, er forlovet og skal gifte oss neste år.

Anonymkode: cd74c...def

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 10 år. Vi elsker hverandre, er trygge på hverandre, stoler på hverandre. Har like tanker og meninger om økonomi og hva vi har lyst til å gjøre. Ingen av oss er partyløver, begge liker bedre å være sammen med familien. 

Vi har det utrolig bra sammen. Men vi er også uenig til tider, og krangler til tider, men det er til syvende og sist bagateller. 

 

Han er mannen i mitt liv, men irriterer meg også grenesløst til tider... 🙈🙈🙈

 

vil bli gammel med han🌷😍

Anonymkode: 76f15...48b

[Anonym bruker]

Var nesten 32 år da jeg møtte mannen min så var viktig for meg at vi hadde like tanker om fremtiden, etablering etc. Er ikke den mannen jeg har vært mest stormforelsket i men han er stødig, arbeidsom, handy og er nå en super pappa. Leste en artikkel om at mannens stødighet og forutsigbarhet var viktigst for et forhold og det stemmer for oss. Jeg vet han er trofast og stødig, ærlig og redelig. Han har noen egenskaper jeg skulle byttet ut men lært meg å leve med de. 

Vært sammen i 12 år nå og lever godt sammen, liker å støtte hverandre og glede hverandre med småting nå og da, blomster, ferdig middag m rødvin når mor kommer fra seinvakt. Unner hverandre å gå ut med venner når det passet seg (selv om han lager litt stort nummer ut av at jeg har større sosialt behov enn han) Sexlivet ok, 1-5 ganger i mnd, ingen klager selv om det ikke er gnistrende. 

Satser på å bli gammel med han men vet jo aldri... 

Anonymkode: 5fd18...f02

[Anonym bruker]

Vært sammen snart 8 år. De siste årene vært en del diskusjoner og noen ganger har vi snakket om æ gå hver vår vei. Det at vi har en 3-åring sammen er en god grunn for å kjempe for forholdet. 

Etter de heftige diskusjonene har vi også fått det bedre. Kommet styrket gjennom det. 

Gresset er grønnest der man vanner . Å opprettholde en relasjon krever at begge gjør en innsats, ingenting i livet kommer gratis 

Anonymkode: 9a342...19e

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 4 år, så ikke akkurat gamle travere 😂 Allikevel er det noen punkter jeg opplever nå som jeg ikke har kjent på i tidligere relasjoner; det å komme hjem til partneren er en innmari god greie. Det er trygghet i det å ha skapt et hjem med akkurat han. Det er ingen hva om- tanker. Det er mye latter, det er raust og det er kjærlig. Det er også konflikter, men ikke uløselige. De er bare hull i veien, og vi kan tette dem sammen, på en måte  

Anonymkode: d4b5b...045

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror dere mange har store (urealistiske?)forventninger til hva et forhold skal innebære og være?  Livet er vel ikke som på film for de fleste av oss? 

Dere som har langvarige forhold bak dere og som har gått inn i nytt forhold-syns dere gresset er grønnere, eller har alle forhold sine utfordringer? Hva gjør at et forhold er godt og verdt å bli i, i dagens samfunn hvor en ikke må holde sammen leger av praktiske og økonomiske årsaker spm før i tiden. 

Anonymkode: 5750d...fe4

Jeg kan bare snakke for meg selv, men altså: et forhold med lite ømhet, berøring, sex og intimitet er ikke stedet for meg. Det har jeg prøvd, og holdt på å bli ødelagt innvendig. Selv om hus, bil, samarbeid om barn, felles kjente, hyggelig familie og felles interesser var på plass. Et forhold med mye konflikter, krangling og sprikende regler omkring dine/mine/våre er heller ikke stedet for meg. Har prøvd det også. Totalt nerveslitende.

Så kom jeg sammen med en som serverte meg kaffe på sengen, ga ømhet og nærhet, ikke var konfliktsøkende, ikke egoistisk, glad i å stulle, stelle og lage mat, vennlig og hyggelig, en god venn i alle sammenhenger, felles interesser, felles venner, lojalitet og kjærlighet over hele fjøla. Sånn mener jeg det skal være.

Han lever ikke lenger, men jeg er så glad for at jeg ikke slo meg til ro i de forholdene der jeg ikke trivdes. Er så glad jeg fikk oppleve hvordan det egentlig skal være. Jeg fikk lykken.

Anonymkode: 87ee9...63f

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan bare snakke for meg selv, men altså: et forhold med lite ømhet, berøring, sex og intimitet er ikke stedet for meg. Det har jeg prøvd, og holdt på å bli ødelagt innvendig. Selv om hus, bil, samarbeid om barn, felles kjente, hyggelig familie og felles interesser var på plass. Et forhold med mye konflikter, krangling og sprikende regler omkring dine/mine/våre er heller ikke stedet for meg. Har prøvd det også. Totalt nerveslitende.

Så kom jeg sammen med en som serverte meg kaffe på sengen, ga ømhet og nærhet, ikke var konfliktsøkende, ikke egoistisk, glad i å stulle, stelle og lage mat, vennlig og hyggelig, en god venn i alle sammenhenger, felles interesser, felles venner, lojalitet og kjærlighet over hele fjøla. Sånn mener jeg det skal være.

Han lever ikke lenger, men jeg er så glad for at jeg ikke slo meg til ro i de forholdene der jeg ikke trivdes. Er så glad jeg fikk oppleve hvordan det egentlig skal være. Jeg fikk lykken.

Anonymkode: 87ee9...63f

😢

Anonymkode: 4c6ab...3c7