Jeg føler ingen glede hjemme. Har noen tips?

[Anonym bruker]

Har vært å reist noen dager og hatt det fantastisk. Allerede på flyet hjem kjente jeg humøret dalte og begynte å gå tilbake slik det pleier. Jeg ville dra igjen når jeg kom på flyplassen. Følte ingen glede for å komme hjem. Og jeg tør jo ikke si det til noen! At jeg ikke savnet barn, husdyr, hus osv. Jo nærmere jeg kom huset, jo mer følte jeg nesten et fysisk press på kroppen og jeg er skikkelig nedfor. Slik jeg vanligvis er. Jeg var så glad og lykkelig på tur, nå er hverdagen tilbake og jeg vil bare grine... 

Anonymkode: 82c9c...330

[Anonym bruker]

Høres ut som du trenger å ta noen grep på hjemmefronten, så du kan trives der også.

Grav etter årsaken til at du føler slik. Når du har funnet det ut kan du begynne å endre ting til det bedre.

Du skal kunne trives i ditt eget hjem. Vi kan alle ha tunge perioder, men du skal ikke grue deg til å komme hjem.

Anonymkode: 1fac1...0c7

[Anonym bruker]

Kjenner litt på det samme, men jeg savner hvertfall barna.. men føler mannen skaper så dårlig stemning, om det er på tur eller hjemme så fungerer alt så bra når mannen ikke er med/hjemme. Savner han aldri når han er bortreist og føler humøret mitt synker med en gang han kommer inn døra.. 

Anonymkode: 685cf...ab7

[Anonym bruker]

Dette kunne jeg skrevet selv😞. Føler meg kvalt av alt arbeidet og forventningen folk har til meg. Ansvaret for unger og huset er bare et ork! Mannen har blitt flinkere til å bidra, men etter mange år med eneansvar for hele logistikken, har gjort at jeg virkelig hater å være hjemme.

Anonymkode: 828c2...030

[Anonym bruker]

Vi har det likt. Jeg får faktisk mentalt sammenbrudd hver gang jeg kommer hjem fra å være bortreist, og må ta noen sykedager hver gang. Det er et symptom på at livet ikke er som det skal være, men også at vi ikke tar grep om det som ikke er bra. En slags hjelpesløshet. 

Jeg har så smått begynt å sette fingeren på hva som er galt. Ensomhet er en stor del av det (mangel på nettverk og venner). Ene barnet mitt har sosiale utfordringer, og det finnes ikke noe vondere for et mammahjerte. Elendig vær her vi bor er en annen faktor (jeg tåler ikke minusgrader, kroppen er ikke laget for det). Jeg får ikke gjort noe med det på noen år (pga barna) men det er MYE lettere når man kan sette ord på det i det minste. Jeg overlever _litt_ bedre nå, når jeg kan åpenlyst si at jeg hater livet mitt men jeg har et mål om å leve det livet jeg vil så fort som mulig!

Så bruk tiden fremover på å identifisere nøyaktig HVA som gjør at du reagerer sånn ved hjemkomst. Da blir det lettere å gjøre noe med (eller leve med...)

klem til deg

Anonymkode: 03434...07b

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner litt på det samme, men jeg savner hvertfall barna.. men føler mannen skaper så dårlig stemning, om det er på tur eller hjemme så fungerer alt så bra når mannen ikke er med/hjemme. Savner han aldri når han er bortreist og føler humøret mitt synker med en gang han kommer inn døra.. 

Anonymkode: 685cf...ab7

Hadde det sånn jeg også, kasta mannen ut og nå er det faktisk levelig hjemme også 😀 Vi har en pause på ubestemt tid, mannen er et giga irritasjonsmoment, han ligger og sover dagen lang, sykemeldt pga latskap. Nå får han sove i noen andres seng, rote, grise og være irriterende. 

Anonymkode: e40b1...566

[Anonym bruker]

Mannen min er ikke problemet. Var med på reisen han også, og vi storkoset oss, lo mye, var forelskede, hadde mye sex osv

Anonymkode: 82c9c...330

[Ariel83]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har vært å reist noen dager og hatt det fantastisk. Allerede på flyet hjem kjente jeg humøret dalte og begynte å gå tilbake slik det pleier. Jeg ville dra igjen når jeg kom på flyplassen. Følte ingen glede for å komme hjem. Og jeg tør jo ikke si det til noen! At jeg ikke savnet barn, husdyr, hus osv. Jo nærmere jeg kom huset, jo mer følte jeg nesten et fysisk press på kroppen og jeg er skikkelig nedfor. Slik jeg vanligvis er. Jeg var så glad og lykkelig på tur, nå er hverdagen tilbake og jeg vil bare grine... 

Anonymkode: 82c9c...330

Har det dessverre på samme måte, følger tråden for tips 🙈

Føler at småbarnslivet bare er jobb og gir meg veldig lite glede. Trist, men sant... 

[Anonym bruker]

Hva er det som gir deg glede? Hva er det med turer som gir deg energi og livslyst? 

Det er mye jobb i småbarnsperioden, men å være bevisst på hva livskraften din består av, er en nyttig start! 

For meg er det farger og musikk. Jeg malte en vegg i stuen og fant puter i friske, fine farger.. Da ble det mer «hjemme» med en gang for meg.

i tillegg hører jeg på klassisk musikk når jeg rydder/lager mat/ vasker opp/ tar klesvasken. Jeg finner ro i sjelen, og oppgaven blir mindre kjip. 

Og så passer mannen og jeg på å skru av telefoner og TV en kveld i uken... 

Anonymkode: 5bfa0...6c4

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva som gjorde meg så glad og lykkelig, men føler på at jeg ikke hadde noe ansvar gjorde at jeg var så glad og lettet. Ikke noen å tenke på, ha ansvar for etc. Jeg har ikke så veldig små barn heller. De er i skolealder :/

Anonymkode: 82c9c...330

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hadde det sånn jeg også, kasta mannen ut og nå er det faktisk levelig hjemme også 😀 Vi har en pause på ubestemt tid, mannen er et giga irritasjonsmoment, han ligger og sover dagen lang, sykemeldt pga latskap. Nå får han sove i noen andres seng, rote, grise og være irriterende. 

Anonymkode: e40b1...566

Sykmeldt pga latskap? Den var ny! 

Anonymkode: 2c335...785

[Anonym bruker]

Har du råd til å ta deg et friår? Leie ut huset, søke perm fra jobben, og ta familien med på tidenes reise. 

Anonymkode: e7f18...b14

[Anonym bruker]

Jeg kan også absolutt kjenne på det der. Og det har ikke noe med mannen å gjøre. Det er jo litt ille å si det, men det er mer pga barna. Og de kan jeg jo ikke kaste ut 😄 Men det er virkelig fantastisk å ha litt tid uten alt ansvaret, maset, kravene til måltider og en aktiv fritid. Jeg kan ikke senke kravene noe særlig heller tror jeg. Jeg kan nok være flinkere til å ta meg-tid i løpet av uka/måneden. Kanskje det er noe du kan gjøre for å få følelsen av fri? 

Anonymkode: 08a47...d36

[Anonym bruker]

På 18.2.2018 den 23.11, Anonym bruker skrev:

Sykmeldt pga latskap? Den var ny! 

Anonymkode: 2c335...785

Hehe, var feil måte å skrive det på, men han har plutselig fått en ekstremt dårlig arbeidsmoral, eller den moralen mangler vel helt fullstendig... Han lyver på seg symptomer for å få sykemelding. Når sykemeldingen er i boks, så er han plutselig frisk og da går han på byn med kompiser og bare gjør ting som er gøy. Når enden på sykemeldingen nærmer seg, bestiller han en ny legetime og får seg enda en sykemelding og sånn har han holdt det gående ganske lenge.. står i fare for å få sparken, men ser ikke ut som om han bryr seg nevneverdig om det heller.. 

Anonymkode: e40b1...566

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hehe, var feil måte å skrive det på, men han har plutselig fått en ekstremt dårlig arbeidsmoral, eller den moralen mangler vel helt fullstendig... Han lyver på seg symptomer for å få sykemelding. Når sykemeldingen er i boks, så er han plutselig frisk og da går han på byn med kompiser og bare gjør ting som er gøy. Når enden på sykemeldingen nærmer seg, bestiller han en ny legetime og får seg enda en sykemelding og sånn har han holdt det gående ganske lenge.. står i fare for å få sparken, men ser ikke ut som om han bryr seg nevneverdig om det heller.. 

Anonymkode: e40b1...566

Han høres deprimert ut

Anonymkode: 569c7...c11

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han høres deprimert ut

Anonymkode: 569c7...c11

Ja, det er han, men han nekter å gå til psykologen sin. Dvs han gikk til psykologen helt til psykologen fant ut hva som var hovedproblemet, da nektet han å fortsette hos psykolog, og nå bare får han nye og nye sykemeldinger, selv om jobben har truet med å si han opp. Den egentlige sykdommen sitter i hodet og gir da utslag andre steder. Mannen er undersøkt fra topp til tå og det er ingenting fysisk i veien med han, likevel får han sykemelding fordi han bare finner noen nye symptomer etterhvert som han blir utredet og friskemeldt for de påståtte symptomene/sykdommene han tror han lider av.. utrolig slitsomt, sikkert for han , men også for oss andre. Ungene tror jo at det er greit å lyve på seg en sykdom , for så å la vær å gå på skolen... så har funnet ut at vi kanskje bare må bo hver for oss, slik at ungene ikke "blir smittet" av galskapen 

Anonymkode: e40b1...566

[Anonym bruker]

Jeg blir sånn av rutiner. Trodde lenge det var barna som gjorde meg sliten, men hver eneste ferie, og hver fridag var jo en befrielse. Har skjønt etterhvert at jeg fungerer ekstremt dårlig med faste rutiner (fantastisk kombo med barn  ), og utdanner meg nå innenfor et felt med mye fleksitid. Barna må selvfølgelig opp og på skolen til samme tid hver dag, men hjelper meg mye at jeg ikke må være på et bestemt sted til en bestemt tid 5 dager i uka, 47 uker i året!

Skaffet meg også vaskehjelp, det hjalp også litt. Er alene med barn, og alt ansvar faller på meg. Merker at jo mindre slike «rutineoppgaver» jeg har, dess lykkeligere blir jeg. 

Anonymkode: 493a1...c35

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg blir sånn av rutiner. Trodde lenge det var barna som gjorde meg sliten, men hver eneste ferie, og hver fridag var jo en befrielse. Har skjønt etterhvert at jeg fungerer ekstremt dårlig med faste rutiner (fantastisk kombo med barn  ), og utdanner meg nå innenfor et felt med mye fleksitid. Barna må selvfølgelig opp og på skolen til samme tid hver dag, men hjelper meg mye at jeg ikke må være på et bestemt sted til en bestemt tid 5 dager i uka, 47 uker i året!

Skaffet meg også vaskehjelp, det hjalp også litt. Er alene med barn, og alt ansvar faller på meg. Merker at jo mindre slike «rutineoppgaver» jeg har, dess lykkeligere blir jeg. 

Anonymkode: 493a1...c35

Denne signerer jeg! Noen trives med rutiner (sier uforståelige ting som at det er 'godt å komme inn i hverdagsrutinene etter ferie'..?). Jeg syns rutiner er drepen for livsgleden.

Anonymkode: 03434...07b

[Anonym bruker]

Dere kan mest sannsynlig spise hva dere vil, men tenk på hvor heldige dere er! Fokuser på det positive og ikke vær så utakknemlig!

Anonymkode: a9893...757

[Ariel83]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dere kan mest sannsynlig spise hva dere vil, men tenk på hvor heldige dere er! Fokuser på det positive og ikke vær så utakknemlig!

Anonymkode: a9893...757

Hehe, skjønner poenget ditt, men det blir litt for enkelt å si.... 😏