Jeg blir bare tiltrukket av feil menn

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å tiltrekkes av normale, snille menn. Jeg kan være interessert helt i starten, men freaker helt ut hvis de tydelig er interesserte i meg, jeg blir nesten fysisk uvel, føler meg fanga og stikker rett og slett av.

Men bad boys? Da hektes jeg. Gifte menn, menn som åpenbart har dette bad boy-uttrykket, menn som er interessert i et kvarter og så stikker, alle disse hektes jeg på. Og får selvfølgelig ikke dette ubehaget som med de tidligere nevnte snille mennene.

Jeg går i terapi og dette er et av temaene, jeg ser mønstrene og mekanismene mine. Og nå har jeg kommet dit at jeg ikke gir næring til hektene mine, jeg unngår disse mennene og situasjonene bevisst, og bare det ser jeg som en enorm seier. Men jeg klarer ikke å falle for andre typer menn, og dette kjenner jeg nesten som en sorg nå, for da ender jeg jo opp alene! Og det vil jeg jo ikke.

Jeg har forsøkt å «holde ut», se om følelsene endrer seg, men jeg blir som sagt uvel, irritert over å høre fra vedkommende, syns han blir masete og slitsom og ikke attraktiv i det hele tatt. Så i stede så stikker jeg.

Noen som har tips og erfaringer? 

 

Anonymkode: 84b09...41f

[Anonym bruker]

Slik var jeg også før, ble stormende forelsket i badboys som bare sårer meg. Jeg måtte bryte mønsteret. Begynte å date menn jeg vanligvis ikke pleide å "gå etter".  Menn som ikke var kjempekjekk ved første øyekast og som var snille å normale. Til slutt møtte jeg han jeg er samboer med nå og forelsket meg sakte å nærmest motvillig.

Ikke dermed sagt at vi aldri har problemer eller humper i veien. Men han går ikke inn for å såre meg eller dumpe meg når problemer oppstår.

Anonymkode: ba944...947

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Slik var jeg også før, ble stormende forelsket i badboys som bare sårer meg. Jeg måtte bryte mønsteret. Begynte å date menn jeg vanligvis ikke pleide å "gå etter".  Menn som ikke var kjempekjekk ved første øyekast og som var snille å normale. Til slutt møtte jeg han jeg er samboer med nå og forelsket meg sakte å nærmest motvillig.

Ikke dermed sagt at vi aldri har problemer eller humper i veien. Men han går ikke inn for å såre meg eller dumpe meg når problemer oppstår.

Anonymkode: ba944...947

Så godt å høre at du er med en bedre og snill mann  

Jeg forsøker som sagt å date og bli kjent med de, men det skjer ganske fort, jeg rekker ikke å bli kjent med de en gang før jeg får denne uvelheten og blir «lei». Jeg ser mønsteret og skjønner greia, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal komme inn på riktig bane. 

Anonymkode: 84b09...41f

[Anonym bruker]

Har samm problem. Er singel nå og tør ikke involvere meg i flere. De to lange forholdene jeg har hatt har ødelagt livet mitt. Spesielt siste som varte lengst. Jeg tror jeg faller for den ladede energien slike menn ofte har. Når de liker deg i starten sendes den ut mot deg i stor styrke og de er deilig og etterlengtet. De utstråler en energi snille og fornuftige menn ikke har. Men oppsummert har snille og fornuftige menn mye mer energi å gi på sikt. Noe disse bad boy mannfolka aldri gidder på sikt. Min siste mann var av det sterke slaget. Psykisk og fysisk. Utrolig intens og romantisk, fikk det alltid som han ville i saker og ting. Ingen tullet med han. Jeg synes han var akkurat det jeg trengte, utslitt  og nedpsyket etter et dårlig forhold. Det jeg ikke visste da er at denne intense energien som var medvind nå også kunne bli en motvind når den tid kom som kunne sende deg så hardt i bakken som ingen snille og «svakere» menn hadde greid.

 

Anonymkode: 0eaf9...e72

[Anonym bruker]

Sånn er det her og Verdens snilleste menn som har vært intressert i meg,ser jeg bare på som venn. Skulle faktisk ønske jeg kunne falle for en av de istedet men nei. Mens bartender som kun er ute etter en ting blir jeg kjempe sjarmert av og får sommerfugler i magen,å går ut kun for å få flørte med han igjen. Ønsker å snu på dette men er ikke lett :S

Anonymkode: 19e2c...b12

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så godt å høre at du er med en bedre og snill mann  

Jeg forsøker som sagt å date og bli kjent med de, men det skjer ganske fort, jeg rekker ikke å bli kjent med de en gang før jeg får denne uvelheten og blir «lei». Jeg ser mønsteret og skjønner greia, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal komme inn på riktig bane. 

Anonymkode: 84b09...41f

Til meg var det at vi havnet til sengs i ett svakt øyeblikk. Da begynte jeg så smått å se han med andre øyne. Likevel var jeg streng på at vi bare var venner og at det kun var sex, ba han om å ikke forvente noe av meg. Men han var tålmodig og snill, la ikke noe press på meg eller maset om noe mer. Plutselig en dag innså jeg at følelsene var der, de hadde kommet snikende mot min vilje. 

Så kanskje med tid og med en snill mann som klarer å gi deg tid til å bli kjent med han uten noe følelsesmas og krav?

Anonymkode: ba944...947

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så godt å høre at du er med en bedre og snill mann  

Jeg forsøker som sagt å date og bli kjent med de, men det skjer ganske fort, jeg rekker ikke å bli kjent med de en gang før jeg får denne uvelheten og blir «lei». Jeg ser mønsteret og skjønner greia, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal komme inn på riktig bane. 

Anonymkode: 84b09...41f

Kanskje det dreier seg om at du ønsker forelskelse, begjær og de "store" følelsene, men ikke emosjonelt er klar for forpliktelsene i et forhold som hett reelt har fremtdsutsikter. En snill, varm, omtenksom fyr som tar kontakt og behandler deg som du er verdens beste på en genuin og forutsigbar måte, uten å "spille et spill" signaliserer at her kan det bli en langvarig forpliktelse. 

Er du EGENTLIG klar for feks tacofredager, søndagsmiddager med svigers, brette boxere på onsdag, dele leilighet og en som kanskje vil ha barn med deg? 

Anonymkode: 8ac8b...2eb

[Twintipp]

Jeg tror mange ganger at dette handler om et usikkert og/eller lavt selvbilde. Synes du ikke at du fortjener å bli elsket på en god måte? Eller er du ikke verdt å bli behandlet med respekt, lojalitet, tillit og kjærlighet?

Ofte gjenspeiler relasjoner ens eget indre. 

Jeg kan betrygge deg med at å være i dårlige relasjoner gir deg ingenting du trenger. Trenger du å være ei bruk og kast matte? Trenger du å sitte på helgen å føle redsel for hva din partner skal gjøre? Trenger du å klamre deg fast til noe som ikke vil ha deg eller vil deg vel?

Når du ikke lenger føler et behov for å bevise noe, endre det for å bli elsket tilbake, imponere for å bli satt pris på og bli tappet i relasjonen du er i, ja, da er du klar for å møte og ta i mot kjærlighet på ordentlig!

 

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Twintipp skrev:

Jeg tror mange ganger at dette handler om et usikkert og/eller lavt selvbilde. Synes du ikke at du fortjener å bli elsket på en god måte? Eller er du ikke verdt å bli behandlet med respekt, lojalitet, tillit og kjærlighet?

Ofte gjenspeiler relasjoner ens eget indre. 

Jeg kan betrygge deg med at å være i dårlige relasjoner gir deg ingenting du trenger. Trenger du å være ei bruk og kast matte? Trenger du å sitte på helgen å føle redsel for hva din partner skal gjøre? Trenger du å klamre deg fast til noe som ikke vil ha deg eller vil deg vel?

Når du ikke lenger føler et behov for å bevise noe, endre det for å bli elsket tilbake, imponere for å bli satt pris på og bli tappet i relasjonen du er i, ja, da er du klar for å møte og ta i mot kjærlighet på ordentlig!

 

Dette kan være én grunn. At du ikke føler du er god nok for en snill mann. Eller det kan være at:

- Du ikke er klar for et fast forhold. Eller du er redd for å bli sammen med en snill mann, fordi du tror at du vil såre ham. Det er for mye press til å leve opp til standarder og forventninger.

- Du bli smigret av at en bad boy, som kan få hvem som helst, viser interesse for deg. Eller du liker tanken på å være den som kan omvende en bad-boy til trofast ektemann.

Anonymkode: e5e83...dcf

[Anonym bruker]

Veldig mange kloke ord her, takk til alle som har svart!

For meg handler det om mekanismer som stammer fra dårlige relasjoner i barndom og ungdomstida. Jeg ønsker å elske og bli elsket og være i et sunt, trygt og «kjedelig»(kjedelig i den forstand at jeg slipper disse voldsomme oppognedturene som har vært i tidligere forhold), jeg klarer bare ikke å tiltrekkes av menn som kan gi meg det. Og det handler nok mye om den energien de har ja, og i tillegg at jeg ubevisst ikke kjenner at jeg fortjener å bli behandlet godt. Mønstrene fra barndommen sitter for godt i. Men jeg får god hjelp fra terapeuten min på dette, det er «bare» dette med kjærligheten som jeg kjemper mest med nå.  

Anonymkode: 84b09...41f

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Veldig mange kloke ord her, takk til alle som har svart!

For meg handler det om mekanismer som stammer fra dårlige relasjoner i barndom og ungdomstida. Jeg ønsker å elske og bli elsket og være i et sunt, trygt og «kjedelig»(kjedelig i den forstand at jeg slipper disse voldsomme oppognedturene som har vært i tidligere forhold), jeg klarer bare ikke å tiltrekkes av menn som kan gi meg det. Og det handler nok mye om den energien de har ja, og i tillegg at jeg ubevisst ikke kjenner at jeg fortjener å bli behandlet godt. Mønstrene fra barndommen sitter for godt i. Men jeg får god hjelp fra terapeuten min på dette, det er «bare» dette med kjærligheten som jeg kjemper mest med nå.  

Anonymkode: 84b09...41f

Jeg er HI altså. 

Anonymkode: 84b09...41f

[Anonym bruker]

Jeg er enig i det Twintipp skriver. Jeg tror det ofte handler om en beskyttelsesmekanisme også - det er lettere å bli "lei" en god mann, enn å gå inn i et forhold med en slik, risikere å få sterke følelser for ham. For gjør du det, da risikerer du også å bli såret. For din erfaring med bad boys, det er jo at du blir forlatt, blir brukt, blir dumpet. Så din erfaring har kanskje lært deg at forhold ikke holder. Da blir det lettere for deg å dumpe en god mann før du selv har utviklet sterkere følelser for ham. Så ved å stadig dumpe gode menn beskytter du deg selv fra å bli sårbar, risikere å få det vondt.

Og kanskje er det også slik at du føler at du ikke er verdt å elskes? Snakk med terapeuten din om det, for det kan være som Twintip sier, at du har lavt selvbilde. Men ofte er det noe som har gjort at det er blitt slik. De bad boys'a bekrefter bare at du ikke er verdt å elskes. Du ER selvfølgelig verdt å elskes, men hvis du føler du ikke er det, da vil disse bad boys'a bekrefte det når de dumper deg. Det kan bli en slags avhengighet (nettopp fordi disse mennene ofte har en sterk og magnetisk energi), men det blir også et veldig selvødeleggende mønster å stadig gå for disse mennene. Så at du har greid å slutte å oppsøke disse bad boys'a, det er et stort steg i riktig retning for deg

Men se om du sammen med terapeuten kan finne årsaken til at du føler som du gjør, der tror jeg du kan forstå mye.

Jeg valgte en litt annen strategi, holdt meg unna menn og i hvert fall bad boys. Men jeg beskyttet meg selv mot alle menn i flere år. Jeg kunne like gjerne ha gått for det du har gjort, HI, å bare gå etter bad boys'a. Hos meg lå årsaken i ting jeg hadde opplevd i min barndom, spesielt knyttet til mine foreldre (ikke fysiske overgrep, men en del psykiatri inne i bildet). Det hadde skadet mitt selvbilde, jeg trodde ikke jeg var verdt å elskes. Jeg visste jo at jeg var det, logisk sett visste jeg det. Jeg mente til og med at jeg hadde mye å gi i et forhold. Men jeg hadde lært fra jeg var lita at jeg aldri var bra nok, uansett om jeg gjorde alt rett eller perfekt. Jeg var aldri bra nok. Var alltid på vakt, for jeg hadde vokst opp med at "regler" alltid ble endret uten at jeg visste om det. Så jeg forventet heller aldri at en mann var det han virket å være, jeg ventet på at noe skulle skje, at han plutselig skulle finne ut at jeg ikke var bra nok. Det første lengre forholdet jeg hadde var med en mann jeg aldri var forelsket i, det var nok ikke tilfeldig.

Min løsning ble å bearbeide ting fra barndommen og oppveksten, og ikke minst, som Twintipp også skriver, jobbe med mitt eget selvbilde. Jeg begynte å utfordre meg selv, gjøre ting som var litt skumle, men som ga meg mestringsfølelse. Jeg begynte å trene for å få bedre kroppsfølelse. Jeg begynte å bli mer kritisk til hvem jeg var sammen med. Jeg oppdaget bl.a. at jeg var i et miljø som det ikke var noe galt med, men som jeg egentlig bare hang med av gammel vane. Jeg hadde egentlig helt andre interesser. Så jeg begynte å søke meg etter nye venner også, noen jeg kunne gjøre ting jeg likte sammen med. Jeg kuttet ikke ut den gamle gjengen, men det ble gradvis mindre vi så av hverandre etterhvert som jeg bygde meg opp et nettverk med personer jeg hadde mer tilfelles med. Jeg flyttet også og tok utdanning, noe som hjalp for å få meg ut av komfortsonen slik at jeg begynte å tenke litt nytt også på andre områder og også treffe helt andre personer.

Du har allerede kommet langt ved å kutte ut de du vet ikke er bra for deg. Kanskje du kan prøve å roe helt ned tanken på forhold. Tenk at i 2018 trenger du ikke noen kjæreste. Bli kjent med nye menn, gode menn, men ha som utgangspunkt at du har et vennskapelig forhold til dem. Det vil ikke legge noe press på deg i deg selv om noe mer. Da får du nye, gode venner, og kanskje lærer du mer om (gode) menn, og deg selv, og kanskje vil du på sikt få følelser med en slik mann. Men ikke stress med å få en ny kjærest, for da tror jeg du lett går inn i gamle mønster.

 

Anonymkode: c43f8...bdd

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så godt å høre at du er med en bedre og snill mann  

Jeg forsøker som sagt å date og bli kjent med de, men det skjer ganske fort, jeg rekker ikke å bli kjent med de en gang før jeg får denne uvelheten og blir «lei». Jeg ser mønsteret og skjønner greia, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal komme inn på riktig bane. 

Anonymkode: 84b09...41f

Du må analysere hva uvelheten din kommer av.

Anonymkode: 156c9...c89