Anonym bruker Skrevet 16. februar 2018 #1 Skrevet 16. februar 2018 Vi har to barn. Det ene barnet er rolig, avslappet, blid, glad og fornøyd. Stort sett i hvert fall. Det andre barnet er helt motsatt. Sutrer, kjefter, hyler, skriker, er frekk og generelt litt uspiselig for å være brutalt ærlig. Jeg har taklet det fint til nå, men nå renner begeret over daglig. Hva er det som gjør et barn som har alt så misfornøyd? Hvorfor så ufattelig sur og sint når lillebror er blid og fornøyd i akkurat samme situasjon? Jeg føler dette ene barnet kommer til å bli min undergang. Anonymkode: b27eb...a2a
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2018 #2 Skrevet 16. februar 2018 Perfekte småsøsken kan være en svøpe. Ofte tror jeg masse ros, slik at barnet får en følelse av at det er flinkt og snilt, er den beste fremgangsmåten. Anonymkode: 9dc26...127
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2018 #3 Skrevet 16. februar 2018 Her må du jobbe med deg selv, for det viktigste for et barn er å ha foreldre som genuint liker barnet for den hun/han er. Å bli «tolerert» er ikke nok i lengden. Ikke sammenlign for mye med søsken, de har ulik personlighet men de er jammen også på ulike stadier. Jeg synes du skal grave litt i deg selv for å svare på spørsmålene dine. Det eneste fremmede på et forum kan gjøre er vel uansett å validere følelsene dine med å si at «noen barn er bare sånn - hold ut!», og det fører jo bare til at barnet får sementert rollen sin som «den vanskelige». Anonymkode: e4096...072
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2018 #4 Skrevet 16. februar 2018 Virker som du liker det andre barnet bedre, kanskje dette barnet merker det? Må gjøre faenskap for å bli sett og hørt. Anonymkode: b4525...5f7
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2018 #5 Skrevet 16. februar 2018 Hvor gamle er disse barna? Anonymkode: 03799...ed0
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2018 #6 Skrevet 16. februar 2018 Hi her. Jeg regnet litt med å få slike "når du ikke liker barnet" - svar. Sannheten er en annen. Det eldste barnet mitt er barnet jeg har kjent lengst og har langt sterkere følelser av å elske henne enn lillebror. fordi jeg har kjent henne lengst. Det er det som gjør det ekstra vanskelig for meg. Jeg er selvfølgelig også glad i lillebror, og vet følelsene mine forandrer seg når han blir litt mer person. Hun har vært slik siden hun ble født. Skreket mye, misfornøyd, gråter fort og mye, sutrer, er sint og krevende. Jeg trodde barn bare var slik til vi fikk lillebror. Jeg ble sjokkert over hvor fornøyd og glad han var. I starten spurte jeg faktisk legen min om noe var galt med ham siden han var så rolig Hun er 3 år og lillebror 1/2 år. Anonymkode: b27eb...a2a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå