Jeg passer aldri inn

[Anonym bruker]

Helt siden jeg var liten har jeg slitt med å passe inn. Alle andre er så like og har så mye til felles. Jeg hadde venner og drev med mitt, men var aldri en av de populære. Passet aldri helt inn i de miljøene jeg var i på fritiden heller. 

Tenkte at dette ville endre seg da jeg flyttet hjemmefra for å studere - men nei, samme greia. Gikk gjennom 6 års studier med venner, men likevel uten å passe skikkelig inn. Nå har jeg jobbet i en god del år, fordelt på tre arbeidsplasser, og føler akkurat det samme overalt. Alle er så like, og bare jeg er rar.

I disse dager feks, snakker alle kollegaene mine varmt om snø, hytte, og skiturer. Bare jeg misliker disse tingene.

Jeg begynner å bli så deprimert. Føler meg lite verdt, og at det ikke er noen vits i st jeg prøver noe mer engang.

Hvordan takle det å falle utenfor?

 

Anonymkode: e532f...4e6

[Anonym bruker]

Du sier du hadde venner, har du det nå? 

Anonymkode: 85241...d23

[Anonym bruker]

Men du trenger da ikke være enig med vennene dine hele tiden.

Du sier du alltid har hatt venner, men at du ikke føler du passer inn. Hva legger du i det da?

Om du er en snill, hyggelig og behagelig dame og være sammen med, som folk liker og trives sammen med, trenger du da overhodet ikke like alt det de liker og være enig i ett og alt.

Anonymkode: 2bb18...405

[Anonym bruker]

Jeg hater snø, hytter og skiturer. Men føler ikke at jeg må være enig med alle om alt for å være vennen deres... 

Bor i et område der toppturer er høyeste mote. "Alle" skal på fjellet, og diskuterer oppakning, rutevalg, og det vanskelige valget mellom randonnéski og langrennsski. Bla bla bla. La dem snakke, det har ikke noe med meg å gjøre. De er fint i stand til å snakke om andre ting også, og da melder jeg meg inn. 

For øvrig må man ikke ha samme hobbyer for å bli venner. Samme humor er viktigere, eller samme verdier.

Anonymkode: c6e9c...1d6

[Anonym bruker]

Ja jeg har fortsatt noen venner (selv om jeg ikke har så mye tid til dem nå pga småbarnsperioden). Men synes det er vanskelig å finne nye venner og er aldri helt sikker på om folk virkelig liker meg eller bare er snille. Føler alle andres liv er så mye mer verdt enn mitt, og at alle får til alt bedre enn meg.

Anonymkode: e532f...4e6

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja jeg har fortsatt noen venner (selv om jeg ikke har så mye tid til dem nå pga småbarnsperioden). Men synes det er vanskelig å finne nye venner og er aldri helt sikker på om folk virkelig liker meg eller bare er snille. Føler alle andres liv er så mye mer verdt enn mitt, og at alle får til alt bedre enn meg.

Anonymkode: e532f...4e6

Da er det jo din dårlige selvfølelse du må jobbe med. Det er overhodet ikke noe galt med deg, og ingen forventer at venner skal være like i ett og alt. Jeg tenker omvendt, om vennene mine alltid var 100% enig i alt jeg sa og alltid likte akkurat de samme tingene som meg ville det blitt et veldig kjedelig vennskap...

Anonymkode: 2bb18...405

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da er det jo din dårlige selvfølelse du må jobbe med. Det er overhodet ikke noe galt med deg, og ingen forventer at venner skal være like i ett og alt. Jeg tenker omvendt, om vennene mine alltid var 100% enig i alt jeg sa og alltid likte akkurat de samme tingene som meg ville det blitt et veldig kjedelig vennskap...

Anonymkode: 2bb18...405

Dette. 

Med sånne holdninger til deg selv vil du jo aldri "passe inn", HI. Du vil alltid fortsette å lete etter feil på vennskapet hvis du ikke klarer å tro på at folk liker deg.

Anonymkode: c6e9c...1d6

[*Nøtta*]

Du trenger ikke jobbe med hvordan du skal takle og alltid være utenfor, men du trenger å jobbe med din egen selvfølelse og selvtillit.

Dette er det kun du som føler på.

Jeg garanterer at ingen av vennene dine verken ser på deg som en som står utenfor, føler du er utenfor eller i det hele tatt tenker at du føler det slik. De liker deg garantert sånn du er.

Nøst opp i hva det er som gjør at du har så dårlig selvfølelse og ikke klarer å stole på at folk liker deg for den du er så er du langt på vei til å få det bedre. Lykke til!

[Anonym bruker]

7 minutter siden, *Nøtta* skrev:

Du trenger ikke jobbe med hvordan du skal takle og alltid være utenfor, men du trenger å jobbe med din egen selvfølelse og selvtillit.

Dette er det kun du som føler på.

Jeg garanterer at ingen av vennene dine verken ser på deg som en som står utenfor, føler du er utenfor eller i det hele tatt tenker at du føler det slik. De liker deg garantert sånn du er.

Nøst opp i hva det er som gjør at du har så dårlig selvfølelse og ikke klarer å stole på at folk liker deg for den du er så er du langt på vei til å få det bedre. Lykke til!

Jeg har dårlig selvfølelse fordi jeg ikke er noe særlig bra på noenting. Ikke populær, ikke spesielt pen, ikke noe særlig morsom, ikke flink i noen hobby, ikke flink til å trene, ikke noen ener på jobben heller. Jeg er bare helt medioker.

Anonymkode: e532f...4e6

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har dårlig selvfølelse fordi jeg ikke er noe særlig bra på noenting. Ikke populær, ikke spesielt pen, ikke noe særlig morsom, ikke flink i noen hobby, ikke flink til å trene, ikke noen ener på jobben heller. Jeg er bare helt medioker.

Anonymkode: e532f...4e6

Som 90% av alle andre, med andre ord.

Anonymkode: c7903...b24

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har dårlig selvfølelse fordi jeg ikke er noe særlig bra på noenting. Ikke populær, ikke spesielt pen, ikke noe særlig morsom, ikke flink i noen hobby, ikke flink til å trene, ikke noen ener på jobben heller. Jeg er bare helt medioker.

Anonymkode: e532f...4e6

De aller fleste av oss er jo sånn, helt midt på treet. Men vi er gode nok for det.

Du begynner med å skrive at du vil være lik alle andre, nå skriver du at du vil utmerke deg og være bedre enn alle andre i en eller flere ting....

Jeg har heller ingen store talenter, men det er helt fint å være et helt gjennomsnittlig menneske. også

Anonymkode: 2bb18...405

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De aller fleste av oss er jo sånn, helt midt på treet. Men vi er gode nok for det.

Du begynner med å skrive at du vil være lik alle andre, nå skriver du at du vil utmerke deg og være bedre enn alle andre i en eller flere ting....

Jeg har heller ingen store talenter, men det er helt fint å være et helt gjennomsnittlig menneske. også

Anonymkode: 2bb18...405

Jeg mener at jeg vil være lik de andre - som alle sammen er veldig flinke! De er gode i alt de gjør, går lange skiturer i marka hver helg, og snakker om OL. Jeg føler vi er fra forskjellige planeter!

Anonymkode: e532f...4e6

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener at jeg vil være lik de andre - som alle sammen er veldig flinke! De er gode i alt de gjør, går lange skiturer i marka hver helg, og snakker om OL. Jeg føler vi er fra forskjellige planeter!

Anonymkode: e532f...4e6

Men hva liker du da?

Jeg liker heller ikke å gå på ski, har ikke hatt ski på beina på mange år.

Men jeg er glad i å lese så jeg kjøper en del bøker, også liker jeg å bake selv om jeg ikke er veldig flink. Min bestevenninne er glad i gå på ski og går på ski mange ganger i uken, vi er da like gode venner selv om jeg ikke eier ski engang. 

Det hender hun låner en bok av meg da. Hun er ikke så glad i å lese som meg, hun slapper heller av med TV, mens jeg skur av TV og leser. Likevel hender det hun anbefaler meg en TV-serie eller jeg anbefaler henne en bok.

Vi er ikke fra forskjellige planeter selv om vi er glad i forskjellige ting.

Anonymkode: 2bb18...405

[Eliseflisa]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener at jeg vil være lik de andre - som alle sammen er veldig flinke! De er gode i alt de gjør, går lange skiturer i marka hver helg, og snakker om OL. Jeg føler vi er fra forskjellige planeter!

Anonymkode: e532f...4e6

Du har nok en urealistisk innbilling i hvordan alle andre har det... Hva faan har det å si at noen snakker om OL????? Jeg tror du trenger mer hjelp en DIB kan gi deg... Du trenger noen som kan hjelpe deg å finne troen på deg selv. Det værste er jo at de tingene  du nevner her er bare ubetydelige... Ingen bryr seg om en annen ikke liker fjell eller ski eller driter i OL. 

 

Du er helt sikkert bra nok som du er. SÅ lenge du er hyggelig og ikke snakker dritt om kollegene dine osv.

[Anonym bruker]

Ikke for å være frekk, men har du vurdert å gå til legen med dette? Det kan jo hende du har en diagnose som gjør deg slik?

Min lege mener jeg kan ha komplisert diagnose på grunn av at jeg er relativt lik som deg.

For jeg synes ikke at jeg er så pen, men de rundt meg sier jeg er det. Har blitt stoppet av menn som vil prate og spørr etterhvert etter mitt telefon nummer.. Jeg skjønner i ettertid at de har nok flørtet med meg.

Jeg synes ikke jeg er så flink i jobb så har valgt å jobbe hjemme i fra. Men får jobbtilbud fra andre firma ennå.

Synes ikke jeg er spesielt flink hjemme med husvaske, matlagning eller lignende. Men min mann og familie skryter meg opp i skyene. Noe jeg føler veldig ubehagelig. Men dette kan være noe med diagnosen som ennå ikke er stilt.

Jeg synes ikke jeg er så flink med mine barn, selv om de rundt meg sider jeg er super mamma som følger opp 3 barn i forskjellig alder med skole, sport og lignende. De rundt meg sier jeg er varm og kjærlig med mine barn, mens jeg føler helt ærlig at jeg hetser de rundt og er en slem drittmamma.

 

Jeg tror også dagens medier fremmer perfeksjonisme som ikke er mulig å etterstrebe på alle plan. 

Ja alle kan bli pene - med rett mengde penger, personlig trener, rett kost etc.

Ja alle kan være perfekt mamma - med et barn, nok søvn, penger, støttende ektemann etc.

Ja alle kan ha perfekt hus, men nok penger, man må like å shoppe, ha øye for detaljer og ha tid til det.

 

Men om du har venner, så er du faktisk lengre enn meg. Jeg skyver de jeg blir kjent med unna meg. Og jeg aner ikke hvorfor. Men føler jeg ikke vil være en belastning for dem, eller at jeg kan berike deres liv på noen måte. Så jeg ville snakket med legen, bare i tilfelle du ikke ser det slik som det egentlig er. For meg er dette en prosess som gjør at jeg sakte men sikkert finner litt og litt egen verdi. Og så har jeg allerede innsett at jeg ikke kan bli likt av alle, noe jeg har strebet for mye etter også.. De som vil være min venn, de som vil like meg, må like meg for meg.

 

Ønsker deg masse masse lykke til og håper du får et lysere syn på livet <3

Anonymkode: e4ff2...3e5

[Anonym bruker]

jeg passer heller ikke inn. var et ensomt barn uten venner, familien min likte meg ikke noe særlig - de definerte meg ut fra sine verdier. men interesserte seg aldri for hvem jeg var eller for å bli kjendt med meg som person.

alt som barn så jeg ingen grunn til å innrette meg etter så overfladiske vurderinger av meg som familien min og omgivelsene hadde. jeg syntes da, som nå, at jeg var god nok i meg selv - og at min personlighet definitivt har en plass og en verdi.

jeg lever godt med min anderledeshet, følger mine egne veier og lever det livet jeg trives med. jeg er god nok for meg.

jeg vet jeg suger på smaltalk, ikke klarer å få opp interesse for materialisme og status. hvem som har innredet hvordan, kjøpt ny hytte, bil, dratt på tur, bakt 3K boller til SFO'en eller annet i den stilen - er samtaleemner som jeg er helt klar på ikke er min greie og som jeg godt kan lytte til men ikke engasjerer meg i. 

jeg er en ekstrovert introvert. jeg blir sliten av folk og mas.

det litt stilige her er at når jeg godtar meg - så har omgivelsene ikke hatt noen problemer med å gjøre det samme.

bare sånn at du vet det er flere av oss - og vi har vår plass i dette livet vi også :-)

 

Anonymkode: bc8f2...f15

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener at jeg vil være lik de andre - som alle sammen er veldig flinke! De er gode i alt de gjør, går lange skiturer i marka hver helg, og snakker om OL. Jeg føler vi er fra forskjellige planeter!

Anonymkode: e532f...4e6

Øh... du høres selvsentrert og utakknemlig ut! Du har venner. I dag gidder ikke folk å være venn med noe de ikke liker. Du vil være "like god" som de andre. Gjerne som de "populære". 

At disse folka er gode i alt de gjør er bullshit. Og tro meg det er enkelt å HØRES sporty og veldig flink i ulike emner. Noen av de er sikkert dette, og noen av de jatter med og suger til seg info for å passe inn. 

Når man higer så veldig etter å være LIK de andre så sier det noe om at du ikke har noe tro på deg selv og egen verdi. 

Du har garantert noe du kan mer om enn disse folkene. Jeg kan en del historie og om samfunnet, samfunnsstruktur, styresett og "sånt". De jeg bruker tiden min med kan meget lite om dette, men er gode på ting jeg har null å bidra med. Men vi er da venner. 

Jeg er helt midt på treet. Har aldri vært best eller av de beste. Livet blir ikke rikere av å "være" lik andre eller å leve livet sitt på andres premisser. Å kunne kose seg i livet som seg selv må da være bedre!

Anonymkode: 85241...d23

[Anonym bruker]

Uff, det er jo bare trist. Hvordan har samfunnet vårt blitt når man blir deprimert av mindreverdighetskomplekser fordi man er misunnelig på kolleager som liker andre ting enn seg selv....

Tenk på det i oppdragelsen av barna deres, i disse dager hvor alle viser frem glansbildet av livet sitt på sosiale medier, må vi lære dem at lykke, egenverd og selvfølelse ikke skal måles i en evig konkurranse med andre.

Anonymkode: 2bb18...405

[Pengetreet]

Tenk heller over hva som gir DEG mening og glede i livet. Du skriver at du vil bli lik de andre. Vil du leve på andres premisser? Se for deg- deg selv som 80 åring som ser tilbake på livet ditt. Tror du du vil føle sorg over at du ikke var flink nok til å marsjere i takt, følge saueflokken? Nei, det tviler jeg på. Det tvert imot mange eldre angrer på er at de ikke var modige til å leve livet sitt på sine egne premisser.