Igangsetting av fødsel (langt)

[Anonym bruker]

Hei alle sammen! Noen der ute som sitter med noen gode råd til meg?

Jeg har fødselsangst så det holder.. Livredd, rett og slett.. Legen min søkte tidlig om planlagt keisersnitt for meg, noe jeg forstod på ordinær ul at ikke skulle være noe problem å få til! Helt fint det.. Men de siste månedene har jeg tenkt opp og ned og i mente, og at det beste for kroppen, babyen, ja.. Så vil vaginal fødsel være det beste alternativet. Så jeg har bedt om ekstra oppfølging for å få mer kunnskap, bli trygg, få omvisninger osv.

Men jeg klarer ikke roe meg. Klarer ikke nyte svangerskapet i en aldri så liten grad. Fra positiv test gikk jeg og var kjemperedd for spontanabort, og så fort jeg følte meg på "trygg grunn" har angsten for fødsel bygd seg opp mer og mer. Alltid vært livredd fødsel, så redd at jeg aldri har hatt lyst på barn. (tidligere snakket med legen om å bli lagt inn for å fjerne hele greine) Men nå har jeg jo blitt eldre, og jeg fått kjempelyst på barn...  Men kunne ønske jeg klarte å glede meg!! Alt er helt bekmørkt.. Jeg gruer meg så fælt.. Alt stopper ved fødselen, klarer liksom ikke se alt det fine jeg har i vente når det er overstått.. 

Så - jeg skal i samtale med gynekolog på sykehuset i morgen, for å nevne at en igangsettelse kanskje kan hjelpe meg å roe meg ned ift fødsel!? At jeg har LITT kontroll over noe rundt hele dette miraklet som skal skje.. Jeg kunne snakket i evigheter om alt ved fødsel som skremmer meg, men det å kanskje vite at jo, jeg får en igangsettelse èn uke før termin (vet ikke hva som er vanlig). Men innbiller meg at det kan være riktig for meg. Men gynekologen sitter jo på all makt og kunnskap her. Er jo livredd for å ikke føle at behovet mitt blir sett og hørt, at jeg nesten har et avslag før jeg har vært der...

Noen som har vært i lignende situasjon?? Som har fått innvilget igangsetting pga ekstrem fødselsangst? 
Vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg, eller hva de legger vekt på i en slik avgjørelse. Bare det å få bekreftet om jeg kan få igangsetting på termindato ville nok roet meg en hel del..

Vel, takk for at du leste! Og spesielt takk til deg som har noen gode tips eller erfaringer å dele  

Anonymkode: d18e9...a95

[Anonym bruker]

Jeg har én igangsatt fødsel og to naturlige. Jeg vil absolutt anbefale naturlig fødsel! Å «presse» kroppen inn i en fødsel når den egentlig ikke er helt klar er ikke så lurt. De fødslene som startet av seg selv var mye bedre! Da fikk jeg fred og ro hjemme til å kjenne at det bygget seg opp og var i gang. 

Anonymkode: 4d4e2...579

[Anonym bruker]

Hvis du er lur nå; så logger du ut av Forumet. Du kan få historier fra både den ene andre erfaringen. ALLE opplever fødsler forskjellig. Derfor blir det feil å spørre andre om deres erfaring, spesielt om du er redd for fødselen fra før.

Dra til gynekologen imorgen. Prat om fødselen, hør hva som er best, og spør om igangsettelse hvis DU ønsker det. 

Lykke til videre!

Anonymkode: b8a0c...1d4

[Anonym bruker]

Takk for svar  

Ja, selvfølgelig skjønner jeg at folk opplever fødsel forskjellig. På lik linje med alt annet, men er jo likevel godt å få høre erfaringer tenker nå jeg.. Selv de gode og de dårlige! Akkurat som vi gjør med ALT annet; det vil jo sjeldent være identiske tilfeller.

 

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har én igangsatt fødsel og to naturlige. Jeg vil absolutt anbefale naturlig fødsel! Å «presse» kroppen inn i en fødsel når den egentlig ikke er helt klar er ikke så lurt. De fødslene som startet av seg selv var mye bedre! Da fikk jeg fred og ro hjemme til å kjenne at det bygget seg opp og var i gang. 

Anonymkode: 4d4e2...579

Hva gjorde at du ble satt igang, om jeg får spørre?  Noe av det jeg er redd for, er jo også det at det bare plutselig skjer.. At jeg skal bli så veldig redd, ha så mye smerter! At jeg kanskje ville vært mer beroliget om «jeg forventet smertene» på et visst tidspunkt. At jeg kan forberede meg litt mentalt at NÅ skal jeg være klar til dyst!! Jeg aner ikke.. Håper fødselen blir en god opplevelse!! 

Anonymkode: d18e9...a95

[Anonym bruker]

Gynekologens hovedfokus er barnet, du kommer i andre rekke.

Men selvfølgelig skal du også ha en grei opplevelse, du må bare finne deg i at det viktigste er det ufødte barnet.

Jeg har to vaginale fødsler som startet av seg selv, en igangsatt fødsel, og et planlagt keisersnitt.

Jeg vil rangere det sånn at vaginale fødsler startet av seg selv er best, så igansatt fødsel og sist keisersnitt.

Det positive med at fødselen starter av seg selv er at kroppen er klar for å gå i fødsel, det gjør at fødselen gjerne går fortere og blir enklere på alle måter enn en fødsel som blir tvunget på en kropp som ikke er klar.

Men jeg hadde likevel ikke en dårlig opplevelse av igangsatt fødsel, det gikk helt greit selv om det var mer smertefullt enn de som startet av seg selv. Jeg har ikke hatt smertelindring i noen av mine fødsler og har taklet det greit, men den igangsatte var mest smertefull.

Jeg tror du bare må gå i den samtalen i morgen med et så åpent sinn som mulig, det viktigste er ikke deg, men å få barnet trygdt ut. Du er kvinne, snart mor, og kroppen din er konstruert for å formere seg. Selv om psyken din skremmer deg, så må du prøve å stole på at dette fikser kroppen din.

Du kan få smertelindring som epidural om det blir for tøft for deg, men prøv å stole på kroppen din. Det er dette du er laget for, kroppen din kan dette helt automatisk og de fleste fødsler går helt uproblematisk for seg. Det gjør vondt, det gjør det, men det er en smerte som ikke er farlig, det er en smerte som har en hensikt. Du dør ikke av denne smerten, du blir ikke skadet eller ødelagt av denne smerten, det er kroppen din som føder et barn, og det kommer til å gå helt fint (og skulle det mot formodning oppstå komplikasjoner er du på sykehus i et av verdens rikeste land, du vil få hjelpen du trenger).

Anonymkode: 42139...44f

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Gynekologens hovedfokus er barnet, du kommer i andre rekke.

Men selvfølgelig skal du også ha en grei opplevelse, du må bare finne deg i at det viktigste er det ufødte barnet.

Jeg har to vaginale fødsler som startet av seg selv, en igangsatt fødsel, og et planlagt keisersnitt.

Jeg vil rangere det sånn at vaginale fødsler startet av seg selv er best, så igansatt fødsel og sist keisersnitt.

Det positive med at fødselen starter av seg selv er at kroppen er klar for å gå i fødsel, det gjør at fødselen gjerne går fortere og blir enklere på alle måter enn en fødsel som blir tvunget på en kropp som ikke er klar.

Men jeg hadde likevel ikke en dårlig opplevelse av igangsatt fødsel, det gikk helt greit selv om det var mer smertefullt enn de som startet av seg selv. Jeg har ikke hatt smertelindring i noen av mine fødsler og har taklet det greit, men den igangsatte var mest smertefull.

Jeg tror du bare må gå i den samtalen i morgen med et så åpent sinn som mulig, det viktigste er ikke deg, men å få barnet trygdt ut. Du er kvinne, snart mor, og kroppen din er konstruert for å formere seg. Selv om psyken din skremmer deg, så må du prøve å stole på at dette fikser kroppen din.

Du kan få smertelindring som epidural om det blir for tøft for deg, men prøv å stole på kroppen din. Det er dette du er laget for, kroppen din kan dette helt automatisk og de fleste fødsler går helt uproblematisk for seg. Det gjør vondt, det gjør det, men det er en smerte som ikke er farlig, det er en smerte som har en hensikt. Du dør ikke av denne smerten, du blir ikke skadet eller ødelagt av denne smerten, det er kroppen din som føder et barn, og det kommer til å gå helt fint (og skulle det mot formodning oppstå komplikasjoner er du på sykehus i et av verdens rikeste land, du vil få hjelpen du trenger).

Anonymkode: 42139...44f

Takk for fint og langt svar  

Helt klart, det beste er jo at kroppen selv sier ifra at nå skal vi til dyst.. Men ja, vi får se hva gynekologen sier! Men om jeg skulle få igangsetting ved termin, så føler jeg vel egentlig at det ikke er farlig for det ufødte barnet!? Jeg skal ikke uttale meg noe mer om det, men å gå over tiden er jo heller ikke nødvendigvis veldig bra for babyen.

Ift smertelindring er jeg veldig klar for epidural. Så selvom jeg er redd for smertene òg, vet jeg jo at de har mange "hjelpemidler" for mor på sykehuset  Så det er ikke sånn at jeg ikke vil ha igangsetting da dette er mer smertefullt. 

Men hjertelig takk for svar. Jeg får nok en god forklaring i morgen på sykehuset!

Anonymkode: d18e9...a95

[Oktavia]

Hei på deg

Du dette går greit, uansett kommer ungen på en eller annen måtet ut.

Du må snakke med jm, lege, helsestasjon, psykolog - det som trengs for at du får roet deg litt.

Jeg har 2 barn, hvor av 2 er tvillinger. Blitt igangsatt begge ganger.

Med tvillingene gikk vannet til den ene tvillingen og jeg ble lagt inn i vente på naturlig fødsel. Dette skjedde ikke så jeg fikk en samtale kvelden før, og drypp dagen etter. Fødte tvilling en med hodet, og tvilling var en setefødsel. Mye styr der å da, men jeg overlevde og det skremte meg ikke nok til å ikke ville ha flere barn. (Norge)

Håpet siste skulle bli naturlig fødsel, men hun var så stor på slutten at legen mente det var på tide å avslutte svangerskapet og nyte den nye tilværelsen. Fikk samtalen og satt i gang 2 dager senere. Kom inn på morgenen og fikk drypp. Fødte i løpet av ettermiddagen. Denne gangen viste jeg jo hva dryppet gjorde med groppen og hvor fort jeg responderer, så jeg følte jeg hadde mer kontroll, og sa klart i fra når det var tid for epidural. Tok dette med begge fødslene. (utlande)

Jeg venter nå mitt 4 barn, og håper på igangsetting, da en naturlig fødsel er helt nytt for meg.. Med igangsetting føler jeg at det er litt kontroll rundt det hele. Men dette er jo alt alt for tidlig for meg å vurdere ennå. 

Jeg var redd for å føde sist, og skal ikke si jeg er fryktløs denne gangen heller.. Men jeg unngår som ene svarer over her - ikke les andres fødsels historier. Jeg kunne fortalt deg en i fra begge ender av skalaen - og det ville ikke hjulpet deg, annet enn at du skjønner at alle fødsler er forskjellige. Like forskjellige som kvinnene som føder.

Når jeg kjenner frykten komme tenker jeg på min søster som har født helt naturlig, med reporter og kameramann til stede under alle sine fødsler. Hun er typisk urkvinne når hun føder og et dovendyr ellers, hihi  Siste ungen fødte hun stående for egen maskin mens jm kun observerte.

Jeg tror det beste er å snakke med kyndige, få omvisning, gå lamaze eller hva det heter på sykehusene i norge - puste/fødsels kurs. Snakk om igangsetting, føde i vann, akupunktur (det tok jeg med tvillingene og jeg sovnet ;), keisersnitt. Få det som kan planlegges på plass - resten må du nesten bare ta som det kommer. Selv med planlagt keisersnitt eller igangsetting kan kroppen sette i gang når den (les du) og din baby er klar. 

Og hva så om du ikke nyter svangerskapet. Du skal heller fokusere på å hvile det du greier, roe hue, spise rett og gå litt turer. Nyt tiden du nå har alene uten barn, nyt din kjære, nyt venninner, nyt å sove ut (om du greier). Straks har du en liten tass eller frøken å nyte som tar mye tid fra alt du er vant til nå. 

Og husk - det er ikke en skam å bli sliten nå og senere. Det er ingen skam å be om hjelp. Det er ingen skam å gråte og trenge en pause. Men si i fra til noen som kan være der for deg så ditt barn også har noen som kan være der for han/hun om du trenger en time out. 

Sier bare i fra for jeg måtte be om en masse hjelp, da ikke jeg, men min mann fikk depresjon etter fødsel.

Ønsker deg bare masse masse lykke til og trenger du å preike så er jeg kun en pm unna.

[Anonym bruker]

Takk for langt, flott svar! Og veldig hyggelig at du ville dele erfaringene dine. Det setter jeg veldig pris på. Men du vil nå bli satt i gang med nr 4 også fordi du har (la oss kalle det) litt angst for det ukjente?? Er jo på en måte det jeg også har.. Jeg aner ikke hva jeg går til i det hele tatt, men tror og føler selv at det kan hjelpe meg i fødsel  Være forberedt, og da også kanskje være roligere. Klare å puste, ikke stresse såå fælt som jeg kanskje ville gjort om jeg ble tatt på senga..

Jeg er som jordmor så fint sa «over gjennomsnittlig redd for dette». Ikke veldig kult..... Men nå står jeg her da!! Ut kommer h*n okke som! Så om gynekolog mener det er forsvarlig å f.eks sette meg i gang, tja, en uke før termin, gjør det!! Da er nok jeg i bedre stand til å takle fødselen  Hvis ikke; så må jeg forberede meg på det ukjente....

Anonymkode: d18e9...a95

[Oktavia]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for langt, flott svar! Og veldig hyggelig at du ville dele erfaringene dine. Det setter jeg veldig pris på. Men du vil nå bli satt i gang med nr 4 også fordi du har (la oss kalle det) litt angst for det ukjente?? Er jo på en måte det jeg også har.. Jeg aner ikke hva jeg går til i det hele tatt, men tror og føler selv at det kan hjelpe meg i fødsel  Være forberedt, og da også kanskje være roligere. Klare å puste, ikke stresse såå fælt som jeg kanskje ville gjort om jeg ble tatt på senga..

Jeg er som jordmor så fint sa «over gjennomsnittlig redd for dette». Ikke veldig kult..... Men nå står jeg her da!! Ut kommer h*n okke som! Så om gynekolog mener det er forsvarlig å f.eks sette meg i gang, tja, en uke før termin, gjør det!! Da er nok jeg i bedre stand til å takle fødselen  Hvis ikke; så må jeg forberede meg på det ukjente....

Anonymkode: d18e9...a95

For å si det slik, så regner jeg med at jeg igjen får et stort barn, så jeg satser på igangsetting når jeg runder 4 kilo på barnet i magen. Jeg har ikke direkte angst ennå, for det er for meg ennå tidlig. Men jeg har jo masse tanker rundt det som er ukjent. Sist ble jeg litt forbanna siden jeg så gjerne ønsket å føde naturlig, siden tvillingene ikke var en solskinnshistorie å føde.. Men takke fanken for sykehuset her jeg bor og den flotte igangsettingen jeg fikk her. Var en drøm å føde og hele legestaben måtte innom å se tidenes største barn (rett over 4 kilo...her er barna bitte bitte små) - og de mente jeg var rene fødemaskinen, haha. Men nei jeg er nok pyse egentlig. Brukte og ba om å få være mye alene under rier, og byttet stillinger underveis som best jeg kunne. 

Så jeg vet hva igangsetting er, og det er kjent...men om ungen kommer naturlig så regner jeg med jeg takler det like godt. Det jeg har hørt er at det er mer naturlige og ikke så smertefulle rier om det skjer naturlig. Men jeg har jo ingen aning.

Dette skal vi jo greie på et eller annet vis

[Anonym bruker]

burde unngått og bli gravid, når du er så redd er mitt tips

Anonymkode: a8b81...f7b

[Oktavia]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

burde unngått og bli gravid, når du er så redd er mitt tips

Anonymkode: a8b81...f7b

Og de som ikke har noen redsel før de blir gravide da?

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

burde unngått og bli gravid, når du er så redd er mitt tips

Anonymkode: a8b81...f7b

Oi, det var et godt tips! Må bare si at dette er sånn «galle» og drittmeninger som ikke hører sted noe sted!! Unnskyld språket, men det er så unødvendig. Tenker litt på hva som foregår i de tusen hjem, hvor folk har så mye innesperret at de bare må spy det ut mot fremmede bak «anonym-alias». 

Nå har det seg slik at jeg er veldig gravid, og ungen kommer ut enten jeg er klar eller ei. Har du så lite konstruktivt å komme med, nei da syns jeg du kan la vær å svare  HI

Anonymkode: d18e9...a95