Igangsetting av fødsel (langt)

[Anonym bruker]

Hei alle sammen! Noen der ute som sitter med noen gode råd til meg?

Jeg har fødselsangst så det holder.. Livredd, rett og slett.. Legen min søkte tidlig om planlagt keisersnitt for meg, noe jeg forstod på ordinær ul at ikke skulle være noe problem å få til! Helt fint det.. Men de siste månedene har jeg tenkt opp og ned og i mente, og at det beste for kroppen, babyen, ja.. Så vil vaginal fødsel være det beste alternativet. Så jeg har bedt om ekstra oppfølging for å få mer kunnskap, bli trygg, få omvisninger osv.

Men jeg klarer ikke roe meg. Klarer ikke nyte svangerskapet i en aldri så liten grad. Fra positiv test gikk jeg og var kjemperedd for spontanabort, og så fort jeg følte meg på "trygg grunn" har angsten for fødsel bygd seg opp mer og mer. Alltid vært livredd fødsel, så redd at jeg aldri har hatt lyst på barn. (tidligere snakket med legen om å bli lagt inn for å fjerne hele greine) Men nå har jeg jo blitt eldre, og jeg fått kjempelyst på barn...  Men kunne ønske jeg klarte å glede meg!! Alt er helt bekmørkt.. Jeg gruer meg så fælt.. Alt stopper ved fødselen, klarer liksom ikke se alt det fine jeg har i vente når det er overstått.. 

Så - jeg skal i samtale med gynekolog på sykehuset i morgen, for å nevne at en igangsettelse kanskje kan hjelpe meg å roe meg ned ift fødsel!? At jeg har LITT kontroll over noe rundt hele dette miraklet som skal skje.. Jeg kunne snakket i evigheter om alt ved fødsel som skremmer meg, men det å kanskje vite at jo, jeg får en igangsettelse èn uke før termin (vet ikke hva som er vanlig). Men innbiller meg at det kan være riktig for meg. Men gynekologen sitter jo på all makt og kunnskap her. Er jo livredd for å ikke føle at behovet mitt blir sett og hørt, at jeg nesten har et avslag før jeg har vært der...

Noen som har vært i lignende situasjon?? Som har fått innvilget igangsetting pga ekstrem fødselsangst? 
Vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg, eller hva de legger vekt på i en slik avgjørelse. Bare det å få bekreftet om jeg kan få igangsetting på termindato ville nok roet meg en hel del..

Vel, takk for at du leste! Og spesielt takk til deg som har noen gode tips eller erfaringer å dele  

Anonymkode: 1687e...d92

[Anonym bruker]

Jeg har ikke erfaring med det selv, men jeg tenker at det er viktig at du beskriver det omtrent slik du gjør her. At hvis hun har noe konkret å forholde deg til, som en dato er, da kan du lettere forholde deg til angsten din. Fortell at du er motivert for å føde vaginal (som er flott av deg! ), men at du innser at du sliter mer enn du trodde du skulle gjøre etter oppfølgingen du har fått. Du har forsøkt å tenke på hva som kan gi deg litt mer følelse av kontroll, og du tror at det å ha en bestemt dato å forholde seg til vil roe deg en del, og så spør du om gynekologen mener det er mulig å få til for deg.

Vet du sikkert har hørt det før, men forsøk å minne deg selv (hver gang det føles mørkt) at kvinnekroppen og din kropp er skapt for å føde. Selv om du føler du ikke har kontroll, så vet kroppen din hva den skal gjøre og hva som skal skje. I tillegg får du hjelp underveis i fødselen og du blir passet godt på hele veien.

Klem og lykke til til deg

Anonymkode: 69910...635

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke erfaring med det selv, men jeg tenker at det er viktig at du beskriver det omtrent slik du gjør her. At hvis hun har noe konkret å forholde deg til, som en dato er, da kan du lettere forholde deg til angsten din. Fortell at du er motivert for å føde vaginal (som er flott av deg! ), men at du innser at du sliter mer enn du trodde du skulle gjøre etter oppfølgingen du har fått. Du har forsøkt å tenke på hva som kan gi deg litt mer følelse av kontroll, og du tror at det å ha en bestemt dato å forholde seg til vil roe deg en del, og så spør du om gynekologen mener det er mulig å få til for deg.

Vet du sikkert har hørt det før, men forsøk å minne deg selv (hver gang det føles mørkt) at kvinnekroppen og din kropp er skapt for å føde. Selv om du føler du ikke har kontroll, så vet kroppen din hva den skal gjøre og hva som skal skje. I tillegg får du hjelp underveis i fødselen og du blir passet godt på hele veien.

Klem og lykke til til deg

Anonymkode: 69910...635

Så hyggelig og oppløftende melding, takk  Babyen kommer så klart ut uansett om jeg er klar eller ei, hehe. Men forhåpentligvis (så sant det er forsvarlig for den lille) kan vi komme frem til en løsning som gjør fødselen til en god opplevelse for meg også!!

Skal, så godt det lar seg gjøre, fortelle hvor sterk frykten er, og at en dato vil lette skuldrene mine en hel del  Håper jo at jeg skal kunne ha litt tid til å forberede meg litt på barseltiden også; det å kunne glede seg til å trille, stelle, kose... For meg stopper jo tiden ved fødsel!

Igjen - takk for fint svar  Klem

Anonymkode: 1687e...d92

[Anonym bruker]

Hadde det som deg, bare at jeg ikke fikk satt ord på det hos noen. Er ikke særlig glad i å prate med leger, så da ble ikke keisersnitt noe jeg turde søke om (hadde øvd å øvd på den samtalen, og til og med tatt med ett brev jeg skulle levere til legen om jeg ikke fikk ut ett ord, men klarte ikke levere det heller. Fullstendig urasjonellt, jeg vet, men for meg var det å prate om det, like ille som angsten for selve fødselen). Så da tenkte jeg at det fikk bare gå, og det gikk jammen meg kjempebra. Når det først startet og dagen gikk, følte jeg så ro, som om bare kroppen tok over, og ordnet det selv. Var aldri redd, selv om vi nesten ikke rakk sykehuset, og samboeren stresset litt med det. Flotte jordmødre på sykehuset også. Hadde helt normal førstegangsfødsel på ca 18 timer. Bare ble hjemme litt lenge, og klarte meg fint med en varmeflaske som smertestillende.

Så gjør det som føles mest rett for deg og din lille familie. Det ordner seg uansett til slutt. Her gikk vaginal fødsel kjempebra, og jeg får gjerne tre til.

 

Lykke til<3

Anonymkode: 22f20...67f

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hadde det som deg, bare at jeg ikke fikk satt ord på det hos noen. Er ikke særlig glad i å prate med leger, så da ble ikke keisersnitt noe jeg turde søke om (hadde øvd å øvd på den samtalen, og til og med tatt med ett brev jeg skulle levere til legen om jeg ikke fikk ut ett ord, men klarte ikke levere det heller. Fullstendig urasjonellt, jeg vet, men for meg var det å prate om det, like ille som angsten for selve fødselen). Så da tenkte jeg at det fikk bare gå, og det gikk jammen meg kjempebra. Når det først startet og dagen gikk, følte jeg så ro, som om bare kroppen tok over, og ordnet det selv. Var aldri redd, selv om vi nesten ikke rakk sykehuset, og samboeren stresset litt med det. Flotte jordmødre på sykehuset også. Hadde helt normal førstegangsfødsel på ca 18 timer. Bare ble hjemme litt lenge, og klarte meg fint med en varmeflaske som smertestillende.

Så gjør det som føles mest rett for deg og din lille familie. Det ordner seg uansett til slutt. Her gikk vaginal fødsel kjempebra, og jeg får gjerne tre til.

 

Lykke til<3

Anonymkode: 22f20...67f

Så flott å høre at det gikk så fint for deg!! Koselig erfaring <3 

Jeg hater leger/helsepersonell/sykehus, og bare lukta der gir meg ståpels!! 🙈 Så jeg forstår frykten din veldig godt.. Jeg har heldigvis turt å ta steget for å få til disse samtalene, og må bare «kvinne meg opp» i morgen, si hva jeg mener, tenker og føler, så får jeg ta det derfra! Skulle det bli et avslag, så har jeg iallefall noe å forholde meg til... Selvom det da er vanlig prosess når det kommer til fødsel! Men har heldigvis litt tid å forberede meg på  

Takk for svaret!! Og igjen - kjempeflott å høre en så fin fødselsopplevelse. Håper jeg kan si det samme til noen andre som trenger det en gang ❤️❤️

Anonymkode: 1687e...d92

[Anonym bruker]

Skjønner følelsen du trenger av kontroll men på generelt basis er en igangsettelse verre for kroppen enn en fødsel som starter naturlig. 

Uanqett, lykke til! Du kommer nok ikke til å angre på at du gikk for vaginal fødsel. IgangSatt eller ei. 

Anonymkode: 41928...889

[Anonym bruker]

Hei kjære deg! Jeg var som deg siste svangerskap. Hadde hasteks ned nr 1, og det flrte til fødselsangst da jeg ventet nr 2. Gikk til samtaler på fødepol, og valgte vaginalfødsel. Fikk i journalen min at jeg skulle ha tidlig epidural pga angst. Fikk det ved ca 4 cm åpning, og hadde en smertefri fødsel! De skrudde ikke av epiduralen da jeg skulle presse, så jeg hadde null smerter! Så ubeskrivelig glad for at jeg fikk oppleve en vaginal fødsel også! Det var helt magisk! 

Anonymkode: 1832a...1d5

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei kjære deg! Jeg var som deg siste svangerskap. Hadde hasteks ned nr 1, og det flrte til fødselsangst da jeg ventet nr 2. Gikk til samtaler på fødepol, og valgte vaginalfødsel. Fikk i journalen min at jeg skulle ha tidlig epidural pga angst. Fikk det ved ca 4 cm åpning, og hadde en smertefri fødsel! De skrudde ikke av epiduralen da jeg skulle presse, så jeg hadde null smerter! Så ubeskrivelig glad for at jeg fikk oppleve en vaginal fødsel også! Det var helt magisk! 

Anonymkode: 1832a...1d5

Jeg har også skrevet at jeg ønsker epidural fra 4 cm (i fødebrevet) og snakket om dette med jordmor på sykehuset! Så «gleder» meg til den begynner å virke 😅 

Er jo veldig redd for det ukjente, at det hele bare plutselig skal starte når jeg er hjemme, kanskje helt alene.. Off - finner vel ut av det på samtale etterpå! 

Takk for at du delte erfaringen din! Hyggelig å høre at det var en så god opplevelse for deg❤️😊

Anonymkode: 1687e...d92

[Sabina og gjengen]

Hei,

Jeg har født tre barn, med første gledet jeg meg mye til å bli ferdig, men likevel hadde jeg angst for fødsel, snakket med både jordmor og sykehus. Men fikk ikke ks, jeg var igrunn mer redd for operasjon enn fødsel... 

Jeg hadde angst i alle tre svangerskapene, men fødte alle naturlig, de to første hadde jeg kun vann og akupunktur som smertelindring, fordi det passet for meg. Med sistemann var det litt mer «styr». De vurderte å sette meg igang etter en uke med maserier av og på, jeg var LIVREDD for å bli satt igang, fordi da går det oftere fortere enn man «rekker å henge med på». Mine fødsler har vart i 23,19 og 11 timer, jeg har hatt kontroll hele tiden med mine tre, bortsett fra helt på slutten med siste. Fordi jeg badet i for varmt vann og babyen ble veldig stressa. 

Det gikk bra det og  Dette var mye om meg, men det er ikke uvanlig å være redd for fødsel, det er noe nytt, skummelt og man hører mye om hvor «grusomt» det er. 

I mine øyne er det de tre fineste tingene i verden❤️ Klart litt hektisk og vondt, men det er til å håndtere. Dersom du vet at det er plass i bekkenet ditt så vil jeg anbefale deg å oppleve en vaginal naturlig startet fødsel. Da er kroppen din mer klar enn om legen fremprovoserer fødselsstart. 

Lykke til❤️

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Sabina og gjengen skrev:

Hei,

Jeg har født tre barn, med første gledet jeg meg mye til å bli ferdig, men likevel hadde jeg angst for fødsel, snakket med både jordmor og sykehus. Men fikk ikke ks, jeg var igrunn mer redd for operasjon enn fødsel... 

Jeg hadde angst i alle tre svangerskapene, men fødte alle naturlig, de to første hadde jeg kun vann og akupunktur som smertelindring, fordi det passet for meg. Med sistemann var det litt mer «styr». De vurderte å sette meg igang etter en uke med maserier av og på, jeg var LIVREDD for å bli satt igang, fordi da går det oftere fortere enn man «rekker å henge med på». Mine fødsler har vart i 23,19 og 11 timer, jeg har hatt kontroll hele tiden med mine tre, bortsett fra helt på slutten med siste. Fordi jeg badet i for varmt vann og babyen ble veldig stressa. 

Det gikk bra det og  Dette var mye om meg, men det er ikke uvanlig å være redd for fødsel, det er noe nytt, skummelt og man hører mye om hvor «grusomt» det er. 

I mine øyne er det de tre fineste tingene i verden❤️ Klart litt hektisk og vondt, men det er til å håndtere. Dersom du vet at det er plass i bekkenet ditt så vil jeg anbefale deg å oppleve en vaginal naturlig startet fødsel. Da er kroppen din mer klar enn om legen fremprovoserer fødselsstart. 

Lykke til❤️

Godt å høre at jeg ikke er alene om å ha angst!! Men så flott at du følte fødslene var i et slikt tempo at du klarte å få med deg det som skjedde, og da helt sikkert fikk pustet deg godt igjennom 🤗

Jeg derimot vil jo ha en rask fødsel. Den trenger ikke gå på 30 min, eller 2 timer.. Men jeg kommer ikke til å klare å henge med uansett. Redd jeg vil besvime! Jeg vil nok aller helst bare bli fortest mulig ferdig.. Få se det vakre barnet som vokser i magen  Slik at det kan bli virkelig for meg... 

Takk for at du delte!! Og så heldig du er som sitter der med 3 velskapte barn, og alle kom til verden i et tempo du var komfortabel med ❤️❤️ 

Anonymkode: 1687e...d92

[Tøystykke]

For å si det sånn, så er en fødsel som starter av seg selv ofte MYE bedre og mindre smertefull enn en fødsel som er satt igang. Det finnes unntak.. Men stort sett er igangsatte fødsler mye verre enn helt naturlige fødsler. 

Jeg har hatt en av hver (første naturlig, andre igangsatt), og den igangsatte var minst like lang som første fødsel - bare 10 ganger vondere. Jeg ville virkelig ikke valgt igangsettelse dersom du er redd for å føde! Hadde heller satset på at fødselen starter selv, og prøvd å få epidural eventuelt lystgass.Jeg

[Sabina og gjengen]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Godt å høre at jeg ikke er alene om å ha angst!! Men så flott at du følte fødslene var i et slikt tempo at du klarte å få med deg det som skjedde, og da helt sikkert fikk pustet deg godt igjennom 🤗

Jeg derimot vil jo ha en rask fødsel. Den trenger ikke gå på 30 min, eller 2 timer.. Men jeg kommer ikke til å klare å henge med uansett. Redd jeg vil besvime! Jeg vil nok aller helst bare bli fortest mulig ferdig.. Få se det vakre barnet som vokser i magen  Slik at det kan bli virkelig for meg... 

Takk for at du delte!! Og så heldig du er som sitter der med 3 velskapte barn, og alle kom til verden i et tempo du var komfortabel med ❤️❤️ 

Anonymkode: 1687e...d92

Hei igjen  

Med minstemann besvimte jeg mellom riene på slutten, fordi jeg var sliten. Det var da jeg fikk epidural, 30 min etter at nåla ble satt i ryggen var mini ute, den rakk akkurat å virke  

prøv å ikke være redd for å besvime eller kaste opp eller andre ting, de som jobber på fødestua er vant til alt mulig rart  

snakk med de om dine konkrete redsler og Finn ut hva de evt gjør dersom du besvimer eller annet. Jeg har aldri kastet opp under fødsel, men har hørt at noen har gjort det, DET var jeg redd for, fordi jeg takler ikke oppkast 🤣 

Lykke til  

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Sabina og gjengen skrev:

Hei igjen  

Med minstemann besvimte jeg mellom riene på slutten, fordi jeg var sliten. Det var da jeg fikk epidural, 30 min etter at nåla ble satt i ryggen var mini ute, den rakk akkurat å virke  

prøv å ikke være redd for å besvime eller kaste opp eller andre ting, de som jobber på fødestua er vant til alt mulig rart  

snakk med de om dine konkrete redsler og Finn ut hva de evt gjør dersom du besvimer eller annet. Jeg har aldri kastet opp under fødsel, men har hørt at noen har gjort det, DET var jeg redd for, fordi jeg takler ikke oppkast 🤣 

Lykke til  

Uffamei.. Ja, så sant alt går «etter planen» (noe det sjeldent gjør, antar jeg) så får jeg vel epidural rundt 4cm.. Så håper det lar seg gjøre

oppkast er ikke noe problem for meg, da jeg tenker det er mye bedre enn alt det andre jeg frykter 🙈😂 Nå får jeg bare forberede meg mentalt på at kroppen fikser biffen, så får jeg øve litt på pusteøvelser frem til deg skjer!

Takk for fine meldinger ❤️

Anonymkode: 1687e...d92

[patella]

Hei.. fikk du dato for igangsetting ? 😊

[patella]

Hvilket sykehus tilhører du ? 😊

[Anonym bruker]

Vil ikke annbefale ingangsetting om du har fødselsangst. Det er mye vondere og du blir veldig låst til sengen med drypp i armen og måleapparater både på deg og de må inn i deg for å sette måler på hodet til babyen.

Anonymkode: 74ab1...ebf