Flere som ikke kan få flere barn?

[Anonym bruker]

Har ikke kjent på det så mye før, men nå merker jeg at jeg har en sorg. Har fått to barn og følte meg lenge ferdig med det. Men nå har jeg blitt veldig syk, og kan ikke få barn (i allefall ikke før jeg er frisk!). Og det føles som en sorg, for det er sannsynlig at jeg da aldri kan få barn... aldri være gravid og føde igjen. Trøstet meg litt med at jeg kunne ha kjæledyr, og sørge for dem (spesielt når jeg blir "godt voksen" eller middelaldrende), for å på en måte få fokus litt bort og så videre, men har plutselig fått pelsdyrallergi!!! Yngste er kun 2 år så ikke så lenge siden jeg gikk gravid, men tror dere følelsen bare går over eller tror dere det blir verre når barna er store?

Anonymkode: 2bb6b...fe1

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om det går over. For meg har det gått i bølgedaler, dette om jeg skal ha flere eller ikke. Jeg har to barn, de er 6 og 8 år. For en del år siden tenkte jeg at vi skulle ha flere, etterhvert. For rundt to år siden var jeg veldig klar. I dag ønsker jeg i utgangspunktet flere barn. Men ikke med mannen. Jeg tror ikke det er for oss. Jeg tror ikke det blir oss til vi er gamle. Ser for meg at forholdet før eller siden vil være over. Så det er uaktuelt å få flere barn nå.

Drømmer om at jeg en dag skal møte drømmemannen. Men tviler. Barn koster en del penger. Føler jeg ikke har råd, heller.

Anonymkode: 035d1...cd2

[Twintipp]

Det kan jo hende at du blir frisk igjen som du sier. Har selv vært alvorlig syk (svevd mellom liv og død), tatt store operasjoner hvor de har snittet meg opp fra under navelen til nesten opp til brystpartiet, operert i lever, tarmer, you name it. Dette er to år siden nå og jeg er over halvveis i svangerskapet nå. Kroppen heles på fantastisk vis! 

Hvis ikke, så er det vel fokusendring som må til. At du må satse på å bli bedre/frisk så du kan være en fungerende mor for de to du har:) For du er faktisk veldig privilegert som har fått to☺️

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke ha flere barn. Ble tilfreds med denne avgjørelsen når minste ble 5-6 år. Før det var jeg stadig innom tanken. Plaget meg litt egentlig. Tror det er biologien som spiller oss en puss. Å se de små barna våre gjør at vi ønsker oss mer og mer. 

Anonymkode: d51b3...6e4

[Anonym bruker]

Jeg har vært gjennom en veldig sorg, men lever ok med det i dag. Fikk første barn når jeg var 17, helt uplanlagt og på P sprøyte. 

Fra jeg var 21 til 25 prøvde vi, men ble aldri gravid og ikke tatt på alvor pga alder. Når jeg var 25 ble jeg operert og de fant at begge egglederne var helt ødelagt, og at ivf var eneste løsning. På det tidspunktet var jeg helt kjørt mentalt etter nedtur hver måned i mange år, og etter 8 mnd i ivf kø bestemte vi oss for å avbryte. Det var tungt, jeg gråt mye og sørget virkelig. 

Jeg er lei meg for at datteren vår aldri vil få søsken, og at jeg aldri skal gå gravid igjen. Savnet etter det barnet vil alltid være der. Samtidig har jeg lært meg å leve med det, og er fornøyd med avgjørelsen om å trekke oss. Jeg sliter dog litt hver gang venninner eller andre blir gravid, det føles som om alle får det til, og jeg må jobbe litt med meg selv for å glede meg på deres vegne. 

Anonymkode: b684a...2d6

[Anonym bruker]

Vi var mangeårige prøvere , fikk ikke barn, fant ingen grunn til det. Vi bestemte oss for ivf. På andre forsøk klaffet det. Vi fikk et nydelig barn som vi ønsket søsken til. Ett mislykka ivf, men vi ha fortsatt tre supergode embryoer nedfrosset så vi var optimistiske. Så dør min mann,brått og uforklarlig. Jeg hadde ikke overskudd eller økonomi til å gå igjennom ivfforsøket som vi hadde time til. Nå har det gått noen år og jeg er for gammel til videre ivf her til lands. Tenker ofte på at mitt barn ikke får søsken. Og en sorg over de tre supergode embryoene som aldri fikk sjans til å bli et barn. Men jeg har jo ett nydelig barn, så jeg er egentlig veldig heldig.

Anonymkode: 57e0b...637

[Anonym bruker]

jeg kan bare få en. har godtatt det for lenge siden, gutten er snart 5  og vi skal adoptere da  er akkurat godkjent, skal få en norsk baby fra fødsel av. fins jo måter og få flere på

Anonymkode: ffba7...8a8

[Anonym bruker]

Jeg kan fortsatt få fler barn, men risikoen for at jeg kan dø om jeg gjør det er 80%, så da blir det stopp. Jeg har heldigvis 3 flotte barn og det er nok for meg

Anonymkode: d8204...a98

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vært gjennom en veldig sorg, men lever ok med det i dag. Fikk første barn når jeg var 17, helt uplanlagt og på P sprøyte. 

Fra jeg var 21 til 25 prøvde vi, men ble aldri gravid og ikke tatt på alvor pga alder. Når jeg var 25 ble jeg operert og de fant at begge egglederne var helt ødelagt, og at ivf var eneste løsning. På det tidspunktet var jeg helt kjørt mentalt etter nedtur hver måned i mange år, og etter 8 mnd i ivf kø bestemte vi oss for å avbryte. Det var tungt, jeg gråt mye og sørget virkelig. 

Jeg er lei meg for at datteren vår aldri vil få søsken, og at jeg aldri skal gå gravid igjen. Savnet etter det barnet vil alltid være der. Samtidig har jeg lært meg å leve med det, og er fornøyd med avgjørelsen om å trekke oss. Jeg sliter dog litt hver gang venninner eller andre blir gravid, det føles som om alle får det til, og jeg må jobbe litt med meg selv for å glede meg på deres vegne. 

Anonymkode: b684a...2d6

Hvorfor trakk du deg? Er vell ikke for seint enda?

Anonymkode: eae8e...a39

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi var mangeårige prøvere , fikk ikke barn, fant ingen grunn til det. Vi bestemte oss for ivf. På andre forsøk klaffet det. Vi fikk et nydelig barn som vi ønsket søsken til. Ett mislykka ivf, men vi ha fortsatt tre supergode embryoer nedfrosset så vi var optimistiske. Så dør min mann,brått og uforklarlig. Jeg hadde ikke overskudd eller økonomi til å gå igjennom ivfforsøket som vi hadde time til. Nå har det gått noen år og jeg er for gammel til videre ivf her til lands. Tenker ofte på at mitt barn ikke får søsken. Og en sorg over de tre supergode embryoene som aldri fikk sjans til å bli et barn. Men jeg har jo ett nydelig barn, så jeg er egentlig veldig heldig.

Anonymkode: 57e0b...637

Så utrolig trist 😢

Anonymkode: eae8e...a39

[Anonym bruker]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

jeg kan bare få en. har godtatt det for lenge siden, gutten er snart 5  og vi skal adoptere da  er akkurat godkjent, skal få en norsk baby fra fødsel av. fins jo måter og få flere på

Anonymkode: ffba7...8a8

Akkurat godkjent, og lilevel vet dere hvilket barn dere får?

Høres mer ut som BW på løgntokt igjen. 

Anonymkode: e392e...478

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Akkurat godkjent, og lilevel vet dere hvilket barn dere får?

Høres mer ut som BW på løgntokt igjen. 

Anonymkode: e392e...478

Enig 

Anonymkode: eae8e...a39

[Anonym bruker]

Har en flottdatter på 6 og det blir ikke flere enn henne. Har godtatt det mer eller mindre men det er litt sårt. Iallefall når *alle* forteller meg alle de negative sidene med enebarn  

Anonymkode: a7885...96b

[Anonym bruker]

Så lenge man har to bør man vel egentlig være overlykkelig ... men kanskje jeg ikke skjønner det. Tenker det hadde vært kos med 3, men kan ikke se på det som en sorg når jeg har to flotte og friske barn. Hadde jeg hatt bare et barn derimot ville det vært veldig tungt! Men mulig man kan føle dette på både 3 og 4 barn . Ikke vet jeg 

Anonymkode: bda2d...dfa

[Anonym bruker]

Jeg føler på det... trodde vi var ferdige m to. Men nå er de 5 og 7 og jeg har veldig lyst på en til. Noen ganger tenker jeg at jeg må være gal som vil starte på nytt m babytid. Nå som de to klarer seg mye mer selv... andre ganger er jeg helt klar for alt og vil så gjerne ha den lille flokken på 3! 💗 tenker fram og tilbake.. er ikke sikkert jeg kan få flere engang. Redd for å velge "feil"

Anonymkode: 23ad5...132

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har en flottdatter på 6 og det blir ikke flere enn henne. Har godtatt det mer eller mindre men det er litt sårt. Iallefall når *alle* forteller meg alle de negative sidene med enebarn  

Anonymkode: a7885...96b

Som enebarn selv,vil jeg si at jeg har blitt et flott menneske jeg! Jeg hadde god omsorg fra mor og far. Hund og mange venner. Savnet ikke noe søsken i oppveksten. Men nå som jeg er voksen og mamma selv,så har jeg ofte tenkt det kunne vært hyggelig med et søsken. Ellers trives jeg godt i mitt eget selskap. Er kreativ og uredd. Og en ekspert på og klare ting på egenhånd. Har nok fått mange gode kvaliteter av og være enebarn!

Anonymkode: d263e...7c2

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Akkurat godkjent, og lilevel vet dere hvilket barn dere får?

Høres mer ut som BW på løgntokt igjen. 

Anonymkode: e392e...478

Hvem er BW? 

Anonymkode: 5bee1...723

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har ikke kjent på det så mye før, men nå merker jeg at jeg har en sorg. Har fått to barn og følte meg lenge ferdig med det. Men nå har jeg blitt veldig syk, og kan ikke få barn (i allefall ikke før jeg er frisk!). Og det føles som en sorg, for det er sannsynlig at jeg da aldri kan få barn... aldri være gravid og føde igjen. Trøstet meg litt med at jeg kunne ha kjæledyr, og sørge for dem (spesielt når jeg blir "godt voksen" eller middelaldrende), for å på en måte få fokus litt bort og så videre, men har plutselig fått pelsdyrallergi!!! Yngste er kun 2 år så ikke så lenge siden jeg gikk gravid, men tror dere følelsen bare går over eller tror dere det blir verre når barna er store?

Anonymkode: 2bb6b...fe1

Det kommer helt an på hvordan du selv velger å fokusere. Hvis du velger å bruke årene fremover på å fokusere på det som aldri har vært, det tredje barnet du ikke fikk, da tror jeg at jeg kan garantere at det blir verre.

Hvis du derimot aksepterer at du har to flotte barn og at det blir med de to, da kan du også fokusere på det som er positivt.

Det er et valg. Det kan godt hende du må jobbe med deg selv for å snu fokuset ditt, men gjør du det så vil du få det bedre.

Anonymkode: 10e66...c9e

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Som enebarn selv,vil jeg si at jeg har blitt et flott menneske jeg! Jeg hadde god omsorg fra mor og far. Hund og mange venner. Savnet ikke noe søsken i oppveksten. Men nå som jeg er voksen og mamma selv,så har jeg ofte tenkt det kunne vært hyggelig med et søsken. Ellers trives jeg godt i mitt eget selskap. Er kreativ og uredd. Og en ekspert på og klare ting på egenhånd. Har nok fått mange gode kvaliteter av og være enebarn!

Anonymkode: d263e...7c2

Jeg er på en måte enebarn, og kjenner meg igjen i denne. Broren min er mye, mye eldre enn meg, i dag er han psykisk syk, så vi har lite kontakt. Jeg trives godt i eget selskap, er veldig selvstendig og løsningsorientert. Ble fulgt veldig godt opp av fantastiske foreldre.

Anonymkode: 035d1...cd2

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har ikke kjent på det så mye før, men nå merker jeg at jeg har en sorg. Har fått to barn og følte meg lenge ferdig med det. Men nå har jeg blitt veldig syk, og kan ikke få barn (i allefall ikke før jeg er frisk!). Og det føles som en sorg, for det er sannsynlig at jeg da aldri kan få barn... aldri være gravid og føde igjen. Trøstet meg litt med at jeg kunne ha kjæledyr, og sørge for dem (spesielt når jeg blir "godt voksen" eller middelaldrende), for å på en måte få fokus litt bort og så videre, men har plutselig fått pelsdyrallergi!!! Yngste er kun 2 år så ikke så lenge siden jeg gikk gravid, men tror dere følelsen bare går over eller tror dere det blir verre når barna er store?

Anonymkode: 2bb6b...fe1

Nei, det går over. For mange av oss er det ikke så mye valg, kan man ikke få flere (av div grunner) så er det sånn. Jeg sørget lenge, og før det, stresset enda lengre, med å få flere. Men er det slutt, så er det slutt. Jeg får ikke flere unger. Sånn er det. Men livet slutter da ikke pga det! Langt i fra! Jeg er da jaggu like levende (og vel så det) jeg må bare orientere meg utover det jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Er jo spennende det og!

Anonymkode: 6b967...a53

[Anonym bruker]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Akkurat godkjent, og lilevel vet dere hvilket barn dere får?

Høres mer ut som BW på løgntokt igjen. 

Anonymkode: e392e...478

vi ble godkjent på dette barnet ja, og jeg juger ikke

Anonymkode: ffba7...8a8