Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #1 Skrevet 8. februar 2018 Sønnen min på 13 er blitt ekstremt tenåring. Banner veldig mye og vil ikke bestemmes over. Han har sluttet på sport og spiller mye dataspill. Han er veldig sosial på spillet (skyper osv) og i sosiale medier, men møter ikke kamerater utenom skolen. Har har heldigvis en musikkhobby han driver endel med, men det er dataspill og videoer på You-tube som er den store vinneren om dagen. Han er så egenrådig og gjør det nå ikke bra på skolen. Han gjør det greit men får mange anmerkninger pga oppførsel. Han sier han driter i skolen, den interesserer ham ikke. Han har gode evner, så forstår ikke hvorfor lærerne klager på uro og dårlig konsentrasjon. Jeg tror det kun er en viljessak for ham, han gidder ikke anstrenge seg. Stygge ord renner ut av munnen hans hele tiden, ekstremt språk til tider i beskrivelse av oss og lærerene på skolen. Jeg sier det blir konsekvens med inndragning av telefon og datamaskin for disse tingene, men kan kaller det bare maktovergrep og håner oss for dette. Han sier han må få bestemme selv over språket sitt og oppførselen sin. Hvordan nå frem til denne fyren? Prøver i Jesper Jul stil å anerkjenne hans følelser osv, men jeg vil faktisk ikke akseptere dårlig språk for eksempel. Men, jeg når faktisk ikke inn. Vet noen vil råde meg til straff (konsekvens), vi har også prøvd det, men har jo ikke sammenheng med det han gjør. Hvordan få ham i dialog med disse tingene? Om han så driter i skolen, hvordan få ham til å investere mer i det? Både mannen og jeg var veldig skoleflinke og pliktoppfyllende, så vi blir så rådville her. Råd mottas med takk! Anonymkode: cbc8c...022
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #2 Skrevet 8. februar 2018 Skru av nettet når han oppfører seg som en dritt, og gi klar beskjed om at han kan sitte på rommet sitt til han har tenkt å snakke normalt til folk igjen. Hadde klikket, mine unger hadde aldri turt å snakke sånn til meg. Anonymkode: 43239...9b4
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #3 Skrevet 8. februar 2018 Hva med å faktisk inndra spillkonsoller osv? Hvis han er stygg i kjeften så får han klare seg uten i 2 dager. Hvis han fortsatt under disse 2 dagene fortsetter å håne dere eller snakke stygt så forlenger han straffen sin. Min 13årige jente er ikke like ekstrem. Men hun mister telefonen sin etter en advarsel. Det er helt krise for henne så hun skjerper seg stort sett. Men noen ganger så er telefonen hennes borte noen dager til hun viser at hun klarer å oppføre seg fint. Spilling og telefoner og konsoller og data er goder. Ikke noe de har krav på. Krev at han skjerper seg for å få lov til å spille. Evt få ukelønn. Trekk i lønn bruker vi her dersom hun nekter å gjøre pliktene sine. Anonymkode: 1afd7...3f2
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #4 Skrevet 8. februar 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Skru av nettet når han oppfører seg som en dritt, og gi klar beskjed om at han kan sitte på rommet sitt til han har tenkt å snakke normalt til folk igjen. Hadde klikket, mine unger hadde aldri turt å snakke sånn til meg. Anonymkode: 43239...9b4 Skru av nettet er jo en idé ja. Har jo inndratt tlf osv. Har også ganske restriktive spilletider, alt av lekser osv må gjøres først. Saken er at jeg også klikker og sier han ikke får snakke slik. Jeg har en lederstilling og anser meg selv som en med stor autoritet. Men når det gjelder han tar han rett og slett ikke et nei for et nei..... Han bryr seg på et plan ikke om konsekvenser. Han setter sin autonomi høyere. Dilemma. Anonymkode: cbc8c...022
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #5 Skrevet 8. februar 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Hva med å faktisk inndra spillkonsoller osv? Hvis han er stygg i kjeften så får han klare seg uten i 2 dager. Hvis han fortsatt under disse 2 dagene fortsetter å håne dere eller snakke stygt så forlenger han straffen sin. Min 13årige jente er ikke like ekstrem. Men hun mister telefonen sin etter en advarsel. Det er helt krise for henne så hun skjerper seg stort sett. Men noen ganger så er telefonen hennes borte noen dager til hun viser at hun klarer å oppføre seg fint. Spilling og telefoner og konsoller og data er goder. Ikke noe de har krav på. Krev at han skjerper seg for å få lov til å spille. Evt få ukelønn. Trekk i lønn bruker vi her dersom hun nekter å gjøre pliktene sine. Anonymkode: 1afd7...3f2 Samme her. Jente 13 år. Inndragning av mobil og sperring av Netflix i korte perioder funker som fjell her. Men hun trener fire kvelder i uka så hun holder seg gående. Men merker at hvor mer tid hun bruker på tlf/TV hvor mer frekk og tverr blir hun. Usunt hele opplegget. Anonymkode: e60cd...eed
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #6 Skrevet 8. februar 2018 3 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hva med å faktisk inndra spillkonsoller osv? Hvis han er stygg i kjeften så får han klare seg uten i 2 dager. Hvis han fortsatt under disse 2 dagene fortsetter å håne dere eller snakke stygt så forlenger han straffen sin. Min 13årige jente er ikke like ekstrem. Men hun mister telefonen sin etter en advarsel. Det er helt krise for henne så hun skjerper seg stort sett. Men noen ganger så er telefonen hennes borte noen dager til hun viser at hun klarer å oppføre seg fint. Spilling og telefoner og konsoller og data er goder. Ikke noe de har krav på. Krev at han skjerper seg for å få lov til å spille. Evt få ukelønn. Trekk i lønn bruker vi her dersom hun nekter å gjøre pliktene sine. Anonymkode: 1afd7...3f2 Jeg forstår tanken om konsekvens, men det er jo straff, ikke konsekvens, at man tar noe de er mest glad i fra dem som et maktmiddel for at de skal oppføre seg. Men, når de er 13 bør de vel være såpass store at man kan nå inn til dem uten makt? Det er det jeg lurer på om er mulig? Anonymkode: cbc8c...022
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #7 Skrevet 8. februar 2018 Hvorfor har han tilgang på data/nettbrett/mobil når han oppfører seg dårlig og ikke levere på skolen? Han er 13, ikke akkurat myndig... du bestemmer og må stille krav. Anonymkode: 8d443...024
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #8 Skrevet 8. februar 2018 8 minutter siden, Anonym bruker skrev: Skru av nettet når han oppfører seg som en dritt, og gi klar beskjed om at han kan sitte på rommet sitt til han har tenkt å snakke normalt til folk igjen. Hadde klikket, mine unger hadde aldri turt å snakke sånn til meg. Anonymkode: 43239...9b4 Så du tenker at frykbasert oppdragelse er veien å gå? Jeg vil i hvert fall ikke ha barn som er redde for meg. Anonymkode: aa291...241
gale damen Skrevet 8. februar 2018 #9 Skrevet 8. februar 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Jeg forstår tanken om konsekvens, men det er jo straff, ikke konsekvens, at man tar noe de er mest glad i fra dem som et maktmiddel for at de skal oppføre seg. Men, når de er 13 bør de vel være såpass store at man kan nå inn til dem uten makt? Det er det jeg lurer på om er mulig? Anonymkode: cbc8c...022 Ja, det er straff. Hvor kommer denne ideen fra at unger på død og liv ikke skal ha noen straff? Han oppfører seg som en dritt. Han må lære hjemme at det faktisk ikke går an å oppføre seg på den måten. Kos og dulling fra mor og far hjelper ikke. Da må det faktisk straff til.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #10 Skrevet 8. februar 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Hvorfor har han tilgang på data/nettbrett/mobil når han oppfører seg dårlig og ikke levere på skolen? Han er 13, ikke akkurat myndig... du bestemmer og må stille krav. Anonymkode: 8d443...024 Som jeg skriver har jeg lyst til å behandle ham som et tenkende gryende voksende menneske uten å måtte ty til noe jeg anser som straff. Finnes det andre metoder enn å inndra goder? Anonymkode: cbc8c...022
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #11 Skrevet 8. februar 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Jeg forstår tanken om konsekvens, men det er jo straff, ikke konsekvens, at man tar noe de er mest glad i fra dem som et maktmiddel for at de skal oppføre seg. Men, når de er 13 bør de vel være såpass store at man kan nå inn til dem uten makt? Det er det jeg lurer på om er mulig? Anonymkode: cbc8c...022 Hvis telefon og dataspill er det de er mest glad i så er det på høy tid å skille de fra det. De blir tatt fra en gode. En gode de ikke trenger for å leve, kun en egoistisk og selvsentrert gjenstand. Det handler ikke om makt men om å gjøre de bevisst på at det finnes et liv utenom disse duppetingsene. Anonymkode: e60cd...eed
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #12 Skrevet 8. februar 2018 Hehe, nesten som å lese om min sønn som akkurat har blitt 14, bortsett fra språket. Ingen av ungene her snakker stygt til oss voksne, men alt det andre stemmer godt. Min har alltid vært flink på skolen, tar ting veldig lett, men nå hater han skolen og lekser er bare noe dritt. Mye tid går på mobil, pc og ipad, han er så frustrert fordi jeg inndrar alle slike duppedingser klokken 22 hver kveld. Jeg tror man bare må stå i det en stund, det går over. Det er viktig å elske dem også nå som puberteten raser i kroppen, huske å klemme litt på dem, skryte av dem og fortelle dem at vi er glad i dem. Ikke bare gnage, hakke og klage på dem. Man må velge sine kamper for ikke å ødelegge forholdet til dem helt, det er viktigere å holde et greit forhold gjennom puberteten enn at rommet deres alltid er ryddig. Jeg prøver å motivere til skolearbeid, å være sammen med venner, komme seg ut litt, frisk luft osv, jeg krever å få telefon osv klokka 22 på kvelden og at han får nok søvn, jeg sørger for sunn og variert mat og sånne ting som jeg faktisk kan bidra med for å komme gjennom puberteten på en god måte. Jeg finner meg ikke i å bli snakket stygt til og har aldri gjort det, så det har blitt slått ned på mye tidligere og har derfor ikke blitt noe problem i puberteten (jeg har også en gutt på 17 år som heldigvis har landet trygt på andre siden av puberteten). Anonymkode: 6e6ba...475
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #13 Skrevet 8. februar 2018 Hei. Min tenåring gikk i terapi på bup lenge før de fant ut at hun faktisk var deprimert. Ville søkt hjelp var jeg deg. Vi ringte selv barnevernet.. det er jeg veldig glad for. Vi får god hjelp og kunne ikke fått roset de nok. De har hjulpet oss. Vi får MST. Det er bare de med ekstreme adferdsproblemer som får.. men terapautene der kan man ringe 24/7. Sånn hvis du ikke klarer å hanskes med situasjonen og snu tankegangen hans selv.. ville jeg absolutt tatt kontakt med fastlegen iallefall å fått time på bup Anonymkode: 7ba7f...a2a
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #14 Skrevet 8. februar 2018 9 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hei. Min tenåring gikk i terapi på bup lenge før de fant ut at hun faktisk var deprimert. Ville søkt hjelp var jeg deg. Vi ringte selv barnevernet.. det er jeg veldig glad for. Vi får god hjelp og kunne ikke fått roset de nok. De har hjulpet oss. Vi får MST. Det er bare de med ekstreme adferdsproblemer som får.. men terapautene der kan man ringe 24/7. Sånn hvis du ikke klarer å hanskes med situasjonen og snu tankegangen hans selv.. ville jeg absolutt tatt kontakt med fastlegen iallefall å fått time på bup Anonymkode: 7ba7f...a2a Hva gjorde at du søkte hjelp? Er det slik at det kommer på ungdommens journal som følger ham hele livet? Min gutt har alltid hatt dette lynnet, ekstrem autonomi, selvstendighet fra 4-års alder. det er som om det forsterkes nå med hormoner, men det er på en måte samme gutt. Anonymkode: cbc8c...022
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #15 Skrevet 8. februar 2018 37 minutter siden, Anonym bruker skrev: Sønnen min på 13 er blitt ekstremt tenåring. Banner veldig mye og vil ikke bestemmes over. Han har sluttet på sport og spiller mye dataspill. Han er veldig sosial på spillet (skyper osv) og i sosiale medier, men møter ikke kamerater utenom skolen. Har har heldigvis en musikkhobby han driver endel med, men det er dataspill og videoer på You-tube som er den store vinneren om dagen. Han er så egenrådig og gjør det nå ikke bra på skolen. Han gjør det greit men får mange anmerkninger pga oppførsel. Han sier han driter i skolen, den interesserer ham ikke. Han har gode evner, så forstår ikke hvorfor lærerne klager på uro og dårlig konsentrasjon. Jeg tror det kun er en viljessak for ham, han gidder ikke anstrenge seg. Stygge ord renner ut av munnen hans hele tiden, ekstremt språk til tider i beskrivelse av oss og lærerene på skolen. Jeg sier det blir konsekvens med inndragning av telefon og datamaskin for disse tingene, men kan kaller det bare maktovergrep og håner oss for dette. Han sier han må få bestemme selv over språket sitt og oppførselen sin. Hvordan nå frem til denne fyren? Prøver i Jesper Jul stil å anerkjenne hans følelser osv, men jeg vil faktisk ikke akseptere dårlig språk for eksempel. Men, jeg når faktisk ikke inn. Vet noen vil råde meg til straff (konsekvens), vi har også prøvd det, men har jo ikke sammenheng med det han gjør. Hvordan få ham i dialog med disse tingene? Om han så driter i skolen, hvordan få ham til å investere mer i det? Både mannen og jeg var veldig skoleflinke og pliktoppfyllende, så vi blir så rådville her. Råd mottas med takk! Anonymkode: cbc8c...022 Har ikke så stor tro på straff i den alderen. Mer tro på å appellere til vettet hans. Og ikke finn deg i slemhet og frekkhet. Dere voksne i hjemmet står jo fortsatt for en masse service og omsorg. Da skal dere ikke gidde å høre på banning og utskjelling, hvis det provoserer deg. Han merker jo at det provoserer deg, og nettopp derfor bruker han det. Men du må bare gjøre deg hard, og f eks forlate rommet med en gang. Spill "døv". Blir det spørsmål, så svar at du ikke gidder å snakke med folk som forsøpler dialogen. Og ikke gå inn i diskusjoner om det, bare lukk ørene og fokuser på noe helt annet enn ham. Han er luft så lenge han er stygg i munnen, og blir synlig med det samme han snakker ordentlig. Anonymkode: 55937...361
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #16 Skrevet 8. februar 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Hva gjorde at du søkte hjelp? Er det slik at det kommer på ungdommens journal som følger ham hele livet? Min gutt har alltid hatt dette lynnet, ekstrem autonomi, selvstendighet fra 4-års alder. det er som om det forsterkes nå med hormoner, men det er på en måte samme gutt. Anonymkode: cbc8c...022 Husker ikke hvor lenge den journalen følger.. men det viktigste er jo at ungdommer som sliter får hjelp... så får journal være journal.. ingen får jo se den..er taushetsbelagt. Da vi tok kontakt med barnevernet får jo de oppsummering av den selvsagt..deler som er vesentlige, men ikke alt de sitter å snakker om der. Tenåringen vår har skulket, hengt rundt med andre ungdommer som ikke er bra, drukket alkohol, verbalt stygg i munnen, svarer oss frekt, har null respekt for voksne eller autoriserte mennesker, dårlig impulskontroll,egoisme osv osv. Går mye bedre nå.. alt har blitt så mye lettere hjemme og jeg bekymrer meg ikke like mye lenger. I perioder sov jeg nesten ikke. Anonymkode: 7ba7f...a2a
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #17 Skrevet 8. februar 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Hei. Min tenåring gikk i terapi på bup lenge før de fant ut at hun faktisk var deprimert. Ville søkt hjelp var jeg deg. Vi ringte selv barnevernet.. det er jeg veldig glad for. Vi får god hjelp og kunne ikke fått roset de nok. De har hjulpet oss. Vi får MST. Det er bare de med ekstreme adferdsproblemer som får.. men terapautene der kan man ringe 24/7. Sånn hvis du ikke klarer å hanskes med situasjonen og snu tankegangen hans selv.. ville jeg absolutt tatt kontakt med fastlegen iallefall å fått time på bup Anonymkode: 7ba7f...a2a Som MST-leder blir jeg glad for å høre at dere har fått god hjelp av kommunal barneverntjeneste og for at dere nå får MST! Anonymkode: 1d593...80d
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #18 Skrevet 8. februar 2018 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Skru av nettet når han oppfører seg som en dritt, og gi klar beskjed om at han kan sitte på rommet sitt til han har tenkt å snakke normalt til folk igjen. Hadde klikket, mine unger hadde aldri turt å snakke sånn til meg. Anonymkode: 43239...9b4 Du har små barn enda skjønner jeg 🤔 Anonymkode: 16956...744
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #19 Skrevet 8. februar 2018 Det må være lov å sette grenser for seg selv og hvordan man tåler å bli snakket til. Men dette med det sosiale nettverket og holdning til skolen bekymrer meg mer, gå det an å involvere helsesøster eks? Virker jo som det er noe som plager han? Litt mer enn bare tenåringsatferd. Anonymkode: be7cd...5ab
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #20 Skrevet 8. februar 2018 Jeg tenker at det også er veldig uheldig at han har fått lov til å slutte med all fysisk aktivitet. Da får han energi han ikke får utløp for på annen måte. Med mye hormoner så gjør ikke det saken bedre. Så mye spilling kan også øke stresshormoner i kroppen, og uten den fysiske aktiviteten så blir det problemer. Et par jeg kjenner har en sønn som er like gammel. Han ville slutte med all idrett, men fikk der klar beskjed om at han skulle være med på minst en fysisk aktivitet, minst to ganger i uken, han kunne få velge selv hva han ville, men han fikk ikke slutte med all idrett. Han var også iferd med å gå over til kun spilling osv. De merker at han er roligere og mer stabil i humør og adferd når han er fysisk aktiv. Så kanskje dere skal finne noe han ønsker å gjøre? Anonymkode: bac5c...7c5
Twintipp Skrevet 8. februar 2018 #21 Skrevet 8. februar 2018 Det er fullt mulig å være kjærlig, men bestemt. Ikke noe fysisk aktivitet som 13 åring, da hadde jeg krevd at han hadde blitt med på et senter eller drevet fysisk aktivitet på noe nivå. Det er sunt og veldig nødvendig. Og sitte inne å spille i en cyberverden er ikke det samme som å eksistere i den virkelige verden, og jeg synes det virker som om han bør trekkes mer vekk ifra det. Selvsagt om ingenting annet fungerer må du fysisk fjerne internettet om han ikke oppfører seg. Han kan ikke sitte å spille og være på tlf når han snakker stygt til dere foreldre og gir blanke i skolen. Det er vondt og vanskelig å ta, og stå i disse kampene, men det er nødvendig. Jeg hadde satt meg ned og fortalt ham om hva jeg forventet, helt konkret, og deretter sagt hvilke konsekvenser som vil komme om det ikke etterkommes. Ja, barn har en viktig stemme, men de er barn, de må veiledes og spesielt når kjølen er mot feil kurs. Det er ikke slemt at en 13 åring får konsekvenser, det er helt nødvendig.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #22 Skrevet 8. februar 2018 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg forstår tanken om konsekvens, men det er jo straff, ikke konsekvens, at man tar noe de er mest glad i fra dem som et maktmiddel for at de skal oppføre seg. Men, når de er 13 bør de vel være såpass store at man kan nå inn til dem uten makt? Det er det jeg lurer på om er mulig? Anonymkode: cbc8c...022 Har du en 13-åring i hus? Hvis ikke, så kan jeg fortelle deg at ja, de er store unger i tall, men oppi hodet er de ikke det. Mange blir som trassig 3-åringer når de kommer i tenårene. Jeg syns faktisk det er vanskeligere å nå inn til eldste nå som han er 14, mot for når han var 3 år. Anonymkode: 103f6...8d7
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #23 Skrevet 8. februar 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Har du en 13-åring i hus? Hvis ikke, så kan jeg fortelle deg at ja, de er store unger i tall, men oppi hodet er de ikke det. Mange blir som trassig 3-åringer når de kommer i tenårene. Jeg syns faktisk det er vanskeligere å nå inn til eldste nå som han er 14, mot for når han var 3 år. Anonymkode: 103f6...8d7 Dessuten så er dette som de "er mest glad i" nødvendigvis ikke så sunt for dem. De må begrenses. Min 14-åring blir surere og surere jo mer han sitter med nesa oppi en skjerm. Da blir konsekvensen, eller straffen om du vil, at han ikke kan bruke skjerm på en stund, og det må også begrenses. Anonymkode: 103f6...8d7
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #24 Skrevet 8. februar 2018 31 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg tenker at det også er veldig uheldig at han har fått lov til å slutte med all fysisk aktivitet. Da får han energi han ikke får utløp for på annen måte. Med mye hormoner så gjør ikke det saken bedre. Så mye spilling kan også øke stresshormoner i kroppen, og uten den fysiske aktiviteten så blir det problemer. Et par jeg kjenner har en sønn som er like gammel. Han ville slutte med all idrett, men fikk der klar beskjed om at han skulle være med på minst en fysisk aktivitet, minst to ganger i uken, han kunne få velge selv hva han ville, men han fikk ikke slutte med all idrett. Han var også iferd med å gå over til kun spilling osv. De merker at han er roligere og mer stabil i humør og adferd når han er fysisk aktiv. Så kanskje dere skal finne noe han ønsker å gjøre? Anonymkode: bac5c...7c5 Ja, jeg er jo helt enig i prinsippet med det med fysisk aktivitet! Avtalen var at han skal være med på familieaktivitet en gang i uka og jogge litt selv (minimum 1 gang per uke) for å slippe. Men dette fungerer ikke særlig godt. Men hva kan jeg gjøre, tvinge ham til å begynne på noe når han absolutt ikke vil og nekter? Når han ikke har interesse av noen sport? Jeg er absolutt for dette i prinsippet (veldig sporty selv), men har virkelig møtt veggen her. Har snakket om det hundre ganger uten hell.... Anonymkode: cbc8c...022
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2018 #25 Skrevet 8. februar 2018 18 minutter siden, Anonym bruker skrev: Dessuten så er dette som de "er mest glad i" nødvendigvis ikke så sunt for dem. De må begrenses. Min 14-åring blir surere og surere jo mer han sitter med nesa oppi en skjerm. Da blir konsekvensen, eller straffen om du vil, at han ikke kan bruke skjerm på en stund, og det må også begrenses. Anonymkode: 103f6...8d7 Vi har vært strenge, men ser også at det er bra ting med data. Han lærer seg fotoredigering, film og musikkredigering. Men, det er selvsagt ikke sunt med for mye. Men, når lekser og øving og plikter er gjort, er det ikke lett å si til en tenåring at han bare får spille 1 time per dag... Ser at han blir sur og tverr, men han elsker det virkelig så høyt, at det er vanskelig ikke la ham spille. Anonymkode: cbc8c...022
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå