Hva synes dere om dette?

[Anonym bruker]

Bodd alene nå i over 6 mnd. Far har barnet på 3 år, annenhver torsdag-mandag. Bor 1,5 time unna i et hus han eier. Barnet sover i sengen hans hver natt.

På mekling for et halvt år siden sa jeg at jeg håpet at han ville lage til et eget rom til barnet. Dette sa også mekleren var lurt. H*n har lagt på eget rom i over 2 år. Barnefar sa "selvfølgelig!" Første samværsperiode ønsket han å ikke ha barnet som han skulle fordi han hadde så mye å gjøre med å lage til et eget rom til barnet. Skjedde ingenting. Neste gang jeg tok det opp fikk jeg beskjed om at han ikke hadde tid før etter nyttår. Når jeg på nytt tok det opp før jul fordi barnet har begynt å ville sove i min seng istedenfor sin egen, sa han at han ikke hadde råd (må lage lufting, noe han fint kan gjøre selv da han er handy) Ellers er det å rydde ut av rommet (står ubrukt i dag) og male, og sette inn en ovn og møbler. Seng har han. 

Han tjener 600 000 i året minst, og betaler ikke bidrag. 

Jeg har jobbet mye med å gjøre barnet trygg til å ligge i egen seng fra barnet var liten, og stort sett går det veldig fint enda. H*n spør gjerne om å få sove med meg, og at jeg må sitte der til h*n sovner (ikke trengt det tidligere, men h*n sovner veldig fort nå fordi h*n ikke lenger sover på dagtid, så det er ikke et problem sånn sett) men regner med det er fordi faren alltid ligger i sengen til barnet er sovnet.

 

Jeg synes det er veldig dumt at han ikke kan prioritere barnet og lage til et eget rom, i tillegg er det nå gått over et halvt år. De lekene barnet tok med seg ut dit når faren flyttet, står fremdeles i eskene... Han har ikke kjøpt egen dyne/pute etc til barnet.... forundrer meg veldig dette her da det i utgangspunktet var ekstremt viktig for ham å ha barnet 50/50... og slipper og betale bidrag fordi han gav seg på det og jeg ikke ville ha krig (han ville forsøkt å dratt meg til retten og det orket jeg ikke etter å ha blitt psykisk misbrukt i flere år)

Er dette noe å bry seg om? burde vi vært på ny mekling? 

Anonymkode: d12f5...68d

[Anonym bruker]

Når du ikke lenger bor sammen med faren til barnet ditt må du bare godta at barnet blir oppdratt på en annen måte enn du selv skulle ønske det ble. Du har virkelig ingen rettigheter til å forlange det ene eller det andre hos faren. 

Anonymkode: b2d13...d27

[Anonym bruker]

Ikke noe å bry seg om. Hos meg sover barnet i min seng, vi sover best slik begge to. Hos pappaen sover han i egen seng på eget rom. Det kommer sikkert en dag han naturlig vil legge seg i sin egen seng på sitt eget rom. Men akkurat nå har vi det slik. Hadde pappaen nektet meg det, hadde jeg blitt ganske så muggen. Jeg bestemmer i mitt eget hus. 

Anonymkode: d42fc...3b9

[Anonym bruker]

Nei, det har ingenting å si, og du har ingenting med det.

At barnet sover sammen med pappa er sikkert både koselig og føles trygt for barnet, ser ikke noe galt i det.

Anonymkode: 77c89...9eb

[Anonym bruker]

Ville tatt en ny mekling.

Du har nok lite å si. Men likevel skal barnet ha det bra der også. Hvor jeg tenker, utifra det du skriver, at får ikke prioriterer helt riktig. Om lekene ligger i en eske enda, hva leker barnet med? Hva gjør de sammen, hva gjør barnet når det er der?

Men at barnet lugger i hans seng får man vel kanskje ikke gjort så mye med. 

Anonymkode: 408fc...e3f

[Anonym bruker]

Hvis det ender med at jeg får et helsikke de 22-23 dagene i mnd jeg har barnet fordi barnet ikke vil sove i egen seng og jeg må sitte våken på barnets rom midt på natten til barnet har sovet fordi h*n ikke lenger klarer å sovne uten å ha noen der (de gangene barnet våkner på natten, har skjedd noen ganger på disse 6 månedene) så synes jeg det er litt merkelig at det må jeg bare leve med når det er fars vaner som sannsynligvis har gjort det slik. Han slipper å gå på jobb de dagene han har barnet, det gjør ikke jeg. Jeg sover veldig dårlig om barnet sover i min seng, da barnet sparker og ligger på kryss og tvers 🙈 Men jeg har kanskje en litt rar tankegang. I tillegg handler det også litt om at han kommer med unnskyldninger som tilsier at han bare ikke gidder da han har både tid og råd. Men hvor lenge er det greit at barnet ikke har et eget sted når barnet er hos ham? Alder liksom. 

De er en del hjemme, men også mye ute og leker eller farter rundt i besøker, turer osv. Så h*n har det veldig kjekt der. 

 

Takk for tilbakemeldinger

Anonymkode: d12f5...68d

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis det ender med at jeg får et helsikke de 22-23 dagene i mnd jeg har barnet fordi barnet ikke vil sove i egen seng og jeg må sitte våken på barnets rom midt på natten til barnet har sovet fordi h*n ikke lenger klarer å sovne uten å ha noen der (de gangene barnet våkner på natten, har skjedd noen ganger på disse 6 månedene) så synes jeg det er litt merkelig at det må jeg bare leve med når det er fars vaner som sannsynligvis har gjort det slik. Han slipper å gå på jobb de dagene han har barnet, det gjør ikke jeg. Jeg sover veldig dårlig om barnet sover i min seng, da barnet sparker og ligger på kryss og tvers 🙈 Men jeg har kanskje en litt rar tankegang. I tillegg handler det også litt om at han kommer med unnskyldninger som tilsier at han bare ikke gidder da han har både tid og råd. Men hvor lenge er det greit at barnet ikke har et eget sted når barnet er hos ham? Alder liksom. 

De er en del hjemme, men også mye ute og leker eller farter rundt i besøker, turer osv. Så h*n har det veldig kjekt der. 

 

Takk for tilbakemeldinger

Anonymkode: d12f5...68d

 Vi forstår argumentasjonen din, altså. Men poenget er at du har INGEN rettigheter, lovmessig, til å forlange hvordan far har omsorg for sitt barn. (Selv om det har konsekvenser for deg)

Du må bare finne en løsning som fungerer for deg og ditt barn i de dagene de bor hos deg. 

Anonymkode: b2d13...d27

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis det ender med at jeg får et helsikke de 22-23 dagene i mnd jeg har barnet fordi barnet ikke vil sove i egen seng og jeg må sitte våken på barnets rom midt på natten til barnet har sovet fordi h*n ikke lenger klarer å sovne uten å ha noen der (de gangene barnet våkner på natten, har skjedd noen ganger på disse 6 månedene) så synes jeg det er litt merkelig at det må jeg bare leve med når det er fars vaner som sannsynligvis har gjort det slik. Han slipper å gå på jobb de dagene han har barnet, det gjør ikke jeg. Jeg sover veldig dårlig om barnet sover i min seng, da barnet sparker og ligger på kryss og tvers 🙈 Men jeg har kanskje en litt rar tankegang. I tillegg handler det også litt om at han kommer med unnskyldninger som tilsier at han bare ikke gidder da han har både tid og råd. Men hvor lenge er det greit at barnet ikke har et eget sted når barnet er hos ham? Alder liksom. 

De er en del hjemme, men også mye ute og leker eller farter rundt i besøker, turer osv. Så h*n har det veldig kjekt der. 

 

Takk for tilbakemeldinger

Anonymkode: d12f5...68d

Barn lærer fort at det er forskjellige regler forskjellige steder, bare si til barnet at hos pappa er det sånn og hos mamma er det sånn, enkelt og greit.

At det er perioder i barna utviklingsnivå hvor de trenger mer nærhet og kan ha vonde drømmer, engste seg for alt fra brann til tyver når de legger seg osv er helt normalt og trenger ikke ha noe med at de sover på forskjellige steder hos mamma og pappa å gjøre. Trenger barnet ditt i perioder mer nærhet om kvelden så gir du det, om nødvendig litt tidligere leggetid og en stund med kos og lesing på sengen f.eks for å trygge. Det går over igjen.

Barnet er bare 3 år og trenger ikke eget rom på mange år enda så lenge det har et trygt og godt sted å sove og får lov å leke i stuen. Behovet for eget rom kommer gjerne når de har med venner på besøk og det er flere barn i huset som ikke vil være sammen. F.eks har mine to barn på 9 og 11 år med hver sine venner på besøk og da ønsker ikke alle være i stuen, da er det greit med egne rom å ha med egne venner på, men dette kommer neppe til å bli en problemstilling hos far som bare har barnet annenhver helg.

Anonymkode: 77c89...9eb

[Anonym bruker]

Jeg vet jo at jeg ikke kan bestemme eller tvinge ham til noe som helst. Spørsmålet er om det hadde vært lurt å gå tilbake på mekling og snakke om dette sammen med en tredjepart. Eller om dette ikke er noe man går tilbake til familievern kontoret for.

Anonymkode: d12f5...68d

[Anonym bruker]

Når barnet er hos far har du ingen rettigheter. 

At barnet trenger mer trygghet for å sovne kan også henge sammen med at hele verden er blitt snudd opp-ned. Den reaksjon kunne også ha komt selvom barnet lå på eget rom hos pappa. 

Forøvrig er det jo tydelig at mannen stadig manipulerer deg. Men det er vanskelig å gjøre noe med uten at barnet kommer i klemme.

Anonymkode: 141d5...376

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke at barnet merker så mye til at vi ikke bor sammen, da faren har vært vekke store deler av barnets liv pga arbeid. Er i allefall ikke samme omveltning som i de tilfeller hvor mor og far har vært hjemme stort sett hver dag sammen med barnet. 

Mekleren presiserte hvor viktig det var å opprettholde rutiner, da det skaper trygghet for barnet. Så har vel gjerne hengt meg opp i det

Men skjønner at jeg ikke har noe jeg skulle sagt. Så får stå i det 😊 

Anonymkode: d12f5...68d

[Anonym bruker]

Først av alt - veldig bra at du har kommet deg unna en som mishandlet deg psykisk! Det skal du være stolt av!

Det som slår meg er det at denne mannen fremdeles manipulerer deg. At dere fremdeles trolig går i litt samme mønster som dere gjorde da dere var sammen. Trolig trenerer han alt bare for at du skal bli frustrert, for at han skal føle han har kontrollen over deg, for at han skal vise deg at du aldri vil ha noen kontroll over ham. Menn som har drevet med psykisk mishandling stopper ikke adferden sin selv om dere ikke bor sammen.

Da har du to ting du kan gjøre. Enten lar du ham holde på, svelger kameler og forsøker å vise at ingenting han gjør påvirker deg. Du må selvfølgelig ta opp ting som ikke er bra for barnet ditt, og det bør du alltid gjøre på mekling. Men alt som ikke er veldig viktig bør du i så fall unngå å ta kamper for. Om han ikke er altfor ille så kan en slik strategi virke. Problemet er bare at slike menn sjelden noen gang avslutter å oppføre seg slik uansett. Så du risikerer at ting blir verre.

Så har du det faktum at han ikke betaler bidrag, selv om han har barnet mindre enn deg. Det viser at han ikke har sitt barns beste i mente, og ikke minst at han bruker det økonomiske for å kontrollere deg. Han fikk viljen sin med å ikke betale bidrag. Nå håner han deg når han sier han ikke har råd til å lage til et rom til barnet. Selvfølgelig har han råd til det, men han vet at han irriterer deg, han vet at han skaper problemer for deg. Han kommer til å trenere det barnerommet inntil han selv ev. finner fordeler med å ha et barnerom, f.eks. at han får seg ny dame.

Når det kommer til soveordningen hos ham er jeg dessverre enig med de andre, du kommer trolig ingen vei med akkurat det alene. Men jeg tror også at det er en periode du ev. har litt problemer pga. det, men barnet ditt vil etterhvert venne seg til at det er en ordning hos mamma og en hos pappa.

Så til din andre mulighet... det er å vise ham at du ikke lenger lar deg styre av ham, ikke lar ham snyte deg og utnytte deg. Han vil fremdeles forsøke å gjøre alt han gjør i dag for å manipulere deg og frustrere deg, men da lar du ham ikke kontrollere livet ditt. Måten du kan vise ham dette på er ved å bare kreve bidrag gjennom Nav. Du trenger ikke ta det med mannen, du kan bare kreve at Nav ordner det. Da vil du få bidrag uavhengig av hvilket lune han er i, og om han ikke betaler får han problemer med Nav, men du (dvs. barnet ditt!) får det han er pliktig til å bidra med som forelder. At du ikke orket å ta den kampen med det samme du kom deg unna hans psykiske mishandling, det er fullt forståelig. Men om du ikke tar den økonomiske biten nå så tillater du ham å manipulere deg økonomisk frem til barnet ditt er blitt voksen. Nå har du fått et halvt år på deg, du har forhåpentligvis fått mer ro i deg selv, kanskje du også har skaffet deg hjelp til å bearbeide det du har gått gjennom i flere år med den mannen. Da mener jeg det er på tide å ta neste steg for å frigjøre deg fra ham. Og det er ved å kreve bidrag gjennom Nav. Du var redd for at han skulle gå til retten for å få 50/50. Men om du tar den kampen nå så er barnet ditt så lite at det ikke er noe han vil få medhold i. I tillegg er ikke samarbeidet mellom mor og far optimalt, og far nekter å betale bidrag, samt at han bare jatter med på meklinger uten å gjøre endringer til sitt barns beste. Han vil ikke få medhold i 50/50 ordning, ikke minst også fordi han bor så langt unna deg som er barnets primære omsorgsperson og har vært det hele barnets liv. Om han ønsker å ta saken til retten så vil han tape. En advokat vil også fortelle ham dette før det blir noen sak ut av det. Det er viktig at du tar en slik kamp nå mens barnet er for lite til å forstå hva som skjer, etter min mening.

Så jeg er ikke i tvil om at jeg ville frigjort meg mer fra denne mannen, og da begynt med å la bidrag gå gjennom Nav. Han trenger ikke være enig i det, han har ingenting han skal ha sagt på akkurat det, det er din rett å kreve at bidrag ordnes gjennom Nav - og så må han forholde seg til Nav om han nekter å betale sin del av barnets utgifter. Han vil ikke betale bidrag fordi han sikkert mener han da betaler penger til deg, men det er jo ikke penger til deg, det er penger til barnet, det er bare hans del av det det koster å ha barn.

Så dokumenterer du all kommunikasjon med ham. Forsøk å gjøre alle avtaler med ham på sms eller mail slik at du har skriftlige beviser. Hver gang han dropper eller endrer samvære, dokumenter. Om barnets adferd endres etter samvær med far, dokumenter det. Spør barnehagen om barnet har endret adferd etter samvær med far. Skriv også ned alt som har skjedd siden dere flyttet fra hverandre, spesielt om du husker datoer også, men uansett, skriv ting ned. Skriv også ned slike ting som at han etter et halvt år fremdeles ikke har pakket opp lekene barnet har hos ham, bare det sier mye om hans omsorgsevner, eller omtanke for barnet.

Ikke la ham få fortsette å styre livet ditt!

 

Anonymkode: 6c1cb...63d

[Anonym bruker]

ser ikke problemet

Anonymkode: 5ffd3...cc0

[Anonym bruker]

Når mor vil samsove nesten til ungen går på ungdomsskolen er det halleluja, mens når far vil....

Anonymkode: ded3e...6c4