Er jeg sær? Trenger noen innspill:)

[Anonym bruker]

Hvor mye besøk synes dere er greit av foreldre/ svigerforeldre?

Vi er kommet i en litt vanskelig situasjon og jeg skjønner at jeg sikkert fremstår som egen og ufølsom, men jeg trenger å lufte frustrasjonen litt...

Min mann mistet moren sin for halvannet år siden ca. Selvfølgelig kjempetrist for alle. I tiden etterpå har vi forsøkt å ta oss av svigerfar så godt som mulig. Han trenger hjlp til deg meste. Alt fra å betale regninger til å vaske/ rengjøre. Vi har han også over på middag 4-5 ganger i uken, da han ikke er så flink på kjøkkenet og vi ikke vil at han skal være så mye alene. Men nå begynner jeg å bli lei.  Når han er hos oss er han mest "gjest " og min mann gjør alt for at han skal trives. Dersom han feks ikke liker så godt sausen, må jeg lage to. Salaten må i forskjellige skåler, siden han ikke liker alt som er i. Vi tilrettelegger mye mer enn det vi gjør for barna. I tillegg må vi alltid ha dessert fordi han liker noe søtt etter middagen.  Det er jeg som står for matlaging og opprydning etterpå, mens min mann drikker kaffe med sin far og de snakker om dagen som har vært... Vi har to barn i skolealder som trenger hjelp med lekser, fritidsaktiviteter og vennebesøk, i tillegg til en liten baby, så jeg synes faktisk ettermiddagene er hektiske nok som de er. 

Jeg føler jeg aldri får alenetid med mannen. Han inviterer svigerfar med på alt vi gjør sammen som familie også. Feks kino, bowling eller ut å spise.  Jeg føler at vi har fått en til i familien.. og jeg liker det egentlig ikke. Nå planlegger de sommerferien, og ser ut som han blir med da og å...

I dag ga jeg beskjed til mannen om at dersom svigerfar skulle komme på middag, så fikk de lage maten eller hjelpe med ungene for jeg hadde mye å ordne. Han ble lei seg og mente jeg var egoistisk. 

Er jeg vanskelig? Hvordan ville dere reagert? 

Svigerfar er kjempesnill så jeg får litt dårlig samvittighet for disse følelsene. Det er såklart han det er mest synd på som er alene. Og jeg kunne gjerne hatt jevnlig besøk av han. Jeg savner bare å gjøre ting uten han.

Mine foreldre bor på andre siden av landet, så de er naturlig nok lite på besøk. 

Alle innpill er velkomne

 

Anonymkode: ba69d...33b

[Anonym bruker]

Du er da virkelig ikke sær som har disse tankene, du blir jo nærmest utnyttet! Ikke at jeg tror det er noens mening å utnytte deg, men det er nå slik det har blitt.

Å snakke om svigerfars stadige tilstedeværelse blir kanskje sårt og får bare mannen din defensiv, men å legge fram krav til bidrag i den daglige driften er helt naturlig her.

Det høres ikke ut som om mannen din har søsken, ellers kunne vel de bidratt litt også?

Ferien må dere planlegge asap, og det er selvsagt ikke urimelig å ønske en ferie uten svigerfamilie. Kanskje dere kan planlegge noe med svigerfar også, men kjernefamilien  må få lov å bli prioritert.

Stå på ditt!

Anonymkode: df99a...8f0

[Anonym bruker]

Herregud, det er helt normalt å miste ektefellen sin uten å bli handikappet resten av livet. Han får lære seg å lage mat som alle andre. Mannen din får skjerpe seg og lære faren sin å betale regninger selv. Middag med dessert 4-5 g i uken?? Unnskyld meg? Nei herregud, så sykt! tror det holder fint med EN gang i uken. Høres jo nesten ut som at mannen din og faren din er to tenåringer som henger sammen etter skolen. Kast ut svigerfar.

Anonymkode: b67f7...6a9

[Anonym bruker]

Nei, jeg syns ikke du er sær. Faktisk syns jeg du har vært svært forståelsesfull. Det er jo naturlig å ønske alenetid som kjernefamilie/med mannen. Og ettermiddagene er jo som du sier travle nok.

Huff, vanskelig situasjon ettersom mannen din ikke forstår det. Har egentlig ingen råd, kun forståelse å komme med😊

Anonymkode: a46ea...a6a

[Anonym bruker]

Hadde vært for mye for meg også. Du er utrolig snill at du har gjørt det så lenge! Tror det er passe med besøk en gang I uka 

Anonymkode: 68877...d3c

[Anonym bruker]

Din mann har funnet seg den perfekte unnskyldning for å slippe unna sine plikter...

Å gjøre slik som dere har gjort i en periode hans mor gikk bort, det synes jeg er flott. Men jeg vil tro at det at far og sønn vil ha denne løsningen egentlig er et uttrykk for at de ikke forholder seg nok til/aksepterer fullt ut at moren er borte. Det er flott å søke hverandres selskap i sorg, men din mann gjør ikke sin far noen tjeneste når han fortsetter å opprettholde så hyppig kontakt og "skjemme bort" sin far. Hans far må også gå videre i sitt liv, det gjør han ikke nå, det er ingen grunn til at han skal måtte ta ansvar for eget liv når han får alt servert av dere.

Spesialbehandling slik du forteller om er på grensen til sykelig av en voksen mann, selv en mann i sorg. Å fortsette å støtte det er ikke å være snill, det er å være dumsnill og sabottere hans mulighet til å ta ansvar for  eget liv og komme seg videre.

Hvis faren er så svak, fysisk eller psykisk, at han ikke greier seg selv, da må dere koble inn kommunehelsetjenesten før dette ødelegger deres familie. Det er ikke realistisk at dere skal fortsette å varte opp din manns far på alle bauger og kanter. For din mann melder seg ut, og han forventer tydeligvis at du skal varte opp både ham og faren. Det at din mann blir så lei seg når du kommenterer dette tror jeg kommer av at han enda ikke har begynt å bearbeide morens dødsfall, i hvert fall ikke nok.

Jeg anbefaler deg å få mannen din med på familievernkontoret, for det er tydelig at dere ikke kommuniserer særlig bra nå. Jeg tror helt ærlig heller ikke at du alene vil få mannen din til å forstå, for det virker som om mannen din er for dypt inni sin egen sorgboble. Da kan det være bra å få hjelp av noen som kan se dere nøytralt fra utsiden.

Anonymkode: ed935...7c9

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Din mann har funnet seg den perfekte unnskyldning for å slippe unna sine plikter...

Å gjøre slik som dere har gjort i en periode hans mor gikk bort, det synes jeg er flott. Men jeg vil tro at det at far og sønn vil ha denne løsningen egentlig er et uttrykk for at de ikke forholder seg nok til/aksepterer fullt ut at moren er borte. Det er flott å søke hverandres selskap i sorg, men din mann gjør ikke sin far noen tjeneste når han fortsetter å opprettholde så hyppig kontakt og "skjemme bort" sin far. Hans far må også gå videre i sitt liv, det gjør han ikke nå, det er ingen grunn til at han skal måtte ta ansvar for eget liv når han får alt servert av dere.

Spesialbehandling slik du forteller om er på grensen til sykelig av en voksen mann, selv en mann i sorg. Å fortsette å støtte det er ikke å være snill, det er å være dumsnill og sabottere hans mulighet til å ta ansvar for  eget liv og komme seg videre.

Hvis faren er så svak, fysisk eller psykisk, at han ikke greier seg selv, da må dere koble inn kommunehelsetjenesten før dette ødelegger deres familie. Det er ikke realistisk at dere skal fortsette å varte opp din manns far på alle bauger og kanter. For din mann melder seg ut, og han forventer tydeligvis at du skal varte opp både ham og faren. Det at din mann blir så lei seg når du kommenterer dette tror jeg kommer av at han enda ikke har begynt å bearbeide morens dødsfall, i hvert fall ikke nok.

Jeg anbefaler deg å få mannen din med på familievernkontoret, for det er tydelig at dere ikke kommuniserer særlig bra nå. Jeg tror helt ærlig heller ikke at du alene vil få mannen din til å forstå, for det virker som om mannen din er for dypt inni sin egen sorgboble. Da kan det være bra å få hjelp av noen som kan se dere nøytralt fra utsiden.

Anonymkode: ed935...7c9

Postet litt raskt... På fvk kan din mann også bli mer oppmerksom på at han ikke bearbeider sin mors dødsfall på god nok måte, og også at dere ikke gjør hans far noen tjeneste slik dere holder på nå. Tvert om hindrer dere hans far fra å skape seg et nytt liv, dere gjør ham mer hjelpetrengende enn han trolig er.

Som sagt over også, hvis hans far er så dårlig så trenger han hjelp - hjemmehjelp/-sykepleie, kanskje en omsorgsbolig, verge mtp. økonomien, hjelp for sin psykiske helse, hjelp til å f.eks. komme seg til møter med jevngamle eller på andre aktiviteter.

Anonymkode: ed935...7c9

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode og støttende svar! Mannen er enebarn ja, så ansvaret faller kun på oss. 

Jeg har tenkt at det vil gå seg til når den verste sorgen hadde gitt seg. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg kan gå og vente på det lengre. Uff, ikke lett dette her. Er så vanskelig å snakke om uten å virke ufølsom. Svigerfar er som sagt en kjempe nill mann, og jeg hjelper han gjerne. Bare ikke hele tiden;)

Anonymkode: ba69d...33b

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for gode og støttende svar! Mannen er enebarn ja, så ansvaret faller kun på oss. 

Jeg har tenkt at det vil gå seg til når den verste sorgen hadde gitt seg. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg kan gå og vente på det lengre. Uff, ikke lett dette her. Er så vanskelig å snakke om uten å virke ufølsom. Svigerfar er som sagt en kjempe nill mann, og jeg hjelper han gjerne. Bare ikke hele tiden;)

Anonymkode: ba69d...33b

Er derfor jeg tror det er lurt å få mannen din med til familievernkontoret. Han kan på en måte trekke "du forstår ikke, du er ufølsom"-kortet hver gang du forsøker å ta det opp, og du risikerer å bli den han tar ut sorgen på, men da i sinne og distansering fra deg.

Om dere har hatt kontakt med prest etter hans mors dødsfall kan denne også være en som kan hjelpe mannen din til å forstå at han nå først og fremst har ansvar for å ta vare på familien sin (også faren, men ikke bare, faren må også få rom til å skape et nytt liv for seg selv), og at han ikke lenger kan kreve full oppvartning av deg og ikke yte selv.

Få hjelp, for det virker som din mann og faren nå er i ferd med å låse seg i et uheldig og ødeleggende mønster.

Anonymkode: ed935...7c9

[Anonym bruker]

Du må involvere svigerfar, bruk han til å hjelpe deg; be han dekke bordet, skifte bleier, hjelpe ungene med lekser, rydde. Han blir jo ikke mindre hjelpeløs av å sitte på stas hos deg å bli servert på et sølvfat. Gi klare beskjeder til både mannen din og svigerfar.. kaffeslabereas får de unne seg når de er ferdige med å rydde kjøkkenet! Ikke gjør deg selv til offer og slave! Sett krav! 

Anonymkode: bd97d...418

[Anonym bruker]

Hvis du synes det er greit at svigerfar er der så mange dager i uka, så ville jeg startet med å sette krav til at han deltar i hverdagslivet deres. Man kan ikke være fast gjest 5 dager i uka.  Svigerfar kan hjelpe med lekser mens du lager middag, eller omvendt. Det vil også gagne svigerfar å være til hjelp. 

 

Men det er selvfølgelig også helt i orden at du begrenser antall dager. Gjerne i tillegg til å gi ham noen ting han kan hjelpe med. 

Anonymkode: caee0...640

[Anonym bruker]

Aktiviser svigerfar. Begynn i det små: dekke bordet, skrelle poteter, rydde av bordet. Kutt ned på desserten! Bare si at dessertspisingen har sklidd ut, og med barn i huset kan dette kun skje på (velg en dag). Det er ikke synd på svigerfar om han ikke får dessert. 

Hele dette mønsteret virker så kjent. Det høres ut som mine besteforeldre. Bestemor stod på kjøkkenet og ordnet mat/kaffe/kaker og alt som hadde med hus og hjem å gjøre, mens bestefar satt i godstolen og underholdt gjestene. har sønnen din vært vitne til dette mønsteret kanskje? Slik at du og han har tatt over de gamle rollene til svigerforeldrene, og svigerfar går inn i gjesterollen? 

Prøv å snakk med ham. Personlig ville jeg blitt utrolig såret og fornærmet om han hadde kalt meg egoist etter å ha vært vertinne for de TO i halvannet år, måtte dra mer av lasset selv hjemme og faktisk åpnet hjemmet mitt 5-6 dager i uka for svigerfar som ikke hjelper til. Du har delvis mistet tilgang på egen kjernefamilie, måtte innta en ny rolle (omsorgsperson for svigerfar), kanskje sett på at mannen din tar en ny (og passiv) rolle ovenfor deg, men aktiv ovenfor far. Du må ta hensyn til en ekstra person i alle ferier. 

Det er kjempefint at dere har tatt dere av ham, og du er IKKE egoist!! Du har full rett til å mene noe om denne ordningen som mest sannsynlig "bare har blitt sånn". Du bor der og du har noe du skulle sagt om egne grenser og behov uten å få slengt dritt tilbake. 

Anonymkode: 2c4fc...9ec

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Min mann er enebarn og vinopplevelser noe av det samme da svigerfar døde. Svigermor ble helt  handlingslammet og måtte ha hjelp til «alt». I tillegg fikk vi forlik samvittighet for at hun var mye alene. 

Her må dere starte med å kutte ned på servicenivået! Det er ikke ufølsomt eller egoistisk. Han har vært gjest hos dere i 1,5 år og det er på tide at han lærer å ta ansvar selv. 

Hvis hannyrenger hjelp til rengjøring kan han enten søke om hjemmehjelp eller han kan leie inn rengjøringshjelp. 

Han bør lære seg enkel matlaging. Ellers er Fjordland faktisk et meget godt alternativ. 

Er han på middag hos dere så får han spise det som blir servert. Det er faktisk normal høflighet av voksne mennesker. Man trenger ikke lage egen saus eller salat til en voksen mann. Og dessert er forbeholdt helg (eller annen valgfri dag). Er han ikke fornøyd med dette kan han spise hjemme hos seg selv!

Det er et godt forlag å sette svigerfar i aktivitet. La han hente i barnehage/på SFO/på skole. La han følge på fritidsaktiviteter. La han dekke bord Og skrelle poteter til dere komner hjem. Send gan handleliste og be han gå på butikken. La han klippe gress og måke snø. Osv osv. 

La mannen ta ned barna til svigerfar framfor at svigerfar kommer til dere. Og oppmuntre svigerfar til egne aktiviteter. Har han feks venner eller interesser? Hva med en pensjonistforening, røde kors eller frivillighetssentralen? La han melde seg på turer med andre på samme alder. 

Hos oss ble det ingen endring før vi faktisk «avviste» svigermor. Vi sluttet feks å lage kaffe etter middag fordi vi ikke hadde tid til å sette oss ned. Vi skulle jo hjelpe til med lekser og følge på aktiviteter. Vi ba svigermor lage middagen fordi vi kom senere hjem fra jobb. Vi spurte om barna kunne komme til henne på ettermiddagen fordi vi skulle på foreldremøte etc. Etterhvert så hun selv at vi ikke hadde tid til henne hver ettermiddag......

 

Anonymkode: 93dfe...825

[Anonym bruker]

Mannen din er egoistisk. Greit å støtte den som er blitt alene, men han skal ikke gifte seg med faren for å erstatte mor. Du tar allerede hele byrden med ungene. Skal du ta matlaging, oppvasken og rydding også?

Nei, her må dere skjære ned! Inviter ham på middag i helgene enten lørdag eller søndag. Gjerne kombinert med én aktivitet, f eks søndagstur. (Mens du sover middag, så klart, og far+bestefar aktiviserer ungene ute!) 

Jeg mistet også mannen min for et år siden (i en ulykke) og både venner og familie har vært fantastiske mot meg. Men jeg spiser ikke borte 4 dager i uka for det, og ingen har gått inn for å prøve å dekke inn alle de timene som jeg ellers ville ha vært sammen med mannen. Det ville jo være sykt... livet skal gå videre, og hvis noen skal "erstatte" ektefellen må det jo i tilfelle være en evt ny ektefelle! Ikke resten av familien. Den etterlatte MÅ faktisk prøve seg på en hverdag på egen hånd. Hva hvis han lever i 20 år til? Skal deres parforhold bestå av tre voksne, hver dag i 20 år fra nå? 

Anonymkode: 56e03...288

[Yellow Brick Road]

Jeg vil ikke være med på å kalle verken mannen din eller svigerfar for egoistiske, sånn som noen gjør her.  Jeg vil heller kalle det en normal hjelpe-og-støtte-situasjon som dere (din mann) ikke har kommet ut av igjen. Ikke helt uvanlig det.  Nå gjelder det bare å finne en god måte å komme ut av det på igjen. Dere må rett og slett ta en god prat sammen om dette, ikke en bebreidende "Dette orker jeg ikke lenger"prat, men en prat om at det er på tide å gjøre en forandring, og forslå gjerne for din mann andre måter å hjelpe svigerfar på. Han har jo ikke en gang fått sjansen til å bli selvstendig å leve videre på egenhånd. Jeg vet ikke hvor gammel han er, men sjekk om hva slags tilbud som finnes for folk i hans aldersgruppe, hjelp ham gjerne på vei om det trengs. Kanskje kan han og mannen din begynne på noe sammen. Turistforeningene arrangerer ofte forskjellige småturer som er tilpasses forskjellige fysiske forutsetninger, kanskje han kan bli med å bidra i noen av ungenes fritidsaktiviteter, kan han og mannen begynne å gå tur en gang i uka og så ev gå hjem til svigerfar og lage mat sammen med ham? Snakk med mannen om at dette ikke bare handler om at du er sliten og lei av å ha svigerfar der bestandig, men at det ikke er bra verken for dere eller for svigerfar.

Si at du er glad for at han er så flink til å ta vare på faren sin og har sånn omsorg for ham, men at nå er det på tide med en forandring / på tide å bryte dette mønsteret. For alt dere vet, kan dette være slitsomt for svigerfar også, kanskje han har lyst til å gå videre med livet sitt, men føler at han må være hos dere fordi sønnen trenger ham? Si at dere synes det er hyggelig å være sammen med ham og at alltid er velkommen hos dere, men at det kan bli litt mye. Involver ham i arbeidet med mat og unger om han er der. 

Den store praten trenger kanskje ikke å komme med en gang. Jeg er for å være direkte, og hint er ikke min stil. Men det går an å prøve å få mannens tanker til å begynne å vri seg fra far-må-være-her-hver-dag, til egentlig-synes-jeg-det-blir-litt-mye-jeg-også. Begynn med noe sånn som at "Du, det er hyggelig at far er her og jeg setter pris på ham, men når mener jeg at snart på tide at vi hjelper han å komme seg videre i livet, hjelper ham ut for å treffe andre osv osv. Vi må etterhvert begynne å lage en plan for det sånn at han ikke føler at vi ikke vil ha ham her"

Skulle ha skrevet mer, men det rekker jeg ikke. 

[Anonym bruker]

Svigerfaren din kan ikke være gjest flere dager i uken.  Han trenger hjelp til selvhjelp. 

Hvis svigerfaren din ikke kan lage mat kan dere lære ham matlaging. Ingen kan forvente at du skal lage middag til ham 5 dager i uken. Gi beskjed til mannen din om at han kan lage middag (samt rydding før og etter måltid) sammen med faren, så kan du ta deg av barna i mellomtiden.  

Hvis svigerfaren din er oppegående kan f.eks. han og mannen din gå på trilletur med babyen mens du hjelpe de store med lekser.  Hvis svigerfaren din kan kjøre bil kan han kjøre barn til og fra trening mens du og mannen din gjør andre ting.  

Mannen din er fullstendig urimelig.  Han kan virkelig ikke forvente at du skal ta deg av tre barn alene mens han drikker kaffe med faren sin.  

Hvis svigerfaren din har OK økonomi kan han kanskje få til en fast ordning der han tar dere med ut på middag en dag i uken, eller i det minste tar med ett eller flere barn på kino e.l. av og til. 

Konklusjonen min er altså at dere bør stille opp for svigerfar.  Men på kjernefamiliens premisser.  Mannen din kan ikke overlate alt ansvar til deg mens han duller med faren.  Hvis svigerfaren din ønsker å være en ressurs for familien bør dere takke ja (da tenker jeg ikke økonomisk, men leksehjelp for barna, kjøring, turer på lekeplassen osv).  Hvis svigerfaren din virkelig ikke er i stand til å klare seg alene bør dere kople inn kommunen med tanke på hjemmehjelp osv.    

Anonymkode: f9e77...c55

[Anonym bruker]

Tusen takk for så gode og konstruktive svar!! Blir helt overveldet  over at dere orker å skrive så gode og lange svar!

Tror nok som flere har nevnt at noe av årsaken ligger i at svigermor alltid vartet opp og stelte i stand for gjestene sine. Svigerfar og noe har bok hatt litt eldre rollemønstre enn det jeg er vandt med... 

Jeg skjønner på en måte mannen godt. Tror han føler hn skylder moren dette. Og at det er hans måte å hedre henne på.

Jeg skjønner at jeg må ta et lite oppgjør med mennene snart. Før det ødelegger forholder mitt til både mannen og svigerfar;) Uff..  ikke lett det her. Jeg har aldri mistet noen som har vært så nær, så vet ikke hvir lang tid det tar å komme seg videre. Er så lett å trå feil når det kommer til andres sorg. 

Anonymkode: ba69d...33b

[Superdolly]

Det jeg synes er aller mest urimelig her, er at mannen bruker dette til å slippe å bidra i AS Familien de fleste av ukens dager. Og som om ikke det er nok, så blir han "lei seg" når du tar opp at han må stille opp. "Lei seg" for at han må stille opp for sine egne barn fordi du blir sliten av å ha alt ansvaret alene, inkludert ansvaret for å fore svigerfar (og tilpasse alt til hans ønsker).

Selvsagt sørger de, både mannen din og svigerfar. Men deres sorg sliter deg ut og går på bekostning av ditt forhold til svigerfar og ditt forhold til mannen din. Jeg hadde begynt med å ta opp dette med mannen, ikke nødvendigvis gått inn for å begrense antall besøk med en gang, men for å få mannen til å innse at han er nødt til å bidra.

Og så får jeg frysninger av å høre at du må lage to sauser og sortert salat fordi svigerfar "ikke liker". I min verden spiser man det man får når man er voksen.

Svigerfar må også begynne å snu litt på flisa og hjelpe til hvis det er slik at han nærmest skal flytte inn hos dere. Jeg hadde begynt, som noen foreslår, med å sette ham til å hjelpe ungene med lekser mens du og mannen lager middag. Jeg hadde også sagt fra om at hos oss setter alle inn etter seg i oppvaskmaskinen. (Det går fint an å si fra om slikt uten å være ufin og såre.)

Hvis mannen hadde "blitt lei seg" og ment at jeg "ikke forstår sorgen" ville jeg ganske enkelt spurt ham om han egentlig ønsker seg en skilsmisse på toppen av dette. For hans måte å sørge på sliter ut deg og dreper dine følelser for ham. Han melder seg ut av familien, og da kan han faktisk ikke regne med at familien er der så veldig mye lenger.

[Anonym bruker]

Din mann kan vel bli lei seg men det du kan påpeke er alt du gjør hver dag. Det handler ikke om å være overfølsom men at du naturlig nok blir sliten! 

Si til din mann alle oppgaver du har og spør han om ikke han har tenkt til å overta noen snart fordi det er for mye for deg. 

Anonymkode: 943ba...4a0

[Anonym bruker]

Blir ikke du lei deg av at mannen din nedprioriterer deg og ungene? Har du fortalt han det?

Jeg foreslår at mannen din i en overgangsperiode drar hjem til faren sin noen dager i uken for å lære han å lage mat og ta vare på seg selv.

Og så kan svigerfar komme på middag i helgene der din mann og svigerfar også er med på å lage mat, dekke på og ta oppvasken.

Anonymkode: 959f5...433