Same eller ikke same?

[Anonym bruker]

Jeg kommer fra ett av nordfylkene. Helt fra jeg var lita har jeg vært veldig fasinert av samisk kultur og folk. Siden jeg er fra nord er vel det kanskje ganske naturlig. Jeg hadde et nært forhold til mine besteforeldre som var svært negativ til samer og deres kultur. De snakket negativt om de og var "strenge" mot de, noe de nok var opplært til i fornorskelses prosessen. Min bestemor snakket bare samisk hjemme med sin mor og far, men aldri utenfor husets fire vegger da det ble sett ned på fra lokalmiljøet rundt de (fornorskelsesprosessen). Hennes besteforeldre var sjøsamer og hennes mor (i følge folketellinger).

Jeg synes det er synd at min familie har mistet sin samiske identitet. Når man ser på bilder og ser nærmere på slekten ser man i aller høyeste grad at det er samiske trekk i ansikt. Men slekten har helt mistet forbindelsen med det samiske. Jeg hadde hatt lyst å "plukke opp" den tråden igjen i familien. Mine besteforeldre er sterkt i mot dette, men det kommer nok mye av miljøet de er vokst opp med og i. Det jeg er mest "redd" for er at de som er samiske i dag ikke vil "like" og ikke anerkjenner oss som samiske. At vi blir sett på som "wannabe" samer om dere skjønner? Har ikke lyst å tråkke besteforeldre og andre på tærne.

Jeg kunne tenke meg å melde meg inn i samemantallet og ha ei kofte. På sikt har jeg lyst å lære meg samisk (men det er et komplisert språk). 

Hva tror dere? Go for it eller bare la det ligge og bare fortsatt være en nysgjerrig nordmann? 

Anonymkode: affe8...bc7

[Anonym bruker]

Det synes jeg høres ut som en veldig fin og sunn tilnærming til egne røtter. Vær lyttende og interessert og lærende, og så må du nok leve med at det ikke endrer seg i den eldre delen av slekta, men det er godt for deg og de som kommer etter deg å få en fullere fortid, uten fortielser.

Anonymkode: 0e143...c7b

[Anonym bruker]

Vel... det et flere samer i Oslo enn i de nordlige strøk...

Men holder det ikke å studere den samiske kulturen da? Lære om den og forstå den? Jeg hadde ikke meldt meg inn i noe sånt selv om det finnes samer blant mine forfedre også. 

Anonymkode: e7286...d3d

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kommer fra ett av nordfylkene. Helt fra jeg var lita har jeg vært veldig fasinert av samisk kultur og folk. Siden jeg er fra nord er vel det kanskje ganske naturlig. Jeg hadde et nært forhold til mine besteforeldre som var svært negativ til samer og deres kultur. De snakket negativt om de og var "strenge" mot de, noe de nok var opplært til i fornorskelses prosessen. Min bestemor snakket bare samisk hjemme med sin mor og far, men aldri utenfor husets fire vegger da det ble sett ned på fra lokalmiljøet rundt de (fornorskelsesprosessen). Hennes besteforeldre var sjøsamer og hennes mor (i følge folketellinger).

Jeg synes det er synd at min familie har mistet sin samiske identitet. Når man ser på bilder og ser nærmere på slekten ser man i aller høyeste grad at det er samiske trekk i ansikt. Men slekten har helt mistet forbindelsen med det samiske. Jeg hadde hatt lyst å "plukke opp" den tråden igjen i familien. Mine besteforeldre er sterkt i mot dette, men det kommer nok mye av miljøet de er vokst opp med og i. Det jeg er mest "redd" for er at de som er samiske i dag ikke vil "like" og ikke anerkjenner oss som samiske. At vi blir sett på som "wannabe" samer om dere skjønner? Har ikke lyst å tråkke besteforeldre og andre på tærne.

Jeg kunne tenke meg å melde meg inn i samemantallet og ha ei kofte. På sikt har jeg lyst å lære meg samisk (men det er et komplisert språk). 

Hva tror dere? Go for it eller bare la det ligge og bare fortsatt være en nysgjerrig nordmann? 

Anonymkode: affe8...bc7

Go for it. 

Hvis dine besteforeldre eller oldeforeldre hadde samisk som hjemmespråk, kan du skrive deg inn i manntallet.

Anonymkode: 2f2cb...029

[Anonym bruker]

Jeg er ikke samisk, men hadde jeg hatt din bakgrunn ville jeg gjort som du nå tenker, HI.

Jeg tenker det er viktig for den samiske kulturen. Du kommer jo med riktig holdning. Du er interessert i din historie og din families bakgrunn, du er ydmyk, du ønsker å lære og du ønsker tilknytningen til det som også er en del av din arv.

Hva slektningene mener trenger du ikke bry deg særlig om. De har tatt sine valg som er influert av tiden de vokste opp, hvor mange av dem ble innprentet at det var skambelagt å være same. At de da kanskje sliter med å skulle forholde seg til det er noe du kan vise forståelse for. Men kanskje kan du også komme til å få dem til å føle mer stolthet rundt sin familiehistorie og -arv, ved at du som en yngre generasjon viser interesse og stolthet om bakgrunnen.

Hadde jeg vært deg ville jeg dukket litt ned i slektsforskning og også sett om det er sjøsamer du kanskje er i slekt med, eller andre, som du kan få kontakt med og som kanskje er villig til å lære deg mer om kulturen og språket.

Vær stolt av din bakgrunn!

Anonymkode: feb4e...ff0

[Anonym bruker]

Absolutt go for it !😃

Jeg var i en lignende situasjon. Om det å høre til.

Jeg døpte meg samtidig som sønnen min. Noen himla med øynene, men de fleste syns det var fint. Uansett, så var det viktig for meg å døpe meg. Har følt på det siden jeg var liten. Nå føler jeg meg hel😊så kjør på 😃❤

Anonymkode: 1fc9d...b7a

[Anonym bruker]

Go for it.

Anonymkode: 3a836...3b3