Flere som har barn med menn som er emosjonelt umodne/skadet?

[Anonym bruker]

Jeg vet veldig godt at jeg aldri burde lagd barn med denne mannen, men jeg får ikke gjort noe med det nå, og må prøve å leve med det, for min egen del, og samtidig være en trygg og stabil voksenperson for barnet mitt. 

Vi bor ikke sammen lengre, på grunn av vold mot meg. Barnet er 5 år, bor 50/50, noe jeg selvfølgelig vet ikke burde vært sånn, men fordi far er økonomisk sterk, og i tillegg svært overbevisende overfor «øvrigheta», ga jeg meg før vi kom til rettsak. 

Han er, heldigvis, svært tilstedeværende for barnet vårt, rent fysisk. Han er flink til å finne på morsomme aktiviteter, og han viser stor glede ved å være sammen med barnet. Dette er egenskaper jeg klamrer meg til, og håper at skal oppveie for hans begrensede evne til å være til stede mentalt. Han kommer selv fra en skadet familie, med fysisk og psykisk vold og vanskjøtsel, og dette kommer dessverre til syne i hans oppdragelse og emosjonelle evner.

Han setter få eller ingen grenser, hvis barnet feks ikke vil avbryte aktiviteter for å legge seg, kan han forklare altfor sen leggetid med «men han ville jo fortsette, han ville ikke legge seg». Barnet får gaver og ting flere ganger i løpet av uka, fordi «han ønsker seg det jo». Mange slike eksempler.

Far setter også barnet i situasjoner som barnet ikke er mentalt modent nok for, fordi han selv ikke skjønner at barnet kan bli redd, utrygg eller trenge en trygg voksen. Far forklarer dette med at han er sikker på at barnet aldri blir redd, «han er jo så tøff».

Det verste syns jeg er fars manglende evne til å sette barnets følelser foran sine egne. Ved flere anledninger har de ringt meg med video hvor far gråter og ber meg om å bli med på aktiviteter som han vil ha meg med på(han vil at vi skal «bli en familie igjen») og barnet tydelig er redd og ukomfortabel i bakgrunnen. «Mamma, få han til å slutte» og så videre.

Barnet snakker en del om at han syns det er leit at mamma og pappa er alene når barnet er hos den andre. Jeg forsøker å trygge barnet på at både mamma og pappa har det fint, har venner og ikke føler seg alene. Når barnet snakker til far om dette, faller far helt sammen, begynner å gråte og sier ting som «jeg skjønner at du syns det er leit, det gjør jeg og, jeg kunne også ønske at vi bodde sammen som en familie og at ingen er alene». 

Det er mange slike eksempler, og det er vanskelig å gjengi dem og «sette han fast» på det, fordi han selv har blitt behandlet sånn av sine foreldre og ikke forstår at dette er skadelig. Så det har både jeg og familievernkontoret gitt opp. Men jeg vil gjerne høre fra andre som har vært eller er i denne situasjonen, kan dere dele erfaringer? Hvordan var det når barnet ble større? Var/er dere åpne til barnet på at dere ser fars mangler? Jeg gjør det ikke enda, vil ikke påføre barnet noe av mine negative følelser, men samtidig tenker jeg at det etterhvert vil være viktig for barnet å bli bekreftet på at pappa faktisk gjør ting som ikke er bra for barnet. 

Og hvordan opplever dere at barnet deres har det med dette? Jeg blir innimellom forferdelig redd for at dette skal gjøre uopprettelig skade. 

Anonymkode: 346fa...f05

[Anonym bruker]

Her ville jeg tatt kontakt med barnevernet og forklart situasjonen og meldt bekymring for samvær med far. Så kan de se på det, og enten hjelpe litt eller begrense samværene...

 

Skjønner bekymringen og at dette er vanskelig for deg....

Anonymkode: 78ad3...5f7

[Anonym bruker]

Dette er BV-materiale. Han trenger rådgivning. Og samværet bør begrenses. 

Det han driver med kalles "rollereversering", der barnet får en voksenrolle (barnet må trøste, må vise seg voksnere enn han er, får mer makt og ansvar enn han skal ha) og dette er skadelig for utviklingen. 

Anonymkode: d5c3d...a66

[Anonym bruker]

Takk for svar. Og takk for at dere bekrefter bekymringene mine. 

Jeg har tenkt tanken på å melde. Er det noen som vet hvordan barnevernet vil stille seg til en slik melding fra tidligere partner? Hva er gangen i dette? 

Og hvordan kan barnevernet hjelpe han? Han vil jo ikke innrømme disse tingene selv, han mener jo at han gjør rett... 

Anonymkode: 346fa...f05

[Anonym bruker]

Ville prøvd familievernkontor og foreldresamarbeid før bv

Anonymkode: dd618...3cb