Jagt på farsfigur.

[Anonym bruker]

Jeg mistet min far da jeg var veldig liten.

Ikke liten nok til å ikke forstå begrepet "pappa". Jeg husker at jeg alltid så etter en farsfigur. Min onkel tok på seg en stor del ansvar der, det skal han ha. Men jeg lette etter en farsfigur, en lærer, en far av ei venninne, en far i korpset. Jeg søkte oppmerksomhet av menn. 

Mange av de jeg søkte oppmerksomhet fra tok ansvar, de forsto at jeg savnet pappa og lette etter en farsfigur. De ble en reservepappa rør meg og gjennom dem har jeg lært hva en pappa er. Jeg innser i voksen alder at dette kunne ha gått veldig, veldig galt. En ti år gammel jente desperat etter en farsfigur, jeg hadde vært det perfekte overgreps offeret. Det skjedde heldigvis ikke. 

Anonymkode: 698c8...75a

[sug lut]

Men så godt at du møtte gode trygge voksne.  

[Anonym bruker]

JaKt, med k.

 

Og fint med fine voksne. 

 

Tror ikke det eksisterer statistikk som peker på at barn uten farsfigur er en høyere andel av overgrepsoffer enn dem med, om det er det du sikter til. 

Anonymkode: a955f...d16

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

JaKt, med k.

 

Og fint med fine voksne. 

 

Tror ikke det eksisterer statistikk som peker på at barn uten farsfigur er en høyere andel av overgrepsoffer enn dem med, om det er det du sikter til. 

Anonymkode: a955f...d16

Takk. Jeg synes at det så litt rart ut med jagt, og ja det skulle være jakt!

Det jeg prøver å formidle er at jeg var litt desperat etter oppmerksomhet fra menn. Jeg ville jo bare finne en ny farsfigur, eller en ny pappa. Alle menn som gav meg oppmerksomhet ble min beste venn. Heldigvis skjedde det ikke noe, de var menn! 

Anonymkode: 698c8...75a